Skatteetaten tror at minst 22.000 nordmenn ikke oppga kryptovaluta på skattemeldingen

Mange kan nå forvente seg å få straffeskatt etter at de unnlot å oppgi formue i og/eller gevinster fra kryptovaluta i skattemeldingen. Bilde: Dummy av fjorårets skattemelding.

Rundt 8000 nordmenn innrapporterte formue i og/eller inntekter fra kryptovaluta på skattemeldingen for 2017. Skatteetaten tror det er store mørketall.

Annonse:


Nordmenn rapporterte at de hadde en samlet formue i kryptovaluta på drøye fem milliarder kroner ved nyttår, viser ferske tall fra Skatteetaten. 

I skattemeldingen for 2017 ble det samtidig oppgitt gevinster fra slike uregulerte valutaer på rundt én milliard kroner.

Til sammenligning ble det året før bare meldt fra om 125 millioner kroner i formue og 16 millioner i realiserte inntekter.

Selv om økningen har vært formidabel, viste en spørreundersøkelse utført av Norstat på oppdrag for Menon Economics tidligere i år at nesten 200.000 nordmenn eide bitcoin eller andre virtuelle valutaer ved inngangen til dette året.

Skatteetaten opplyser i dag at de sitter på opplysninger fra forskjellige kilder om at minst 30.000 nordmenn har formue eller inntekt i kryptovaluta, altså minst 22.000 flere enn de som har rapportert inn selv.

Skattedirektør Hans Christian Holte. Foto: Skatteetaten

– Det er snakk om betydelige summer og en stor vekst. Formue og inntekter i kryptovaluta har fått betydning for skatteinngangen i Norge. Derfor følger vi med på dette området, sier skattedirektør Hans Christian Holte i en uttalelse.

– Vi antar at det finnes flere store kryptoformuer som ikke er oppgitt til beskatning, legger han til.

Les også: Historisk svak krone kan få store konsekvenser for fondssparingen din

Regner med å finne enda flere skattesnytere

Holte tror likevel flertallet av de som ikke har innrapportert kryptovaluta har mindre beløp, kanskje anskaffet mer av nysgjerrighet enn for å spekulere i det som en investering.

Skattedirektøren minner om at de små summene uansett skal rapporteres inn.

Skatteetaten mener å se en trend der flere bare har rapportert kryptovaluta som formue, selv om de har handlet mellom forskjellige typer kryptovaluta i løpet av 2017.

Da skal hvert salg behandles som en realisasjon og gevinst/tap skal rapporteres som skattepliktig inntekt/fradrag.

Holte har dessuten tro på å finne enda flere investorer som ikke har vært helt ærlige da de leverte skattemeldingen for fjoråret.

– Selv om vi foreløpig ser spor av 30.000 nordmenn som har kryptovaluta, så samarbeider vi både med nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer for ytterligere identifisering av investorer. Skatteetaten har fulgt med på kryptovaluta siden 2011, og vi har økende kompetanse på området. Vi benytter oss også av ekstern kompetanse, både i privat sektor og andre statlige organer, sier Hans Christian Holte.

Les også: Tjente millioner av kroner på bitcoin, men hadde null formue og knapt noen inntekt på ligningen

Sover du dårlig om natten? Det trenger ikke være for sent å rette opp

Du er selv ansvarlig for å fastsette grunnlaget for skatten din.

Det betyr at det er du som må sørge for at alle opplysningene som er oppgitt er riktige, og at ikke noe er utelatt.

Hvis du i etterkant av innleveringsfristen den 30. april oppdager feil eller mangler i opplysningene, må du korrigere skattemeldingen.

– Hvis man oppdager i etterkant at det var feil eller mangler i skattemeldingen kan man i de fleste tilfeller ordne opp i dette selv ved å levere enn ny skattemelding med riktige og fullstendige opplysninger. Unnlatelse av å gi pliktige opplysninger eller gi uriktige eller ufullstendige opplysninger kan medføre tilleggsskatt, skrev seksjonssjef Astrid M. Dugstad Tveter i Skatteetaten i en epost til Pengenytt for noen uker siden.

Du kan korrigere skattemeldingen inntil tre år etter innleveringsfristen.

Dersom du frivillig retter tidligere opplysninger, vil du ikke bli ilagt tilleggsskatt, med mindre Skatteetaten har satt i verk kontrolltiltak eller fått opplysningene fra andre før dette.

Tilleggsskatten er i utgangspunktet på 20 prosent av den skattemessige fordelen, men kan bli opptil 60 prosent i svært grove tilfeller, ifølge Skatteetaten.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

338.000 har allerede åpnet aksjesparekonto. Forventer et rush de neste månedene

Ferske tall viser at over en tredjedel av oss sparer i aksjefond

Stor oversikt: Dette er de billigste indeksfondene

Glem forbrukslån! Du kan låne gratis av staten

Valutafelle som koster nordmenn én milliard kroner i året skal nå fjernes

annonse