Regjeringen vil ha en omfattende endring av folketrygdens ytelser til etterlatte

Regjeringen ønsker nå en reform av folketrygdens ytelser til etterlatte. Illustrasjonsfoto: Pixabay
Annonse:

Regjeringen mener reglene for etterlatteytelser fra Nav til gjenlevende barn og/eller ektefelle er utdaterte, og vil derfor endre regelverket.

Ytelsene til etterlatte har i all hovedsak vært uendret siden folketrygden ble opprettet i 1967.

Nå foreslår regjeringen en reform av disse, skriver Arbeids- og sosialdepartementet i en pressemelding.

– Dagens etterlatteytelser er fra en tid da Norge så veldig annerledes ut. Mye av regelverket er utdatert. Det er på høy tid at ytelsene omgjøres for å gjenspeile det samfunnet vi har i dag, sier arbeids- og sosialminister Henrik Asheim i meldingen.

Les også: Fra neste år får du med deg pensjonsopptjening uansett lengden på arbeidsforholdet

Styrking og forenkling av ytelser til etterlatte barn

Med dagens regler gis det 0,4 G i barnepensjon for det første barnet og 0,25 G for hvert øvrige barn dersom en av foreldrene går bort. Barnepensjonen per barn blir dermed lavere jo flere barn i søskenflokken, men gis med samme beløp per barn.

Arbeids- og sosialminister Henrik Asheim. Foto: KD

Ved utgangen av 2019 var det i overkant av 11.000 barn under 18 år som mottok barnepensjon. Gjennomsnittlig ytelse per barn var på 33.500 kroner i året.

Regjeringen foreslår nå å øke satsen til 0,5 G, og gjøre den gjeldende for alle søsken i en søskenflokk.

Foreldreløse barn får i dag en høyere ytelse, som er avhengig av foreldrenes opptjening, men også slik at barnepensjon per barn blir lavere jo flere søsken.

Også for foreldreløse barn foreslås det nå en standardisert sats, som foreslås satt til 1,2 G per barn. Dersom det bare er ett barn med rett til barnepensjon når den andre forelderen dør, skal satsen utgjøre 2,25 G.

– Barn som mister den ene av eller begge foreldrene sine før de er fylt 18 år er i en sårbar situasjon. De har ikke forutsetninger for å kunne forsørge seg selv, og er avhengige av støtte. Derfor er det helt riktig at barnepensjonen nå styrkes, også for å motvirke at etterlatte barn havner i en situasjon med barnefattigdom, sier Asheim.

For barn som allerede mottar barnepensjon når nye regler trer i kraft, foreslår regjeringen at man velger de reglene som gir høyest ytelse.

Les også: Strømekspert om ny strømavtale til Coop-medlemmer: – Nesten for god til å være sann

Annonse:


Tidsbegrenset omstillingsstønad til etterlatte ektefeller under 67 år

Antall ektefeller som mottar etterlatteytelser, har falt betydelig de siste 40 årene, i takt med at stadig flere kvinner har kommet inn i arbeidslivet.

I 2019 mottok om lag 14.500 etterlatteytelser. 90 prosent av disse var kvinner, og de mottok i snitt en ytelse på 108.000 kroner per år.

Blant dem som mottar tillegget, får 8 av 10 mottakere ytelsen redusert fordi de har egen inntekt.

– Ytelsene til gjenlevende ektefelle bærer preg av å ha blitt til i en tid hvor det ikke var vanlig at kvinner jobbet. Den trenden er for lengst snudd. Nå er hovedregelen at folk gjennom jobb står for egen inntekt og pensjonsrettigheter. Da er det mindre grunnlag for å videreføre en varig ytelse til folk som kan forsørge seg selv, sier statsråden.

Regjeringen foreslår at etterlatteytelsene til personer under 67 år omgjøres til en tidsbegrenset omstillingsstønad med aktivitetsplikt, hvor målet er at den etterlatte i løpet av omstillingsperioden skal komme ut i jobb og bli selvforsørget.

Omstillingsstønaden gis i inntil tre år, med mulighet for inntil to år ekstra når den etterlatte har behov for utdanning eller tiltak for å komme i jobb.

Etterlatte som har en løpende ytelse og er fylt 53 år når reglene trer i kraft og har svak tilknytning til arbeidslivet, skal få beholde ytelsen fram til 67 år.

Les også: Dette avgjør om det er lønnsomt å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år eller ikke

Overgangsregler for uføre og alderspensjonister

I mars 2020 var det i underkant av 5700 uføretrygdede som mottok gjenlevendetillegg.

Tilsvarende var det ved utgangen av 2019 om lag 107.000 som mottok et tillegg til alderspensjonen sin som følge av at de var etterlatte.

Tilleggene foreslås ikke videreført, slik at uføretrygd og alderspensjon framover vil baseres på egen opptjening, også for etterlatte.

Allerede innvilgede tillegg videreføres, men unntas fra årlig regulering, noe som innebærer en langsom utfasing av tilleggene.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Statsbudsjettet 2021: Dette vil det bety for din lommebok

Privatøkonom mener banker og forsikringsselskap bevisst sprer pensjonsfrykt

Her er tipsene dersom du frykter at arveavgiften blir gjeninnført

Huseier åpnet ikke Digipost – Må ut med 800.000 kroner i tvangsmulkt til kommunen

Pensjonsekspert mener at en halv million pensjonister er ført bak lyset av Nav

Dette skjer om du overfører penger til feil konto