Bor du i en bolig med elektrisk oppvarming, kan spare mange tusen kroner i året ved å velge den billigste strømavtalen. Problemet er bare at strømleverandørene gjør alt de kan for at du ikke skal finne frem til den.
Undertegnede, siviløkonom med flere års erfaring som forbrukerjournalist, har nettopp tegnet ny strømavtale. Det skulle imidlertid vise seg å være mer komplisert enn jeg først hadde trodd.
Misforstå meg rett; det var ingen kunst å finne en leverandør som er villig til å levere strøm til stikkontaktene mot betaling. Ifølge Energi Norge er det nemlig hele 240 strømleverandører som kjemper om kundenes gunst i Norge.
Annonse:
Utfordringene oppsto først når jeg på død og liv skulle finne frem til den billigste avtalen, eller i alle fall den som hadde størst forutsetninger for å være det.
Les også: Derfor er det så viktig at prisene på varer og tjenester øker fra år til år
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Spot-, variabel- eller fastpris?
Generelt kan vi velge mellom tre hovedtyper strømavtaler. Det er enten fast-, variabel- eller spotpris. Tidligere i år kunne du lese på Pengenytt at hhv 4, 28 og 68 prosent av norske husholdninger hadde de tre ulike avtalene i 2015.
Førstnevnte var uaktuell for meg, ettersom jeg ikke er villig til å betale en forsikringspremie mot høye strømpriser. Jeg vet at prisene kan variere kraftig, men min samboer og jeg har råd til å unnvære denne forsikringen.
Variabelpris, ofte benevnt som standard variabel kraftpris, har tradisjonelt vært den mest utbredte kontrakttypen i Norge.
Kort sagt kan du si at denne prisen følger markedsprisen, men fordi den handles inn for kortere perioder av gangen varierer prisen litt mindre enn for produkter med spotpris. På den annen side, så er den også dyrere.
Ifølge tall fra SSB var gjennomsnittlig forskjell mellom variabelpris og spotpris på 6,8 øre/kWh i fjor, i favør spotpris. For en gjennomsnittlig enebolig tilsvarer denne prisforskjellen nesten 2000 kroner på ett år.
Tilsvarende forskjeller for 2011, 2012, 2013 og 2014, var på hhv. 3,4, 2,6, 3,4 og 5,3 øre/kWh i favør spotpris. Valget mitt var derfor rimelig enkelt, i alle fall så langt. Jeg skulle ha en spotprisavtale.
Les også: Den gamle årsavgiften på kjøretøy forsvinner, men erstattes av en ny
Ulike typer spotpriser
Spotpris, eller markedspris om du vil, skal følge utviklingen på den nordiske kraftbørsen Nord Pool. I tillegg skal strømleverandørene ha et lite påslag, noe som oftest er noen øre per kilowattime.
Hadde det ikke vært for at leverandørene er veldig kreative, kunne det derfor vært en enkel øvelse å rangere de billigste spotprisavtalene etter påslagene til hver av dem.
Men slik er det altså ikke. Flere leverandører tilbyr nemlig et produkt som heter innkjøpspris under samme fane som spotpris. Dette er et dyrere produkt enn ordinær spotpris, gitt samme påslag, fordi spotprisen blir vektet mot strømforbruket vårt.
Med det menes at strømselskapet beregner at familien min forbruker mer strøm til bestemte tidspunkt i løpet av døgnet, typisk før og etter jobb, når kraftprisen vanligvis er på sitt høyeste.
Ettersom jeg ikke vet nøyaktig hvordan denne beregningen gjøres i praksis, var innkjøpsprisavtaler uaktuelt for min del.
Les også: Sjekk fastrente-fellen i disse bankene
Mange andre distraksjoner
Som om ikke dette var nok, er det en del leverandører som tilbyr spotpris uten påslag, men til et fast månedlig beløp. Noen har også begge.
For å regne om til påslag per kilowattime, slik at jeg lettere kunne sammenligne med de andre avtalene, måtte jeg derfor vite eksakt hva strømforbruket vårt ville være i månedene fremover.
Ettersom vi aldri har bodd i boligen tidligere, var ikke det enkelt. Dessuten vil forbruket naturligvis variere avhengig av temperaturen på utsiden fra måned til måned, noe jeg ikke hadde noen forutsetning til å spå før avtaleinngåelsen.
Et annet moment som vanskeliggjorde muligheten for sammenligning, var at en del leverandører tilbydde en introduksjonspris for en viss tid etter at jeg hadde tegnet avtale. Det var eksempelvis i 3, 6 eller 12 måneder, hvor de beste tilbudene gjaldt for den korteste tiden.
Hva jeg eventuelt måtte betale etter at de 3, 6 eller 12 månedene hadde gått, krevde grundige undersøkelser. Noen stikkprøver viste at de ofte var betydelig dårligere enn de beste avtalene uten introduksjonstilbud.
Noen tilbyr også et negativt påslag på spotprisen, det vil si at de betaler deg for å bli kunde i en periode, for så å sette opp prisene senere.
Jeg har verken et ønske eller kapasitet til å skifte strømleverandør to til fire ganger i året, så disse tilbudene ble sett bort fra.
Les også: Dette er de økonomiske fordelene med å være gift
Tok et valg til slutt
Til slutt sto jeg igjen med på én spotprisavtale rangert høyt et stykke ned på listen til sammenligningstjenesten Strompris.no fra Forbrukerrådet. Den hadde et relativt lavt påslag per kilowattime, og uten et fastbeløp per måned.
Jeg forsikret meg dessuten om at det ikke var innkjøpspris og at det ikke var et åpenbart introduksjonstilbud. Jeg sjekket også at de hadde etterskuddsvis betaling, for jeg vil ikke risikere å tape penger dersom strømleverandøren går konkurs.
Om det finnes rimeligere avtaler der ute, vet jeg rett og slett ikke. Jeg tar meg heller ikke tid til å sjekke mer akkurat nå. De hundrelappene jeg eventuelt kunne spart på det, veier ikke opp for tidsbruken.
Når en strømleverandør gir deg valget mellom ti ulike spotprisavtaler, skjønner du at de ønsker å skape kaos i hodene til forbrukerne.
Les også: Så mange kombinerer jobb og alderspensjon
Les også: Slik blir vinnerne av Facebook-konkurranser trukket ut