DNB har gjort om sitt Europa- og USA-fond til indeksfond

DNB satser for tiden stort på indeksfond, og har i løpet av 2018 gått fra å tilby to til seks slike billigfond. Foto: Wikimedia commons

Fra torsdag denne uken gikk DNB Europa og DNB USA fra å bli aktivt forvaltet til å bli indeksfond. De årlige forvaltningskostnadene i fondene settes samtidig ned til 0,30 prosent.

Åtte år etter at DNB lanserte sine første to indeksfond; DNB Global Indeks og DNB Norge Indeks, har banken for alvor begynt å satse på indeksfond.

I år har Norges største bank nemlig kommet opp med til sammen fire nye.

Først ble DNB Norden Indeks og DNB Global Emerging Markets Indeks lansert i april, og fra og med torsdag denne uken ble de aktivt forvaltede fondene DNB Europa og DNB USA gjort om til indeksfond.

– DNB ser at markedet etterspør brede indeksbaserte strategier og har på bakgrunn av dette valgt å gå bort fra tradisjonell aktiv forvaltning av fondene DNB Europa og DNB USA, står det å lese på DNBs nettsider.

De nye navnene på fondene blir samtidig endret til DNB Europa Indeks og DNB USA Indeks.

Fondene hadde ved utgangen av juni hhv 19.824 og 5172 kunder, ifølge tall fra Verdipapirforeningens forening (VFF).

Les også: Fire eksperter: Dette er ulempene med indeksfond

Annonse:


Fondene har hatt svak avkastning

Avkastningen til DNB Europa (mørkeblå linje) har vært betydelig dårligere enn indeks siden oppstart i 1998. Kilde: Morningstar

At fondene omgjøres til indeksfond vil si at de får en såkalt passiv investeringsstrategi.

Det betyr at fondets investeringer skal etterligne sammensetningen av en bestemt aksjeindeks, i stedet for at forvalterne selv skal forsøke å analysere seg frem til hvilke aksjer fondet til enhver tid skal eie.

Indeksfond er derfor betydelig billigere å drifte enn aktivt forvaltede fond, noe som kommer kundene til gode i form av lavere forvaltningshonorar.

Avkastningen til DNB USA (mørkeblå linje) har vært betydelig dårligere enn indeks siden oppstart i 1998. Kilde: Morningstar

Mens DNB Europa og DNB USA tidligere kostet hhv 0,75 og 1,40 prosent i årlig forvaltningshonorar, er prisen nå satt til 0,30 prosent for begge.

Begge fondene har levert langt lavere avkastning enn sine referanseindekser siden de ble etablert for rundt 20 år siden (se grafer til høyre).

Som indeksfond vil fondene aldri slå den generelle markedsutviklingen, men på en annen side vil de heller aldri tape så mye i forhold til den som de opprinnelige fondene har gjort.

Les også: Derfor vil ikke banker anbefale deg indeksfond

Finnes enda billigere indeksfond

Det finnes allerede flere norske fondsforvaltere med indeksfond i Europa og USA.

De nye indeksfondene til DNB må derfor belage seg på sterk konkurranse fra disse.

Som du kan se i oversikten under, blir de nye indeksfondene til DNB ikke blant de billigste i sine regioner. Både KLP og Handelsbanken har rimeligere alternativer.

Kostnadene er imidlertid ikke det eneste som bør avgjøre hvilket fond du skal velge. Du må også ta et valg på om du ønsker valutasikring eller ikke.

For dersom norske kroner styrkes mens du har penger plassert i utenlandske aksjer, vil nemlig aksjeavkastningen målt i norske kroner svekkes, og motsatt. Med valutasikring fjerner du denne risikoen.

Vær dessuten oppmerksom på at indeksfond som investerer i samme region eller land kan følge ulike indekser.

De nyeste indeksfondene til DNB blir ikke blant de billigste i sine klasser. Antall kundeforhold og forvaltningskapital gjelder sum norske kunder per 30.06.2018. Kilde: VFF, Morningstar og fondenes egne prospekt.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Historisk svak krone: Har ditt aksjefond valutasikring?

Kraftig verdiøkning på ferieboliger i Tyrkia smuldrer nå bort for flere tusen nordmenn

Har laget et opplæringsprogram om aksjesparing «for dummies»

Ikke alle IPS-leverandørene lar deg spare i aksjemarkedet etter fylte 67 år

Storebrand-sjefen: – Mange nordmenn vil få pensjonssjokk