Mye av aktiviteten i norsk og internasjonalt næringsliv har stanset helt opp som følge av koronaviruset. Det får naturligvis følger for vår privatøkonomi, på flere ulike måter.
– I dag kommer den norske regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Det er helt nødvendig, uttalte statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse 12. mars.
– Grepene vi nå tar vil oppleves som en belastning for mange, og de vil få store konsekvenser i det norske samfunnet. Men dette er dugnad som vi er nødt til å ta i fellesskap og på vegne av fellesskapet, la helse- og omsorgsminister Bent Høie til.
Tiltakene gikk blant annet ut på å stenge barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner.
Det ble dessuten forbud mot kultur- og idrettsarrangementer. Treningssentre, svømmehaller, restauranter og puber ble også stengt, samt at fly ble satt på bakken og hele turistnæringen ble lagt brakk.
Tirsdag 7. april meldte regjeringen at vi foreløpig har fått kontroll på viruset, og at vi dermed kan åpne opp samfunnet litt etter litt.
Dette skal imidlertid skje kontrollert og over tid, og innebærer blant annet at barnehagene åpnes mellom 20. og 27. april og at 1. til 4. trinn på grunnskolen og SFO gjenåpnes fra 27. april.
I løpet av inneværende måned skal dessuten frisører og andre virksomheter med en-til-en-kontakt få gjenoppta sin virksomhet, gitt at de følger krav om smitteverntiltak.
Les også: Skattekalender for 2020: Her er de viktigste datoene
Mange har blitt permitterte eller arbeidsledige
Selv om hverdagen nå gradvis vil normaliseres, har alle tiltakene satt sine spor.
Per 7. april var 304.000 personer registrert som arbeidssøkere på tiltak eller helt ledige hos Nav. Det utgjør 10,8 prosent av arbeidsstyrken.
I tillegg var 129.000 personer registrert som delvis ledige arbeidssøkere. Totalt var dermed 15,4 prosent av arbeidsstyrken registrert som arbeidssøkere.
Norge har ikke hatt tilsvarende høye tall siden 2. verdenskrig, ifølge Nav.
Sigrun Vågeng. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ ASD
– Den siste uken har antallet arbeidssøkere hos Nav økt med ytterligere 21.000 personer. Totalt er dermed 433.000 personer registrert som helt ledige, delvis ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Åtte av ti nye arbeidssøkere den siste uken oppgir permittering som årsak til at de må melde seg hos Nav, uttaler arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en kommentar til tallene.
Arbeidsledigheten er høyest innen reiseliv og transport, hvor 26,9 prosent av arbeidsstyrken er registrert som helt ledige. Deretter følger ledere og butikk- og salgsarbeid, med henholdsvis 16,8 prosent og 16,7 prosent.
Arbeidsledigheten er høyest blant kvinner i aldersgruppen 20-24 år, hvor 17,3 prosent av arbeidsstyrken er registrert som helt ledig. Deretter følger menn i samme aldersgruppe, med 16,2 prosent.
På nettsidene til Nav går det frem hvilke rettigheter du har om du for eksempel er permittert, blitt arbeidsledig eller må være hjemme med barn.
Les også: Pensjonsekspert mener at en halv million pensjonister er ført bak lyset av Nav
Lønnsoppgjørene er utsatt
I tillegg til at mange får redusert sin inntekt som følge av at de går over på dagpenger, kan dessuten årets lønnsoppgjør bli magrere enn tidligere anslått.
Før koronakrisen slo til la nemlig Norges Bank til grunn en lønnsvekst i Norge på 3,2 prosent i sine prognoser.
I statsbudsjettet for 2020 var anslaget for årslønnsveksten på hele 3,6 prosent.
Annonse:
Nå tviler vel de fleste på at årets lønnsoppgjør vil havne i nærheten av dette, med det inntektsbortfallet mange bransjer nå opplever.
Ettersom det ennå er for tidlig å fastslå hvor store konsekvensene koronaviruset vil få for norsk industri og næringsliv, er vårens lønnsoppgjør i både privat og offentlig sektor utsatt til etter sommeren.
Fasiten kommer først da.
Les også: Mange bør nå endre skattekortet sitt
Boliglånsrentene er betydelig lavere
Norges Bank var raskt ute med å tilpasse rentenivået til den nye økonomiske situasjonen.
Styringsrenten ble først satt ned med 0,5 prosentpoeng, fra 1,5 til 1,0 prosent, den 13. mars. Deretter ble den satt ned ytterligere 0,75 prosentpoeng til 0,25 prosent syv dager senere.
Bankene fulgte deretter kort tid etter med å varsle rentenedsettelser på både nye og eksisterende lån.
Boliglånsrentene er nå satt ned med rundt 0,85 prosentpoeng i de fleste banker, og i noen banker med mer. De beste boliglånsrentene ligger per tiden et godt stykke under 2,00 prosent.
Mange banker tilbyr i tillegg avdragsfrihet til kunder som trenger det i en periode.
Les også: Vanskelig å sette utlånsrentene
Boligprisene ikke veldig berørt, ennå i hvert fall
Nordmenn flest har størstedelen av sin formue bundet opp i bolig, og utviklingen i boligprisene har derfor mye å si for vår privatøkonomi.
Fredag 3. april la Eiendom Norge frem tall som viste at boligprisene i Norge falt med 1,4 prosent i mars.
Det betyr at prisene nå er 1,5 prosent høyere enn for ett år siden.
Henning Lauridsen, adm. dir. i Eiendom Norge. Foto: Eiendom Norge
– Korona-utbruddet har påvirket boligprisene og transaksjonsvolumet i boligmarkedet i mars, men fallet i prisene og volumet er mindre enn man kunne vente gitt de drastiske tiltakene mot å begrense smitten, uttalte administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge i en pressemelding, og la til:
– Vi forventer at transaksjonsvolumet vil stabilisere seg fremover. Normalt ville boligmarkedet gått inn i en dvale nå til over påske, men det er satt opp mange visninger inn i påsken, noe som gjør at vi forventer større aktivitet i påskeuken enn normalt.
Det som kan påvirke boligprisene negativt fremover er hvis arbeidsledigheten øker eller blir vedvarende høy over tid, hvis mange velger å selge sine boliger før de kjøper en ny, hvis bankene strammer inn mulighetene for lånefinansiering og/eller hvis vi får kraftige børsfall.
Det som kan trekke i motsatt retning er lavere boliglånsrenter og hvis vi eventuelt får mindre igangsetting av nye boligprosjekter.
Interesseorganisasjonen NHO har utarbeidet prognoser som viser at boligprisene vil falle med åtte prosent i år, og fire prosent neste år, skriver Dagens Næringsliv.
Les også: Boligselger må trolig punge ut 100.000 kroner etter å ha oppgitt for lavt strømforbruk
Svakere krone gir dyrere import, men reduserer tapene i utenlandske aksjefond
På grunn av kraftig fall i oljeprisen og uro i de internasjonale finansmarkedene, har kronekursen gått fra å være svak til å bli enda svakere de siste ukene.
«Valutakursen påvirker et lands økonomi på mange måter. Den påvirker blant annet etterspørselen etter norske varer og tjenester, avkastningen på finansielle plasseringer i Norge kontra i utlandet og prisutviklingen innenlands gjennom prisene på importvarer. Fordi norsk økonomi er liten og sterkt eksponert mot utlandet, har valutakursen relativt stor betydning for den økonomiske utviklingen», står det i et notat fra Norges Bank.
I og med at kronen er svak målt mot andre valutaer, blir importerte varer isolert sett dyrere. Eksportbedriftene tjener dog mer penger på å selge utenlands, noe som igjen kan påvirke lønningene til de ansatte positivt.
I tillegg har du kanskje lagt merke til at dine utenlandske rente- og aksjefond ikke har falt i like stor grad som de norske?
Det som er felles for fond som investerer i utenlandske verdipapirer er nemlig at avkastningen ikke bare avhenger av hvordan det går med aksjene eller rentene i seg selv, men også hvordan vekslingskursen til norske kroner utvikler seg.
Valutasvingninger har lite å si med et evighetsperspektiv på investeringene, men hvis du går med tanker om å selge de nærmeste årene, kan de få store konsekvenser.
Dersom kronen styrker seg mye fremover, vil det slå negativt ut på avkastningen i dine utenlandske fond.
Vurder derfor om du vil skifte til et fond med valutasikring. Spesielt viktig er det for rentefond, som du i utgangspunktet har investert i på grunn av et ønske om lav risiko.
Les også: Historisk svak krone kan få store konsekvenser for fondssparere
Billigere drivstoff
Det er mange år siden prisen på bensin og diesel var så lav som det vi ser nå.
I løpet av de siste ukene har det ikke vært uvanlig å se bensinstasjoner som selger drivstoff til priser helt nede på ti-tallet.
Pressetalsmann Knut hansen i Circle K Norge. Foto: Circle K Norge AS
– Årsaken til de lave prisene er todelt; tøff konkurranse lokalt kombinert med at de veiledende prisene på bensin og diesel er lave som følge av fallende og lave kostpriser enn tidligere, sier Knut Hilmar Hansen, kommunikasjonsjef i Circle K, til Pengenytt.
– Vår veiledende pris har siden 27. februar falt med to kroner literen på bensin og 1,20 kr/liter på diesel. Det er lenge siden vi har opplevd et så stort prisfall i veiledende pris, jeg kan ikke huske et like kraftig prisfall i nyere tid, legger han til.
Bensin- og dieselprisen har dessuten blitt nesten helt lik.
– Det skyldes at bensin hovedsakelig blir brukt i forbindelse med persontransport og diesel blir hovedsakelig blir brukt i forbindelse med varetransport, oppvarming og båter. Koronaviruset har først og fremst påvirket persontransporten og derfor er etterspørselen mye lavere etter bensin enn etter diesel, som har ført til at bensinprisen har falt mer enn dieselprisen og at de nå er nesten helt like, sier Sigrid Louise G. Philippart, strategi- og kommunikasjonsjef i St1 Norge.
Les også: Dette er de beste «bensinkortene» å bruke i Norge og utlandet
Vi bruker mindre penger
De fleste butikker oppfordrer oss nå til å betale med kort i stedet for kontanter for å redusere smittespredningen, noe som isolert sett skulle bidratt til økt kortbruk.
Nå melder imidlertid Nets at nordmenns bruk av bankkort har falt markant etter at Norge stengte ned i midten av forrige måned.
Mens antallet korttransaksjoner falt med 24 prosent i mars, sammenlignet med samme måned i fjor, falt den totale handelen av varer og tjenester med 14,4 prosent, fra 54 til 46 milliarder kroner.
– Månedstallene er kraftig preget av Covid-19, som endret kjøpsadferden i Norge markant. Gjennomsnittsbeløpet per transaksjon steg. Det skyldes antagelig at vi holdt oss mer hjemme og handlet sjeldnere. Pandemien har forsterket den digitaliseringstendensen vi allerede så i perioden før krisen, uttaler sjef for data og analyse i Nets, Per Harald Strøm.
Over halvparten av alle transaksjoner med kort var kontaktløse i mars.
Oppgjøret for samlet kortbruk inneholder kjøp med BankAxept og internasjonale kort i Norge, herunder elektroniske gavekort brukt i norske betalingsterminaler. Også handel på nettet, eller via mobil, for en del norske nettbutikker, er inkludert i tallmaterialet.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Skatteetaten advarer mot å gå i den klassiske skattemeldingsfellen
Dette må gifte, samboere og småbarnsforeldre sjekke i skattemeldingen
Dette avgjør om det er lønnsomt å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år eller ikke
