Mange kan redusere både formue- og eiendomsskatt ved å sjekke post 4.3.2 i skattemeldingen

Du kan spare mye skatt ved å sjekke at formuesverdien på boligen ikke er satt for høyt. Bildet viser boliger i Leiv Eirikssons vei på Lade i Trondheim, med skattemeldingens post 4.3.2 innfelt. Foto: Kent Øksnes/ Pengenytt

Boligeiere kan spare store beløp i både formue- og eiendomsskatt ved å kontrollere formuesverdien på boligen. Verdien på hver sjette bolig kan nemlig være stipulert for høyt.

Dersom du eide én eller flere boliger ved nyttår, skal beregnet verdi på denne eller disse stå oppført i post 4.3.2 i skattemeldingen.

Vær imidlertid klar over at boligverdien oppgitt i skattemeldingen kun er en estimert markedsverdi.

Dette estimatet beregnes ved å benytte en modell fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som tar utgangspunkt i informasjon om boligtype, boligens beliggenhet, størrelse og byggeår.

Ved å se på prisene for omsatte boliger i en bestemt tidsperiode, beregnes så verdien på din bolig.

Modellen fanger imidlertid ikke opp alle forhold som kan påvirke prisen på boligen, som for eksempel standard, utsikt og støy.

Den beregnede markedsverdien vil derfor ikke alltid samsvare med faktisk markedsverdi.

Les også: Skattekalender for 2019: Her er alle de viktigste datoene

Annonse:


Hver sjette bolig kan ha for høy verdi

SSB anslo tidligere i år at 25 prosent av de beregnede markedsverdiene kan ha et avvik på mer enn 20 prosent av de faktiske prisene, uten å oppgi hvor stor andel av dette som er over- og undervurdert.

I 2014 utarbeidet imidlertid byrået en rapport som antydet at hele 17 prosent (én sjettedel) av norske boliger kunne få et for høyt anslag på boligens verdi ved bruk av modellen.

I og med at det finnes nesten 2,6 millioner boliger i Norge i dag, så betyr det at opp mot 650.000 boliger kan avvike fra faktisk pris i skattemeldingen og at 440.000 av disse kan være verdsatt for høyt.

Det er derfor god grunn til å mistenke feil i post 4.3.2, og eventuelt sørge for å få det rettet.

I tillegg til at boligverdien er utgangspunkt for beregning av formuesskatt, brukes den også til å fastsette hvor mye eiendomsskatt du må betale i mange kommuner.

Les også: Dette er de viktigste endringene i årets skattemelding

Skattebetalerforeningen: – Mye å hente

Stig Flesland i Skattebetalerforeningen. Foto: Bo Mathisen

– Det alle bør vite er at det som står i denne posten brukes til å fastsette eiendomsskatten i en rekke kommuner, og dersom formuesverdien i skattemeldingen er for høy, så betaler du også mer i eiendomsskatt enn du skal. Videre er det mange som årlig betaler formuesskatt. Er formuesverdien for høy, slår dette ut også når det gjelder formuesskatten, forklarer Stig Flesland i Skattebetalerforeningen til Pengenytt.

Formuesverdien, eller den skattemessige verdien til primærboligen, skal settes til 25 prosent av markedsverdien.

For sekundærboliger, det vil si boliger som ikke kan karakteriseres som primærbolig eller fritidseiendom, skal formuesverdien settes til 90 prosent av markedsverdien.

På spørsmål om foreningen får mange spørsmål om dette før leveringsfristen, svarer han følgende:

– Vi får antageligvis altfor få spørsmål om formuesverdi på boliger, og legger til:

– Det er etter vår mening svært mye å hente på å sjekke denne posten. Tall fra SSB tyder nemlig på at så mange som hver sjette huseier har en formuesverdi som er så høy at de risikerer å betale for mye i skatt.

– Grunnen til at det stilles for få spørsmål kan være at mange ikke tenker at det angår dem eller at posten er litt «bortgjemt» og dermed vanskeligere å kontrollere.

Les også: Slik fikser du skatten på aksjer og fond

Dette må du kontrollere

– Hvordan skal vi gå frem om vi mener formuesverdien på boligen er for høy?

– Det første du bør sjekke er om tallene til Skatteetaten stemmer. Den har lagt inn nøkkelinformasjon om boligen i skattemeldingen. Der står det oppført eierandel, boligtype, byggeår, boligareal og om boligen er primærbolig eller sekundærbolig. Stemmer ikke disse opplysningene, må du endre dem, svarer Flesland.

– Deretter bør du vurdere om den beregnede formuesverdien er riktig. Har du for eksempel en nyere takst i forbindelse med refinansiering eller lignende som gir et helt annet svar enn i skattemeldingen? Eller har naboen solgt for et beløp som er langt lavere enn det din bolig står oppført til – og boligene er like eller i hvert fall sammenlignbare? Da kan du kanskje kreve å få satt ned formuesverdien, legger han til.

Hvis formuesverdien er mer enn 30 prosent av den reelle markedsverdien på primærboligen din, eller mer enn 100 prosent av den reelle markedsverdien på en eventuell sekundærbolig, kan du kreve å få satt ned formuesverdien.

– Du må i så fall fremlegge dokumentasjon på markedsverdien ved for eksempel takst, verdivurdering av megler eller såkalt observerbar markedsverdi. Det siste kan være ditt eget kjøp av boligen eller dersom en tilnærmet lik bolig nylig er solgt, opplyser skatteeksperten.

For inntektsåret 2018 må dokumentasjonen være nyere enn 1. juli 2018.

Få tilbud om verdivurdering/ E-takst her (annonselenke)

Les også: Slik sjekker du skattemeldingen steg for steg

En reduksjon skal gjelde i fem år

– Formuesverdien skal bli satt ned til 30 prosent av den reelle markedsverdien hvis du kan dokumentere at den er satt for høyt, og den reduksjonen skal da gjelde i fem år, sier Flesland, og tilføyer:

– Rent praktisk retter du opp i post 4.3.2 og skriver at du kan dokumentere at formuesverdien er for høy. Du trenger ikke å legge ved dokumentasjonen.

Hvis du eide en fritidseiendom per 31. desember skal formuesverdien av denne stå oppført i post 4.3.3, og den skal ikke overstige 30 prosent av markedsverdi.

Tall som Finansavisen har hentet inn viser at 16.611 boliger fikk nedjustert verdi i fjor etter at eierne hadde klaget.

I gjennomsnitt ble verdiene satt ned med 37,1 prosent, ifølge avisen.

Antallet boliger som fikk nedjustert verdi i 2016 og 2017 var på hhv 9088 og 8412.

Les også: Har du solgt en arvet bolig? Ikke glem dette fradraget

Slik klager du på eiendomsskatten

Eiendomsskatt er en kommunal skatt, og per i dag har 286 av landets 422 kommuner innført denne skatten, ifølge Huseiernes Landsforbund.

Dersom din kommune bruker Skatteetatens boligverdi ved utskriving av eiendomsskatt, vil skatten som utskrives i 2019 bygge på boligverdier fra inntektsåret 2017.

Mener du at den beregnede markedsverdien for boligen er beregnet på bakgrunn av feil opplysninger (størrelse, byggeår osv.) eller at formuesverdien for boligen din er for høy i forhold til reell markedsverdi, skal du for eiendomsskatt utskrevet i 2019 selv endre grunnlaget ved å sende inn en endringsmelding for inntektsåret 2017, ifølge Skatteetaten.

Adgangen til å endre selv gjelder i tre år etter fristen for levering av skattemeldingen for det inntektsåret du ønsker å endre.

Hvis du ønsker å endre den beregnede markedsverdien for boligen for 2015 eller tidligere, må du gjøre dette gjennom en anmodning om endring til Skatteetaten.

I de tilfellene hvor kommunen ikke benytter Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger ved utskriving av eiendomsskatt, må endring av grunnlaget for eiendomsskatt skje gjennom klage til kommunen.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Dette vil Skatteetaten sjekke ekstra nøye på skattemeldingen din i år

Levere skattemelding på vegne av avdød? Dette bør du vite

Pensjonist trakk fra eiendomsskatten på selvangivelsen

Sikkerhetssjefen i Skatteetaten: – Ikke la deg lure

Du kan spare 2500 kroner på å bruke riktig betalingskort i utlandet

Dette svarer Skatteetaten på de vanligste spørsmålene om skattemeldingen

I år mottok 280.000 en helt ny skattemelding

Liker du Pengenytt? Hold deg oppdatert via sosiale medier!