Fire eksperter: Dette er ulempene med indeksfond

Indeksfond har ikke bare fordeler. Fire eksperter forteller deg hva som kan være de største ulempene med disse billigfondene. Fotokollasj: Pengenytt

Du kjenner sikkert til mange av fordelene med å spare i indeksfond, men er kanskje ikke klar over at det også finnes ulemper?

– Den vanligste kritikken er at man laster opp med de dyreste aksjene, og jo dyrere aksjene blir desto større eksponering får man, sier Thomas Furuseth, analytiker i Morningstar, til Pengenytt.

Analytiker Thomas Furuseth i Morningstar. FOTO: Morningstar

Han trekker frem japanske aksjer på slutten av 80-tallet, teknologiaksjer på slutten av 90-tallet og finansaksjer før finanskrisen som eksempler på det.

– Premisset her er at det må være feilprising, men også at forvalterne klarer å utnytte denne feilprisingen effektivt. Hvis du for eksempel ser på Morningstar Rating for indeksfond, så ser du at de svinger over tid for enkelte kategorier. For indeksfond som investerer i norske aksjer er for eksempel ratingen rundt to stjerner nå, mens i globale aksjer er den rundt fire, sier Furuseth, og legger til:

– Det kan derfor være noe i denne kritikken, men spørsmålet er om det aktive fondet man velger klarer seg noe bedre. Det er ikke sikkert. Årsaken er gjerne at vi kjøper fondene når de ser som best ut.

Furuseth mener det for øvrig kan gjelde både aktive og passive fond, selv om undersøkelser fra Morningstar viser at investorer i passive fond med lave kostnader taper mindre avkastning grunnet dårlig timing enn investorer i aktive fond.

Les også kommentaren: Så mye må strømprisen øke for at solcellepanel på taket skal bli lønnsomt

Kan redusere verdsettelseseffekten i indeksfond

Det finnes imidlertid indeksfond som reduserer denne verdsettelseseffekten, og disse kalles gjerne «smart beta», «alternativ beta», «strategisk beta» eller noe i den gaten.

– Morningstar foretrekker «strategisk beta». «Smart» har en underliggende positiv tone, men ikke alle slike fond er smarte å eie. Strategisk beta vekter sammensetningen på noe annet enn markedsverdi, det kan være lavvolatilitet, billige aksjer, momentum også videre. Igjen er det ikke garantert at slike fond vil gjøre det bedre, og deres relative avkastning (til markedsverdibasert indeksfond) vil kunne svinge over tid, sier analytikeren i Morningstar.

Annonse:


Furuseth nevner dessuten et annet argument mot indeksfond som gjerne trekkes frem, og det er at indeksinvestorer er gratispassasjerer som ikke betaler for effektive markeder.

Selv synes han det er noe søkt: 

– Indeksinvestering er som antibiotika; bra i moderate mengder, men misbruk kan føre til resistens, sier han.

Furuseth tror andelen kapital i indeksfond foreløpig er såpass liten, selv når man tar med skapindeksfond, at markedsdynamikken fortsatt gir rom for aktive forvaltere.

Les også: Velg riktig indeksfond: Store prisforskjeller

Aktiv forvalter er generelt positiv til indeksfond

Fondsforvalter Hans Thrane Nielsen i Storebrand, som tidligere denne måneden uttalte til Pengenytt at aktiv forvaltning i gjennomsnitt er et tapsprosjekt, mener indeksfond i mange sammenhenger kan være nyttig for en investor.

Aksjefondsforvalter Hans Thrane Nielsen. Foto: Storebrand

Han ville selv investert i et indeksfond dersom han eksempelvis skulle eid amerikanske aksjer, da selskaper i et så stort marked ofte er gjennomanalyserte og sjelden feilpriset.

– Indeksfond er en kostnadseffektiv måte å skaffe seg eksponering mot den risikopremien som finnes i aksjer i forhold til andre aktivaklasser, men det er to viktige ulemper med aksjeindeksfond, sier Thrane Nielsen, og ramser opp:

– Den type investeringstilnærming forutsetter at aksjemarkedet man investerer i er effisiente (prisene på verdipapirene reflekterer all tilgjengelig informasjon, red.anm.). Det er imidlertid ikke tilfellet for mange aksjemarkeder, og er ikke tilfelle i Norge.

– Dessuten blir man automatisk medinvestor i ekstremprisede selskaper. Et norsk eksempel er indeksomleggingen av totalindeksen på Oslo Børs (dagens hovedindeks) i desember 1999. Etter denne inneholdt totalindeksen selskaper uten inntjening som var verdsatt til 65 milliarder kroner. Dette fikk man på kjøpet i et norsk indeksfond i år 2000.

Fondsforvalteren i Storebrand forteller samtidig at andelen av omsetningen i de 25 mest likvide aksjene på Oslo Børs, som utgjør OBX-indeksen, tar en stadig større del av totalomsetningen på Oslo Børs.

Skal du eie indeksfond bestående av aksjer på Oslo Børs, bør du derfor vurdere ett med OBX som referanseindeks. Her kan du se hvilke det gjelder.

Les også: Fondsforvalter røper hemmeligheten bak Norges beste aksjefond

Indeksfond leverer dårligere avkastning enn mange aktivt forvaltede aksjefond

– Det er jo en etablert og dokumentert sannhet at aktive fond i gjennomsnitt ikke slår indeks. Samtidig leverer jo ikke indeksfondene heller avkastning lik indeks. De lagger grunnet kostnader, og i tillegg oppstår det avvik ved at de alltid handler etter at markedsbevegelser har skjedd, sier kredittsjef og spareøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN.

Privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank1 SMN. FOTO: Thor Nielsen

Han legger likevel til at globale indeksprodukter er en helt naturlig del av rådgivingen til alle kunder:

– Du er uansvarlig dersom du ikke forklarer kundene at de faktisk tar en forvalterrisiko hvis de velger aktiv forvaltning. Forvalter må levere varene.

Siden forrige gang Pengenytt var i kontakt med Sparebank 1 SMN har banken nå tatt inn indeksfond i sitt fondsutvalg, og Reite forsikrer at de vil evaluere disse på linje med andre fond når de gir sine anbefalinger.

– Kundene skal vite hva de gjør, og at de får det de betaler for i aktivt forvaltede fond, og det er vårt ansvar å sikre at vi gir anbefalinger basert på alle produktene vi tilbyr, sier Reite.

Les også: Derfor vil ikke banker anbefale deg indeksfond

Prispress og flere indeksfond kan bety mindre rådgivning

I tillegg til ulempene til indeksfond nevnt over ser han også en annen uheldig konsekvens med å tilby disse billigfondene.

– Prisen på mange aksjefond har blitt redusert betraktelig de siste årene, og indeksfondene har vært med på å sette en ny standard for prising. Fortsetter trenden vil det gå ut over rådgivningstilbudet til de minste kundene, og jeg mener mange trenger å få rådgiving for å tørre å ta litt mer risiko. I England og Nederland får jo nå småsparere bare digital selvbetjeningsløsning, og det kan lede til at færre sparer i aksjer og at mange dermed går glipp av meravkastning, argumenterer Reite, og legger til:

– Hadde vi hatt en verden uten rådgiving i bankene så ville ikke alternativet for de fleste vært å oppsøke produkter på nettet selv. Svært mange av dem ville ikke spart i fond, eller spart langt mindre.

Mens det tidligere var normalt med 2,0-2,5 prosent i forvaltningshonorar i aktivt forvaltede aksjefond, er normalen nå 1,25-1,50 prosent, mye takket være den økende interessen for indeksfond.

Med lavere kostnader i fondene blir det også mindre lønnsomt for banker å tilby rådgiving, som i sin tur igjen vil føre til at tilbudet av rådgivningstjenester kan blir lavere.

– Det er en myte at rådgiving til småsparere er særlig lønnsomt, og det er ganske høye krav til dokumentasjon uavhengig av beløp og kompleksitet i produkt. Det ville nok mange ganger vært mye mer lønnsomt for bankene å la pengene bli stående på en konto. Mange banker har nok derfor praktisk talt sluttet med det annet enn til de største kundene. Jeg tror mange trenger rådgiving om sparing selv om de ikke har stor formue, avslutter Reite.

Les også kommentaren: Hvorfor sparer ikke flere foreldre barnas penger i aksjemarkedet?

Indeksfond investerer blindt

Investeringsøkonom Tom Hauglund i Nordnet. FOTO: Nordnet

Investeringsøkonom i Nordnet, Tom Hauglund, vil også først få frem at det er mange fordeler med indeksfond.

Han klarer likevel å finne noe negativt med dem. 

– Ulempene med indeksfond er i mine øyne at de investerer helt blindt og uavhengig i hvilken del av sykelen eller modningsfasen selskapene er. Kjøper du et indeksfond som investerer i norske aksjer blir du aksjonær i samtlige OBX-aksjene, som er de 25 mest likvide selskapene, sier Hauglund.

Han mener da implisitt at av de 25 aksjene kan det være flere av dem som er for høyt priset, og minner om at aksjer som Statoil, DNB, Storebrand og Gjensidige alle vekter tungt på Oslo Børs.

– Jeg sier ikke at det er noe galt i noen av disse aksjene, men ulempen er at du med et indeksfond ikke tar noe aktivt valg. Du kjøper da disse aksjene ukritisk, sier investeringsøkonomen i Nordnet.

Hauglund trekker også frem faren for å være for tungt vektet mot enkelte sektorer i indeksfond.

– Hele fem selskaper på OBX-indeksen er sjømataksjer, og det er Marine Harvest, Bakkafrost, Lerøy. Salmar og Grieg Seafood. Uten aktiv forvaltning medfører dette at du automatisk blir tungt vektet i sjømat, sier Hauglund.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Tre metoder for å selge din utleiebolig skattefritt

I denne banken kan du nå få lån til null prosent rente

Her får du 30,5 prosent risikofri avkastning

Så lenge får du brukt de gamle norske sedlene

Historisk svak krone: Har ditt aksjefond valutasikring?

Liker du Pengenytt? Hold deg oppdatert via sosiale medier!