Bank mener selvforsikring kan være et godt alternativ til fastrente på boliglånet

Såkalt selvforsikring kan være et svært lønnsomt alternativ til fastrente for mange med boliglån. Bildet viser en bygård i Niels Juels gate i Oslo. Foto: Jan Tore Egge/ Wikimedia

Fastrenteavtaler er en forsikring mot at renten skal stige mer enn forventet i årene fremover. I stedet for å betale inn en forsikringspremie til banken, kan du heller gjøre en selvforsikring.

Annonse:


Tidligere i høst satte Norges Bank opp styringsrenten for første gang på syv år, fra 0,50 til 0,75 prosent.

Sentralbanken har dessuten signalisert ytterligere to rentehevinger til neste år, og forventer videre at renten skal opp til rundt to prosent ved utgangen av 2021.

Det betyr at vi kan få boliglånsrenter som nærmer seg fire prosent om tre år, gitt at utlånsmarginene til bankene er de samme som i dag.

I dag er det svært få av oss som har fastrente på boliglånet vårt. 

Fra høsten 2015 til inngangen av 2018 falt nemlig rentebindingsandelen fra over ti prosent til rundt seks prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nå viser imidlertid Norges Bank utlånsundersøkelse for tredje kvartal at husholdningenes etterspørsel etter fastrentelån er på vei opp igjen, og at denne trenden sannsynligvis vil fortsette i fjerde kvartal.

Les også: Strømekspert om ny strømavtale til Coop-medlemmer: – Nesten for god til å være sann

Banksjef er negativ til fastrenter

Avtroppende banksjef i BN Bank, Gunnar Hovland.

På Finansportalen.no går det frem at du kan få fastrentelån i 3, 5 og 10 år til hhv rundt 2,5, 3,0 og 3,5 prosent effektiv rente.

I og med at gjennomsnittlig flytende lånerente i dag ligger på 2,5 prosent, kan det virke fristende for mange å binde renten på hele eller deler av lånet.

Avtroppende sjef i BN Bank, Gunnar Hovland, har imidlertid ikke mye godt å si om fastrentelån.

Til Dagens Næringsliv (DN) uttalte han nemlig tidligere i høst at det finnes få eksempler på at kunder har tjent penger på rentebinding, men at banken alltid gjør det.

– Vi oppfordrer heller kundene til å etablere spareavtaler, og slik sett ha en buffer til renteøkninger, sa Hovland til avisen da.

Med en fastrenteavtale betaler du nemlig en forsikringspremie til banken ved at du får en høyere rente enn den flytende, i alle fall i en periode, mot at du får forutsigbarhet. 

Denne premien kan du heller beholde selv og bruke til å lage din egen såkalte selvforsikring mot renteoppgang, mente han.

– Du kan sette opp en egen konto der du sparer differansen mellom fastrenten du ville fått og den flytende renten du har, sa Hovland til DN, og la til:

– Ett prosentpoeng utgjør 10.000 kroner mer i året per million du har i lån. Hvis du heller setter av de pengene selv, kan du bruke dem til å betale ned på lånet eller ha en buffer til når renten går opp. Vi anbefaler derfor at kundene er bevisst på dette og drifter sin egen økonomi – det er det beste for dem.

Les også: I noen banker kan du tape flere titalls tusen kroner om du avslutter fastrentelånet før tiden

Alternativet krever disiplin

Forbrukerøkonom Silje Havdal i BN Bank.

Forbrukerøkonom Silje Havdal i BN Bank, utdyper til Pengenytt at det å sette av penger til uforutsette utgifter eller fremtidig renteoppgang er smart uansett hvilken økonomisk situasjon man er i.

– Men da må du også la pengene stå i ro til nettopp dette formålet. Det er nemlig lett å falle for fristelsen og bruke pengene på noe annet, advarer hun.

Havdal er også klar på at fastrentelån svært sjeldent er økonomisk lønnsomt, og at det kun er dem med en sårbar økonomi som bør gå for det.

– Jeg har ingen statistikk på hvor mange i Norge som har bundet renten den senere tid. Mitt inntrykk er imidlertid at det ikke er veldig mange som verken har valgt å binde lånerenten eller valgt å opprette en ekstra bufferkonto for en fremtidig renteoppgang, sier Havdal, og legger til: 

– En stor del av de som har boliglån i dag har aldri tidligere opplevd en renteoppgang, og dette tror jeg gjør at mange ikke forstår hvor mye dette kan ha å si for deres økonomi.

Hun presiserer dog at bankene har lagt til grunn at kundene skal tåle en renteoppgang på fem prosentpoeng, så med et normalt forbrukt bør de aller fleste klare å betjene boliglånet sitt, selv om renten går noe opp.

– Mitt beste råd for å møte en fremtidig renteoppgang er enkelt og greit: Juster forbruket. Ved å bruke mindre, sitter du igjen med mer. Dermed er du bedre rustet for både å betale mer på lånet ditt i fremtiden og også til å sette av penger til sparing og uforutsette utgifter, avslutter hun.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Rekordmange husholdninger bytter strømleverandør

Skatteetaten gir nå dagbøter til utleiere som ikke vil oppgi personalia på leietaker(e)

Nå kan du få støtte til energitiltak også på hytta

Timeshare-selskaper må punge ut til norske kunder

Kraftig verdiøkning på ferieboliger i Tyrkia smuldrer nå bort for flere tusen nordmenn

Liker du Pengenytt? Hold deg oppdatert via sosiale medier!