Kraftig økning i antall nordmenn som søker erstatning etter koronavaksine

Det er stadig flere som søker erstatning for bivirkninger etter Covid-19-vaksinen. Foto: Spencer Davis/ Pixabay

I løpet av drøye fem uker i april og mai har antall personer som har søkt erstatning etter koronavaksine økt fra syv til 53. I fire av sakene er det meldt om dødsfall.

– Det er 53 personer som har søkt erstatning etter koronavaksinen per 30. mai, opplyser Torill Svoldal Stæhr, senior kommunikasjonsrådgiver i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) til Pengenytt.

Senior kommunikasjonsrådgiver Torill Svoldal Stæhr. Foto: NPE

Den 21. april i år var tallet syv.

– De fleste forteller om bivirkninger som hodepine, ledd- og muskelsmerter, tretthet, feberfølelse og svimmelhet. I noen få tilfeller er det meldt om blodpropp. I fire saker er det meldt om dødsfall etter vaksinering, legger hun til.

I mange av sakene er det ennå ikke avklart hvilken vaksine som er brukt, men ifølge NPE har noen av erstatningssøkerne fått AstraZeneca-vaksinen og BioNTech/Pfizer. 

Svoldal Stæhr presiserer at alle sakene fortsatt er under behandling, og at det først når de er behandlet ferdig at det eventuelt kan fastslås en årsakssammenheng mellom skaden erstatningssøker beskriver og vaksinen.

Les også: Advokater: Derfor bør du opprette en fremtidsfullmakt

Saken fortsetter under annonsen:


Dette må til for å få erstatning

For å ha rett til erstatning må koronavaksinen kunne være årsak til skaden, samtidig som det ikke finnes én eller flere andre mer sannsynlige årsaker.

Det er videre et krav at erstatningssøkeren har et økonomisk tap på minst 10.000 kroner som følge av skaden, eller har blitt rammet av en varig skade av et visst omfang.

Størrelsen på erstatningen beregnes etter skadeserstatningsloven. Der er de vanlige erstatningspostene tap av livskvalitet, inntektstap og utgifter til hjelp i hjemmet, legebehandling, medisiner, fysioterapi, transport, tilpasning av bolig med mer.

De fleste bivirkningene etter koronavaksinene er imidlertid milde og går over i løpet av kort tid, ifølge Statens legemiddelverk.

Slike forbigående bivirkninger vil som oftest ikke gi rett til erstatning fordi kravet til økonomisk tap eller varig skade ikke er oppfylt.

Les også: Dette er prisen du må betale for å gjøre døde om til diamanter

Viktig å kjenne til muligheten

Direktør i NPE Rolf Gunnar Jørstad. Foto: NPE

– Det er viktig at alle som tror de har fått en skade etter å ha fått koronavaksine kjenner til muligheten til å søke erstatning. Noen av sakene vil være enkle å behandle, mens andre vil være mer krevende. Vi er uansett opptatt av å gi erstatningssøkerne svar så snart som mulig, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad i Norsk pasientskadeerstatning i en uttalelse på egne nettsider.

Legemiddelverket har per 1. juni har mottatt 14.517 meldinger om mistenkte bivirkninger av koronavaksine.

Av disse er 10.003 meldingene behandlet, hvorav 1286 er klassifisert som alvorlige og 8717 er klassifisert som lite alvorlige.

​Ettersom meldinger om alvorlige hendelser behandles først, gir ikke tallene et helt riktig bilde av fordelingen mellom alvorlige og lite alvorlige hendelser.

Les også: Dette er dine rettigheter om du blir satt i koronakarantene i ferien

Den første dansken har allerede fått erstatning

I Danmark har pasientskadeerstatningen allerede utbetalt 5000 kroner i en foreløpig erstatning til en kvinne som fikk bivirkninger etter vaksinasjonen, skrev Jyllands-Posten i forrige uke.

Kvinnen i 30-årene ble vaksinert gjennom sin jobb med en vaksine fra AstraZeneca, og ble deretter rammet av en sjelden type blodpropp.

Fordi vaksinen er gitt i forbindelse med kvinnens arbeid, betraktes det som en yrkesskade. Det skal derfor først avklares om hun har krav på erstatning for tap av ervervsevne og godtgjørelse for varige mén fra arbeidsgivers forsikringsselskap eller institusjonen «Arbejdsmarkedets Erhvervssikring».

Etterpå skal den danske pasientskadeerstatningen vurdere om kvinnen er berettiget til ytterligere erstatning.

Torill Svoldal Stæhr i NPE bekrefter til Pengenytt at også nordmenn kan få deler av erstatningsutbetalingen relativt kort tid etter at søknad er sendt inn.

– Vi kan utbetale deler av erstatningen underveis, til de som har rett til erstatning. Det er særlig aktuelt hvis det tar tid å beregne den endelige størrelsen på erstatningen, sier hun.

Les også: Her er en god nyhet til deg som får restskatt, og en dårlig til deg som får igjen på skatten

Mange får innvilget erstatning etter koronasmitte på sykehjem og sykehus

Det mange kanskje ikke er klar over, er at beboere ved sykehjem og pasienter på sykehus som blir smittet når de får behandling eller pleie av helsevesenet, også kan ha krav på erstatning.

Dersom beboeren eller pasienten dør, skal erstatningen dekke utgifter til begravelsen og eventuelt tap av forsørger.

Per 21. april hadde pårørende etter 83 pasienter som døde etter koronasmitte på sykehjem og sykehus fått erstatning, ifølge NPE.

Videre var det seks som hadde fått avslag og 71 som fortsatt ventet på svar.

I gjennomsnitt har etterlatte fått 64.000 kroner, hvor det største enkeltbeløpet til da var på 230.000 kroner.

I saker der den smittede overlever og selv søker erstatning, skal erstatningen dekke økonomisk tap og eventuell varig skade som gir rett til erstatning for tapt livskvalitet, også kalt menerstatning.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Ny arvelov øker pliktdelsarven med en halv million kroner

Ingen økning i antall separasjoner og skilsmisser under koronapandemien

Riksrevisjonen: Nav har i all hovedsak levert under koronapandemien

Dette avgjør om det er lønnsomt å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år eller ikke

Her er seks grunner til at du ikke bør nedbetale studielånet raskere enn du må