I dag presenterte regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2022, og her kan du lese hvordan det kan påvirke din privatøkonomi.
Gjenåpningen av samfunnet har gitt høy fart i norsk økonomi. Den økonomiske krisen er nå i all hovedsak over, og store deler av næringslivet venter høy vekst fremover, ifølge regjeringen.
«I statsbudsjettet for 2022 prioriterer regjeringen tiltak som ivaretar bærekraften i samfunnet vårt. Vi tar oljepengebruken ned til normale nivåer, hjelper de som ble rammet av krisen og legger til rette for nye jobber, det grønne skiftet og økt kompetanse», står det i en pressemelding.
– Med samarbeid og handlekraft har vi håndtert den bratteste økonomiske nedgangen siden andre verdenskrig. I 2022 vil aktiviteten være høyere enn normalt, jobbmulighetene gode og nesten alle voksne vil være vaksinerte. Med fortsatt god beredskap i helsetjenesten og felles innsats skal vi sammen legge pandemien bak oss, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i meldingen.
Her følger en oppsummering av hovedpunktene som vil få betydning for din økonomi neste år:
Endringer i formuesskatt
Regjeringen foreslår å fortsette nedtrappingen av skatten på arbeidende kapital ved å redusere verdsettelsen, dvs. eierskap av aksjer, samt driftsmidler som traktorer og fiskebåter, fra 55 til 50 prosent.
Samtidig foreslår regjeringen å øke bunnfradraget fra 1,5 til 1,6 millioner kroner, slik at flere med lave formuer ikke vil betale formuesskatt.
Saken fortsetter under annonsen:
Regjeringen foreslår også å øke verdsettelsen av de dyreste primærboligene. For den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner, øker verdsettelsen fra 25 til 50 prosent.
Boliger med lavere verdi enn 15 millioner kroner skjermes, og vil fortsatt ha en lav verdsettelse på 25 prosent.
– Vi balanserer hensynet til boligeierne og hensynet til å stimulere til investeringer i næringsvirksomhet. Vi håper at økt verdsettelse av boliger kan bidra til at en større del av sparingen går til næringsvirksomhet, sier finansministeren.
Regjeringen foreslår videre å øke verdsettelsen av sekundærboliger fra 90 til 95 prosent, samt å oppjustere formuesverdiene for fritidsboliger med 10 prosent for å begrense etterslepet i formuesverdier for fritidsboliger, som har økt de siste årene.
Les også: Her er tipsene dersom du frykter at arveavgiften blir gjeninnført
Redusert inntektsskatt
Regjeringen foreslår at trinnskatten reduseres med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentenheter i trinn 1 og 2, som gjelder på inntekt opptil om lag 670 000 kroner.
Trinnskattesatsen på høyere inntekter videreføres uendret, men også personer med høyere inntekt får skattelettelse av forslaget.
– Lettelsen treffer bredt og bør ses i sammenheng med økte bilavgifter, sier finansminister Jan Tore Sanner.
Årsvirkningen av økninger i bilavgifter er om lag 1,9 milliarder kroner, mens endringene i trinnskatten gir en skattelettelse i inntekt på om lag 2,5 milliarder kroner årlig.
Trinnskatten er en progressiv skatt på lønn, trygd, pensjon og næringsinntekt før fradrag.
Medregnet dette forslaget har personer med inntekt opptil om lag 670.000 kroner fått redusert marginalskatten med mellom 1,8 og 5,0 prosentenheter siden 2013.
Les også: Pensjonsekspert mener at en halv million pensjonister er ført bak lyset av Nav
Nytt jobbfradrag for unge
Regjeringen foreslår at unge fra 17 til 29 år med arbeidsinntekt får redusert grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt med inntil 23.500 kroner. Det gir en skattelettelse på inntil 5170 kroner.
Fradraget blir redusert med 10 prosent av arbeidsinntekten som overstiger 300.000 kroner.
Fradraget blir dermed null for dem med arbeidsinntekt over 535.000 kroner.
– Med denne utformingen vil fradraget i hovedsak komme de med relativt lave inntekter til gode. Det bidrar til utjevning. Om lag 85 prosent av den samlede skattelettelsen på 1,5 milliarder kroner vil gå til dem med inntekt under 400.000 kroner, sier finansministeren.
Eksempel: Med en arbeidsinntekt på 350.000 kroner blir fradraget redusert med 5000 kroner (350.000 – 300.000) × 0,1. Fradraget blir da: 23.500 – 5000 = 18.500 kroner. Siden skattesatsen på alminnelig inntekt er 22 prosent, blir skattelettelsen: 18.500 × 0,22 = 4070 kroner.
Les også: Årslønn på 600.000 kroner? Så stor andel av boligene har du råd til nå
Endringer i bilavgiftene
Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften på bensin med 41 øre/liter, noe som utgjør en økning på 29,9 prosent. Avgiften på diesel øker med 47 øre/l.
Satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler økes også og særfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften strammes inn.
Fradragssatsen for hybridbiler foreslås redusert til 15 prosent og kravet til elektrisk rekkevidde for å oppnå maksimalt fradrag økes fra 50 km til 100 km.
Videre foreslås det å avvikle fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften og innføre full sats for elbiler i trafikkforsikringsavgiften (en økning på 876 kroner per år).
Fritaket fra merverdiavgift for elbiler foreslås videreført ut 2022.
Sterke insentiver i skatte- og avgiftssystemet til å velge lav- og nullutslippsbiler har gitt et kraftig fall i inntektene fra bilavgifter fra 65 milliarder kroner i 2013 til i underkant av 40 mrd. kroner i 2021.
– Dersom dagens innretning av bilavgiftene videreføres, vil statens inntekter fortsette å falle kraftig i årene fremover. Regjeringen foreslår derfor en pakke med avgiftsøkninger som bremser nedgangen i avgiftsinntektene, samtidig som insentivene til å kjøpe nullutslippsbiler styrkes. Inntektene fra omleggingen bruker vi til å finansiere lettelser i trinnskatten, sier finansministeren.
Les også: Nå kan det bli forbudt å kjøre bensin- og dieselbiler i de største byene
Legger om reisefradraget
Regjeringen foreslår å legge om reisefradraget, hvor dagens satsstruktur erstattes med én sats på 1,65 kroner per kilometer.
Bunnbeløpet differensieres geografisk etter SSBs sentralitetsindeks. Skattytere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 4-6 gis et bunnbeløp på 14.000 kroner. Skattytere bosatt i sentralitetsklasse 1-3 gis et bunnbeløp på 23.900 kroner.
Skattytere bosatt i annet EØS-land gis et bunnbeløp på 14.000 kroner, tilsvarende sentralitetsklasse 4-6.
Les også: Skattebetalerforeningen: Dette blir skatteendringene med den nye regjeringen
Mer bostøtte til familier
I statsbudsjettet for 2022 foreslår regjeringen å styrke bostøtten med 71 millioner kroner, til rundt 3,1 milliarder kroner totalt.
Forslaget er del av en samlet innsats mot barnefattigdom, og vil bidra til at om lag 17.000 eksisterende mottakere i gjennomsnitt vil få 3800 kroner høyere bostøtte per år.
I tillegg vil om lag 1100 nye husstander få i gjennomsnitt 8600 kroner per år.
− Koronakrisen rammet skjevt, og selv om norsk økonomi er ute av krisen, må vi sikre hjelp til de som sliter. Økt bostøtte er et målrettet tiltak som treffer de med svært lave inntekter og høye boutgifter, sier Nikolai Astrup i en uttalelse.
Les også: Nå er det enorme prisforskjeller på boliglån
Foreldrefradraget utvides
Regjeringen foreslår å utvide foreldrefradraget ved å erstatte de to øvre grensene i foreldrefradraget av én øvre grense på 25.000 kroner som gjelder for hvert barn.
Foreldrefradraget gis for utgifter til pass og stell av barn under 12 år. I 2021 gis 25.000 kroner i fradrag for det første barnet og 15.000 kroner for hvert barn utover det første.
Økningen i foreldrefradraget innebærer en skattelette på om lag 2200 kroner for hvert barn utover det første, sammenlignet med reglene for 2021.
– Foreldrefradraget skal redusere utgiftene ved barnepass og legge til rette for at foreldrene skal kunne jobbe mens de har små barn. Vi ser at flere barn vokser opp i familier med lav inntekt. Ved å øke foreldrefradraget reduseres familienes utgifter til pass og stell av barna, på viktige arenaer for lek og læring, som barnehage og SFO, sier finansminister Jan Tore Sanner.
Les også: Slik oppretter du en gyldig og dekkende fremtidsfullmakt
Flere tiltak for å hjelpe barn og unge
Regjeringen foreslår en rekke satsinger rettet mot barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier.
Forslagene vil kunne bidra til å nå målene i regjeringen sin samarbeidsstrategi om å dempe levekårsulempene, øke deltakelsen og styrke mulighetene til barn og unge.
Dette er noen av tiltakene som regjeringen foreslår:
- Sette av 225 millioner kroner til å starte ei nasjonal utrulling av ordningen med fritidskort. Gjennom ordningen kan barn og unge få dekket deltakeravgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter, og dermed få bedre mulighet til å delta sammen med andre. Forslaget betyr at regjeringen setter av totalt 405 millioner kroner til fritidskortet neste år.
- Flere barn og unge skal få tilbud om ferie- og fritidsaktiviteter, åpne møteplasser og skoleloser. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til den nye samanslåtte tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge med 35 millioner kroner. Den nye samanslåtte tilskuddsordningen vil dermed utgjøre om lag 505 millioner kroner i 2022.
- Regjeringen setter av 240 millioner kroner til å gjøre skoler og barnehager i bedre stand til å følge opp barn og elever som på grunn av langvarige smitteverntiltak har tapt faglig og sosial læring og utvikling.
- I 2021 blei det opprettet en tilskuddsordning med gratis SFO for familier med lav inntekt i utvalgte kommuner. Regjeringen ønsker å øke tilskuddet slik at flere barn og unge kan få et tilbud om gratis SFO, og foreslår derfor en total bevilgning på 51,5 millioner kroner til tiltaket i 2022.
Les også: En vannmåler kan spare deg for flere tusen kroner per år
Vil redusere gebyrer som er priset for høyt
Regjeringen foreslår å redusere gebyrer under politiet og domstolene som er priset for høyt med 101,7 millioner kroner i 2022.
Flere av gebyrene er høyere enn det det koster å behandle en søknad.
Under Politidirektoratet er blant annet søknad om permanent opphold, gebyr ved tvangsforretninger og forliksrådsbehandling priset for høyt.
Under domstolene er blant annet konkursbehandling og tvangsoppløsning priset for høyt. For å fjerne store deler av overprisingen, foreslår regjeringen å sette disse gebyrene til selvkost.
Gebyret for utleggsforretninger reduseres i tillegg med 49 kroner, fra 1528 kroner til 1479 kroner.
– Gebyrene som vi kutter rammer ofte svakere stilte grupper som allerede er i en vanskelig situasjon, blant annet kutter vi gebyret til konkursbehandling. Det er blir ikke riktig at det offentlige skal tjene på å behandle disse sakene, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
Les også: Vurderer du å lease bil? Her er syv typiske feller
Foreslår at flere skal få fri rettshjelp
Regjeringen foreslår å heve inntektsgrensene for fri rettshjelp med ti prosent for at blant annet barnefamilier med dårlig råd skal få dekket advokatutgifter.
– Flere barn lever i lavinntektsfamilier, og en betydelig andel av disse familiene har i dag ikke rett til fri rettshjelp. Nå foreslår regjeringen at man kan ha ti prosent høyere inntekt og samtidig få fri rettshjelp, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).
Etter forslaget blir inntektsgrenser for behovsprøvd rettshjelp fra nyttår 270.600 kroner for enslige og 405.900 kroner for ektefeller eller andre som lever sammen og har felles økonomi.
Grensen for formue er 100.000 kroner for både enslige og par.
Les også: Glem forbrukslån! Du kan låne gratis av staten
Diverse andre endringer
Regjeringen foreslår dessuten:
- å gjeninnføre flypassasjeravgiften med maksimal sats på 214 kroner per person
- å øke avgiften på tobakksvarer med 5 prosent utover prisjustering
- å fastsette egenandelstaket for 2022 til 2921 kroner. Det foreslås også å avvikle dagens bagatellgrense på 200 kroner for utbetaling av egenandeler
- å redusere den alminnelige satsen for elavgift med 1,5 øre per kWh etter prisjustering
- å sette av 483 millioner kroner til reduserte ferjetakster på riks- og fylkesveiferjesambandene i 2022-budsjettet. Reelt vil dette kunne gi takster som er om lag 17,5 prosent lavere enn takstnivået 1. januar 2021, eks. mva.
- at det maksimale beløpet for skattefradraget for pensjonister økes fra 32.620 til 33.400 kroner
- å gi tilsagn til 1560 nye studentboliger i 2022. Det tilsvarer nivået fra 2021
Les også: Her er en god nyhet til deg som får restskatt, og en dårlig til deg som får igjen på skatten
Budsjettet vil binde Støre
Erna Solberg vil trolig legge sterke føringer også for neste års pengebruk. Her er hun avbildet etter avslutningstalen på Høyres landsmøte tidligere i år. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Selv om det er en avtroppende regjering som har utarbeidet budsjettet for neste år, er det ventet at den vil få stor innvirkning på Støre-regjeringens politikk i 2022.
– Når en går av er det to ting som er vanlig å gjøre. Det ene er å være sjenerøse og på den måten peke på hvor dumme velgerne var ved å ikke velge de. Det andre er å gi påtroppende regjering en utfordring, uttalte økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten ved NHH til Nynorsk pressekontor (NPK) før budsjettet ble kjent.
– En påtroppende regjering kan ikke endre altfor mye på et budsjett. Det har den ikke tid til. Det er for mange prosesser som er lagt. Det budsjettet Solberg-regjeringen legger frem nå, gir faktisk ganske stor makt og innvirkning på hva som vil skje neste år, sa han videre.
Honningdal Grytten antok også at Solberg-regjeringen ville legge inn en del snubletråder for Støre.
– Det kan typisk være ting en vil bli upopulær av å endre på, uttalte han før budsjettet ble kjent.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
14 grep du kan gjøre før nyttår for å redusere skatten din
Nye regler kan føre til betydelig mindre innskudd på BSU
Dette skjer om du overfører penger til feil konto
Du kan gå personlig konkurs av å sitte i borettslagsstyret
Seks grunner til at du ikke bør nedbetale studielånet raskere enn du må
