Fra nyttår må alle beboere i borettslag og sameier være med å betale for elbilladere

Jubler for lovforslag: Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening og statsråd Nikolai Astrup jubler for at laderett i borettslag nå snart blir lovfestet. Foto: Norsk elbilforening

Regjeringen fremmet nylig et lovforslag om retten til å sette opp ladepunkt for elbiler i borettslag. Der foreslås det at også andelseiere uten elbil må være med å dekke utgiftene.

I dag er det slik at et styre eller et flertall på generalforsamlingen kan nekte en andelseier i et borettslag å sette opp et ladepunkt på sin parkeringsplass, selv om vedkommende vil betale for dette selv.

Den 25. september la regjeringen frem et lovforslag som gir andelseiere rett til å lade bilen der de bor, også i tilfeller der flertallet i borettslaget er imot.

Det foreslås også at det samme skal gjelde for seksjonseiere i sameier.

Ifølge regjeringen bør alle som har rett til å parkere på eiendommen til borettslaget eller sameiet i utgangspunktet ha rett til å sette opp ladepunkt, og ikke bare de med en fast parkeringsplass.

Lovendringen vil få stor betydning for rundt 360.000 borettslagsboliger i 8700 borettslag og 500.000 eierseksjoner i 63.000 sameier.

Les også: Derfor reserverer nå bankene et beløp på kontoen din før du får fylle drivstoff

Mange er misfornøyde med at de må være med å betale

Det legges opp til at fordelingen av kostnadene i utgangspunktet skal følge de alminnelige reglene i borettslags- og sameieloven.

Det betyr i praksis at utgiftene til ladepunktene finansieres gjennom økte felleskostnader, delt etter fordelingsnøkkelen i borettslag og sameiebrøken i sameier.

Annonse:


Under høringsrunden, som ble gjort tidligere i år, ga flere instanser utrykk for at dette kan bli oppfattet som urettferdig.

De argumenterte med at det er kostbart å anlegge ladepunkt til elbil, og at det i mange tilfeller ikke vil komme alle beboerne til gode.

Regjeringen er derimot av den oppfatning at beboere i borettslag og sameier på generelt grunnlag må være med å dekke utgifter til fellestiltak, og at det også gjelder for tiltak den enkelte ikke ønsker å benytte.

Beboere uten barn må for eksempel akseptere at kostnadene for å etablere en lekeplass blir fordelt på alle, heter det i proposisjonen.

Les også: Venstre vil fjerne rentefradraget og gjeninnføre arveavgiften

Enkelte utgifter og kostnader kan fordeles etter nytte-prinsippet

Borettslags- og sameieloven har dog regler om at enkelte kostnader kan fordeles etter nytten til den enkelte boligen, men da må det foreligge «spesielle grunner».

Regjeringen mener et slikt unntak kan gjelde når det er snakk om en utgift til et tiltak som visse andels- og sameiere ikke kan benytte seg av.

I lovforslaget er det derfor lagt følgende føringer på kostnadsfordelingen til de mest typiske utgiftspostene:

  1. Eventuelle utgifter til å oppgradere det lokale strømnettet: Dette kan også gi økt kapasitet til boligene, noe som da kommer alle til gode. Utgiftene skal derfor som hovedregel betales av fellesskapet, uavhengig om alle disponerer en parkeringsplass eller ikke.
  2. Etablering av infrastruktur frem til ladepunktet, blant annet føringsveier for elektriske kabler: Disse utgiftene fordeles på alle som har rett til å parkere, eller som kan få det. At du ikke eier bil i dag, er ikke argument godt nok.  
  3. Innkjøp og installasjon av selve ladepunktet: Dersom ladepunkt blir satt opp på parkeringsplasser med eksklusiv bruksrett, bør utgiftene betales av den enkelte. Ladepunkt satt opp på plasser til felles bruk, betales av fellesskapet som i punkt 2.
  4. Forbruk av strøm til lading. Strømforbruket betales i utgangspunktet av den enkelte andelshaver og sameier, for eksempel gjennom en avtale om et fast beløp per måned eller fakturert etter faktisk forbruk. Avtaler om fast pris må ikke settes for lavt, slik at det bli ansett som subsidiering. Den må heller ikke settes så høyt at den omgår føringene for kostnadsfordeling.

Les også: Bank tilbyr nå boliglån til 1,10 prosent rente

Saklige innvendinger fra andre beboere skal ivaretas

Nikolai Astrup Foto: Torbjørn Tandberg/ KMD

– For å nå målet om at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025, må flere velge en ladbar bil. Dessverre får vi tilbakemeldinger om at mange som bor i borettslag møter motstand når de vil etablere et ladepunkt, uttalte kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) i forbindelse med at lovforslaget ble lagt frem.

– Å velge en ladbar bil skal være et reelt alternativ for alle. Regjeringen foreslår derfor en regel som gir den enkelte beboer rett til å sette opp ladepunkter. Det gjelder også i de tilfellene flertallet i borettslaget er imot et slikt forslag, la han til, og fortsatte:

– Jeg er likevel opptatt av å ivareta saklige innvendinger fra andre beboere. Vi gir derfor styret muligheten til å avslå et krav om å sette opp et ladepunkt dersom det foreligger en «saklig grunn».

Det kan for eksempel være hvis det allerede er etablert, eller vedtatt etablert, et fullgodt ladetilbud i borettslaget, eller hvis utgiftene med å oppgradere strømnettet blir uforholdsmessig høye.

Les også: Statsbudsjettet 2021: Dette vil det bety for din lommebok

Forslaget forventes å tre i kraft fra nyttår

– Dette er en stor seier for alle i borettslag som ønsker seg elbil. Nå er det ingen vei utenom at laderetten blir en realitet, for dette er noe et samlet Storting har ønsket, var kommentaren til Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening, da nyheten ble kjent.

Laderett for elbil ble for øvrig første gang foreslått i 2017 i et representantforslag på Stortinget fra SV og Venstre, etter innspill fra Elbilforeningen.

Det er kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget som nå skal behandle lovproposisjonen.

Karin Andersen (SV), som leder komiteen, uttalte nylig til NRK at det er håp om å ferdigbehandle forslaget før årsskiftet. Dermed kan de nye reglene trolig tre i kraft allerede fra 1. januar 2021.

Ifølge Norsk elbilforening ruller det nå i overkant av 320.000 elbiler på norske veier, noe som utgjør over ti prosent av kjøretøybestanden, og elbiler står for en stadig større andel av nybilsalget.

Utbyggingstakten av hurtigladere er dessuten på full fart opp.

Ferske tall fra ladestasjondatabasen Nobil viser at det nå er 3000 hurtigladere i Norge, noe som er en økning på 815 hurtigladere sammenlignet med oktober 2019.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Nå lar Statens vegvesen deg finne opplysninger om kjøretøy og eiere, og tjenesten er gratis

Troms og Finnmark får nå ladenettverk for elbil

I 2021 kan vi få økt fartsgrense for bil med tilhenger

Vurderer du å lease bil? Her er syv typiske feller

Pensjonsekspert mener at en halv million pensjonister er ført bak lyset av Nav