Digitaliseringen i bankene: – Vi kan ikke løpe fra kundene

Torsdag inviterte Finans Norge til en dialog om hvordan morgendagens bank skal se ut. F.v. Christoffer O. Hernæs fra Skandiabanken, Kristian Kise Haugland fra Mental Helse, Esben Madsen fra Landsforeningen for slagrammede, Ole Rølvaag fra Eika Gruppen, ungdomsrepresentant Thorvald Dommerud, Knut Chr. Høvik fra Senior Norge og Gry Nergård fra Finans Norge. Foto: Finans Norge

Bankene faser ut kontanter, erstatter ansatte med roboter og legger ned filialene. Men hva vil egentlig kundene ha?

Det var ett av mange spørsmål Finans Norge stilte sine gjester på et seminar om digital inkludering torsdag formiddag.

Direktør for forbrukerpolitiske spørsmål i Finans Norge, Gry Nergård. FOTO: CF-Wesenberg/ Kolonihaven.no

– Digitaliseringen og den teknologiske utviklingen skjer raskt, og vi er oppmerksomme på at noen grupper kan bli hengende etter. Vi er derfor nødt til å lytte til alle grupper i samfunnet, sier direktør for forbrukerpolitiske spørsmål i Finans Norge, Gry Nergård, til Pengenytt.

Direktøren er klar på at bankene leverer viktige tjenester til sine kunder, og hun er derfor opptatt av at næringens digitalisering ikke skal ekskludere noen fra å bruke dem.

– Banktjenestene skal være tilgjengelige og brukervennlige for alle grupper i samfunnet. Vi vil ikke løpe fra noen. Målet i dag var å starte en dialog om hvordan alle kunder fortsatt skal være sikret tilgang til nødvendige banktjenester, sier Nergård.

Les også: Nå blir det enklere å søke boliglån

Annonse:


Inviterte flere ulike brukergrupper

Nergård anslår at det dukket opp over 70 personer på seminaret, som altså handlet om hvordan morgendagens bank skal se ut.

I tillegg til mange fra næringen selv, stilte også politikerne Heidi Nordby Lunde (H) og Snorre Valen (SV) opp.

Senior Norge (tidligere Seniorsaken), Norges Handikapforbund, Mental Helse og én ungdomsrepresentant var også tilstede som representanter for utvalgte kundegrupper til bankene.

– Det er mange personer i Norge som til enhver tid ikke har fysiske eller psykiske forutsetninger for å bruke smarttelefon, nettbrett eller PC når de har behov for å benytte banktjenester, sier Nergård, og legger til:

– Det er dessuten mange som ikke vet hvordan de skal betale en regning i nettbanken, og det gjelder ikke bare eldre mennesker.

Hun sikter da blant annet til erfaringer medlemsbedriftene i Finans Norge har gjort seg når de er ute å underviser skoleungdom i privatøkonomi. Én av de viktigste tilbakemeldingene der er nemlig at undervisningen ofte har vært for teoretisk.

Nergård i Finans Norge tror det er flere grupper de ikke har vært i kontakt med, men som bør være med i dialogen fremover.

– Det kan for eksempel være innvandrere som enda ikke er helt stødig på det norske språket, eller andre grupper som kan ha store utfordringer med å benytte seg av banktjenestene slik de er i dag, sier hun.

Les også: Siv Jensen: Vi vil legge til rette for økt privat sparing til pensjon

Regning på 2000 kroner ble til 200.000

Nestleder i Landsforeningen for slagrammede (LFS) i Oslo og Akershus, Esben Madsen, var en av deltakerne på seminaret til Finans Norge.

– Tilgjengeligheten til banktjenester er et viktig tema. Teknologiutviklingen skjer raskt, og da er det godt å høre at bankene viser vilje til tilpasning, sier han.

– Hva er ditt og andre slagrammedes ønske til bankene?

– Større brukervennlighet enn i dag er svært viktig for slagrammede. Skader på hjernen hindrer ofte presisjonen, og jeg har store problemer med å bruke et tastatur. Hendene mine er låste, sier Madsen.

Han har dessuten problemer med å telle antall nuller, og nevner et eksempel fra en gang han skulle betale en regning.

– Regningen på 2000 kroner ble til 200.000 kroner etter at jeg forøkte å taste inn. Heldigvis har bankene sikkerhetssystemer, ler Madsen.

Les også: Derfor vil ikke banker anbefale deg indeksfond

Får skryt for initiativet

Han mener ikke at flere bankfilialer er veien å gå, da han erkjenner at teknologien vil ta over.

– I dag er mange norske hjem såkalte smarthjem. Der kan du justere lys, varme, handle matvarer etc. ved hjelp av stemmestyring eller touchscreen. Hva med å inkludere banktjenester også, spør Madsen åpent.

Oppgaven med å digitalisere Norge må gjøres ved et fellesløft, ifølge han.

– Det bør være politikernes oppgave å tilrettelegge for at tjenestene kan lanseres. Selve utviklingen av tjenestene kan finansnæringen gjerne stå for, i tett dialog med sine brukergrupper, sier Madsen, og legger til: 

– Seminaret er starten på en dialog, og det er slik vi ønsker å starte en utvikling. Jeg er glad for at LFS og Norges Handikapforbund blir inkludert.

Det er rundt 12-13.000 personer som får slag hvert år, og disse er i alle aldersgrupper. Madsen ser frem til videre dialog om temaet, og tror det er viktig å ta små skritt om gangen.

Les også: Salg av egen bolig kan gi deg skattesmell

Senior Norge: – Den digitale hverdagen har kommet for å bli

Generalsekretær Knut Chr. Høvik i Senior Norge.

Generalsekretær Knut Chr. Høvik i Senior Norge (tidligere Seniorsaken) er også glad for initiativet til Finans Norge. 

– Vi i Senior Norge er konstruktive og vil gjerne spille på lag med bankene og myndighetene. Den digitale hverdagen har kommet for å bli, og det er ikke hensiktsmessig å motarbeide det, sier Høvik, og legger til:

– Jeg bruker å si at morgendagens seniorer, det vil si personer som i dag er 55 år pluss, vil være fullt ut digitale når de blir eldre. Disse har jo tross alt vokst opp med PC, nettbrett osv.

For den eldste gruppen ser han imidlertid at det er mange utfordringer.

– Mange i aldersgruppen 75 år og oppover har det vi kaller digital angst, og synes den nye teknologien er skummel. Dette fører ofte til at disse ikke klarer å følge med og at de dermed føler seg litt utenfor. Samfunnet vil derfor ha et overgangsproblem for denne gruppen, sier generalsekretæren.

Les også: Få opptil 4645 kroner om du vraker bilen før 1. juli

Omsorgsfull omlegging

Han etterlyser derfor det han kaller for en omsorgsfull omlegging.

– Ofte har banker et språk og teknologi som de eldre ikke kjenner seg igjen i. Jeg mener myndighetene og bankene har et samfunnsansvar for å få med seg de som har digital angst ved hjelp av omsorgsfull omlegging.

– Hva legger du i det?

– Det gjelder å få med seg alle i utviklingen. Det kan for eksempel gjøres ved å arrangere kurs og opplæring, forenkle språket, øke brukervennligheten eller rett og slett oppmuntre de eldre til å bruke flere støttespillere i hverdagen.

Høvik mener heller ikke at flere bankfilialer er veien å gå. 

– Det koster mye penger for bankene å ha filialer, så det mener jeg vi ikke skal forlange av dem. Men bankene kan heller sørge for å opprettholde brevgiro for dem som fortsatt ønsker å betale regningene sine på gammelmåten, avslutter han.

For ordens skyld: Gry Nergård i Finans Norge er kusine til artikkelforfatterens samboer.

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Nå skal også Danske Bank ha gebyr for kontantuttak

I disse landene tviholder befolkningen på å bruke kontanter

Opptil halvparten av prisen på boligkjøperforsikringen går til eiendomsmegleren

Det er nesten umulig å finne frem til den billigste strømavtalen

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Annonse