Fra 1. januar gjelder nye regler for beregning av dagpenger. Endringene innebærer at det blir enda mindre attraktivt å miste jobben i år enn det var før nyttår.
Annonse:
Blir du oppsagt eller permittert i Norge har du heldigvis et godt sikkerhetsnett som fanger deg opp.
Dette sikkerhetsnettet, som også kalles dagpengeordningen, sikrer deg opp mot 62,4 prosent av inntekten du hadde før du mistet jobben.
Det skal være tilstrekkelig for de aller fleste til å dekke de viktigste utgiftene.
Du velger selv om dagpengegrunnlaget skal være inntektene dine året før du søkte dagpenger eller et gjennomsnitt av de siste tre årene, alt etter hva som er best for deg.
Inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G), noe som i dag utgjør 581.298 kroner, regnes ikke med i dagpengegrunnlaget.
Les også: Dyr euro kan bety 2000 kroner i økt strømregning
Inntekten avkortes nå mot 6 G for hvert år
Hvis dagpengegrunnlaget fastsettes ut fra gjennomsnittlig inntekt i de tre siste avsluttede kalenderårene, har det frem til nyttår vært slik at begrensningen på 6 G gjaldt for dette gjennomsnittet.
Fra årsskiftet ble dette imidlertid endret. Nå skal inntekten for hvert av de tre kalenderårene avkortes mot 6 G for hvert enkelt kalenderår, ifølge både Arbeids- og sosialdepartementet og Nav.
Sagt med andre ord; begrensningen på 6 G skal gjelde inntekten i hvert enkelt av de tre siste årene før søknadstidspunktet, i stedet for gjennomsnittet av de tre.
Nav opplyser at endringen gjelder for nye dagpengevedtak og ved reberegning ved gjenopptak som blir innvilget med virkning fra 1. januar 2019 eller senere.
Arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uførepensjon beregnes allerede etter 6 G-begrensningen som nå skal gjelde for dagpenger.
Les også: Skattebetalerforeningen: – Skattekortendringer kan gi deg for høyt skattetrekk
Eksempel med fjorårets regler
Hva betyr så de nye reglene for beregning av dagpenger i praksis?
Jo, la oss si at du tjente 200.000 kroner i 2015, 1.400.000 kroner i 2016 og 200.000 kroner i 2017.
Summen av inntektene blir da 1.800.000 kroner, noe som gir en gjennomsnittlig årsinntekt på 600.000 kroner.
Med fjorårets regler er det denne summen som ville blitt avkortet mot 6 G, som nevnt er 581.298 kroner.
Dagpengegrunnlaget ville med gamle regler derfor blitt fastsatt til 581.298 kroner, noe som ville gitt deg rundt 362.500 kroner i dagpenger i 2019.
Les også: I 2019 blir det 20.000 kroner mer i engangsstøtte til nybakte foreldre
Får nesten 165.000 kroner mindre med nye regler
Med de nye reglene vil inntekten din for hvert av de tre årene avkortes mot gjennomsnittlig 6 G for hvert enkelt kalenderår.
I og med at gjennomsnittlig 6 G for inntektsåret 2016 utgjorde 550.440 kroner, er det dette beløpet, og ikke 1.400.000 kroner, som kan tas med i beregningen av dagpengegrunnlaget.
Summen av inntektene blir da 950.440 kroner (200.000 + 550.440 + 200.000), noe som gir en gjennomsnittlig årsinntekt på 316.813 kroner.
Med dette som grunnlag vil dine dagpenger beregnes til 197.700 kroner per år, eller 164.800 mindre enn om du hadde blitt arbeidsledig før nyttår.
– Dersom brukeren i ett eller to av kalenderårene har hatt inntekt over seks ganger grunnbeløpet, vil dette kunne føre til et lavere dagpengegrunnlag, sammenlignet med tidligere regler, skriver fagavdelingen i Nav i en epost til Pengenytt.
Les også: Dette er «bensinkortene» som gir deg størst rabatt
Har ikke noe estimat på hvor mange som vil bli rammet
Fagavdelingen til Nav bekrefter samtidig at utregningene over er korrekte, selv om de er noe forenklet.
Inntektene som inngår i dagpengegrunnlaget justeres nemlig i forhold til endringene i grunnbeløpet i tiden frem til det søkes om dagpenger.
– Eksemplene belyser imidlertid prinsipielt hva som kan bli konsekvensen av nye regler kontra tidligere regler, konkluderes det med.
På spørsmål om Nav har et estimat på hvor mange som kan bli rammet av de nye avkortingsreglene, må etaten innrømme at den ikke har det.
– Det vil ta tid og ressurser å finne frem slike tall, og eventuelle tall vil være forbundet med usikkerhet fordi vi ikke kjenner kvaliteten på dem, er svaret.
Les også: Dette svarer Arbeids- og sosialdepartementet på hvorfor beregningen av dagpenger er endret
Dette kreves for at skal få dagpenger
For å ha rett til dagpenger må du ha hatt en inntekt på minimum 1,5 G (rundt 145.000 kroner) det siste avsluttede kalenderåret, eller 3 G (rundt 290.00 kroner) i løpet av de tre siste kalenderårene, ifølge Nav.
Med inntekt menes her lønnsinntekt som arbeidstaker, sykepenger, dagpenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger og foreldrepenger ved fødsel og adopsjon.
Næringsinntekt, pensjon, avkastning på formue og engangsstønad ved fødsel regnes ikke med i minsteinntekten.
Du må dessuten være en reell arbeidssøker og registrere deg som det.
Har du barn under 18 år, kan du søke om barnetillegg på 17 kroner per barn fem dager i uken.
Mottar begge foreldrene dagpenger, er det bare en forelder som kan få utbetalt tillegget.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Altinn-direktøren vil fjerne byråkratiet som etterlatte møter
Fra nyttår endres sikringsordningen for bankinnskudd
Du kan spare 2500 kroner på å bruke riktig betalingskort i utlandet