Skattebetalerforeningen: Dette blir skatteendringene med den nye regjeringen

Den nye regjeringen vil trolig gjennomføre flere skatteendringer, og noen kan komme rimelig raskt. Bildet viser Jonas Gahr Støre (A) under partilederrunden på Stortinget under valgnatt 2021. Foto: Benjamin A. Ward/ Stortinget

Den 12. oktober skal den sittende regjeringen legge frem sitt forslag til Statsbudsjett for 2022, men det er ventet at den påtroppende regjeringen vil gjøre mange endringer før det blir vedtatt av Stortinget.

Skattebetalerforeningen har sett på hvilke skatteendringer vi kan forvente oss med en ny regjering bestående av Arbeiderpartiet (AP), Senterpartiet (SP) og Sosialistisk Venstreparti (SV).

Det er spesielt fem grep foreningen tror den rødgrønne regjeringen vil ta:

Saken fortsetter under annonsen:


Øke formuesskatten

Ut fra årene i opposisjon til de tre partiene, og tonen i valgkampen, må de rikeste forvente å betale mer skatt.

Skattebetalerforeningen tror at satsen på formuesskatt vil øke fra dagens 0,85 prosent til 1,10. Hvis Arbeiderpartiet får det som det vil, vil dessuten formuer over 20 millioner kroner beskattes med 1,30 prosent.

Videre kan rabatter på formuesgoder reduseres eller fjernes helt. Aksjer, egenkapitalbevis, aksjefond og næringseiendom, som i dag har en rabatt på 45 prosent, vil trolig kun få en verdsettelsesrabatt på 20 prosent.

For å skjerme for eksempel pensjonister og andre med nedbetalte boliger, tror skattebetalerforeningen at bunnfradraget vil øke noe. Arbeiderpartiet har sagt at dette skal økes fra 1,5 til 1,7 millioner kroner.

Les også: 14 grep du kan gjøre før nyttår for å redusere skatten din

Øke forskjellene i inntektsskatten

Inntektsskatten er progressiv, det vil si at skatten regnes ut etter høyere satser når inntekten stiger.

I forkant av årets stortingsvalg var både AP, SP og SV enige om at personer med inntekter over 750.000 kroner må betale enda mer i skatt.

Samtidig ville de sette ned skatten til personer med lavere inntekt enn dette.

Les også: Her er tipsene dersom du frykter at arveavgiften blir gjeninnført

Innføre moms på dyre elbiler

Det generelle momsfritaket på elbiler går trolig mot slutten.

Skattebetalerforeningen tror den nye regjeringen vil innføre moms på de dyreste elbilene, og at grensen trolig vil gå på biler over 600.000 kroner.

Les også: Over hundre tusen aksjefondsparere betaler en tredjedel av forventet avkastning i gebyrer

Gi pendlere mer

Du får fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted uavhengig av hvilket kommunikasjonsmiddel du bruker.

Satsen i 2021 er på 1,56 kr/km for de første 50.000 kilometerne, og deretter 0,76 kr/km.

I dag er det en nedre fradragsgrense/ egenandel på 23.900 kroner, som betyr at du kun får fradrag for utgifter over dette, opp til 97.000 kroner.

Fradraget for arbeidsreiser har blitt stadig mindre verdt de siste årene, både fordi fradrag i seg selv blir mindre verdt med lavere skattesatser og fordi egenandelen har økt.

Skattebetalerforeningen forventer at egenandelen settes ned til 15.000 kroner, og at det kan skje allerede fra nyttår.

Les også: Nye regler kan føre til betydelig mindre innskudd på BSU

Øke fagforeningsfradraget

Hvis du har betalt fagforeningskontingent, kan du trekke fra inntil 3850 kroner av dette fra skattepliktig inntekt.

Dette fradraget har ikke vært endret siden 2013, noe Arbeiderpartiet har lovet å gjøre noen med.

Skattebetalerforeningen tror fagforeningsfradraget kommer til å dobles til 7700 kroner.

Les også: Disse bankene har de laveste boliglånsrentene per nå

Flere mulige skattegrep på sikt

Det er i tillegg en del kampsaker til de tre partiene som kan endre skattepolitikken i Norge fremover.

Skattebetalerforeningen nevner blant annet følgende sannsynlige grep som den nye regjeringen kan finne på å gjøre:

  • redusere bunnfradraget på sekundærboliger for å øke eiendomsskatten til eierne
  • øke maksimalsatsen på eiendomsskatt fra 4 til 7 promille for å styrke kommuneøkonomien
  • utvide kravet om botid fra ett til to eller tre år for at boligeiere skal kunne selge skattefritt
  • senke og/eller differensiere drivstoffavgifter
  • gjøre det lettere å få pendlerfradrag (kost og losji)
  • kutte el-avgiften som svar på høye strømpriser
  • redusere matmomsen for å redusere grensehandelen
  • redusere skatten for pensjonister
  • kutte i overprisede avgifter og gebyrer, da disse rammer lavtlønte relativt sett hardere enn høytlønte
  • øke jordbruks- og fiskerfradraget

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Her er en god nyhet til deg som får restskatt, og en dårlig til deg som får igjen på skatten

Ny analyse viser at nesten hver fjerde boligeier selger med tap

Advokater: Derfor bør du opprette en fremtidsfullmakt

Glem forbrukslån! Du kan låne gratis av staten

Dette skjer om du overfører penger til feil konto