Regjeringen innfører strengere krav til forbrukslån og kredittkort

Regjeringen har sett seg nødt til å innføre nok et tiltak mot den stadig voksende forbruksgjelden vår. Foto: Pixabay

Regjeringen har i dag fastsatt en forskrift med krav til bankenes utlånspraksis for forbrukslån, inkludert kredittkort. Bankene må tilpasse seg de nye kravene innen 15. mai 2019.

I fjor høst forslo Finanstilsynet en forskriftsregulering av forbrukslån, og nå er det altså iverksatt.

Hensikten med forskriften er å dempe risikoen den økende forbruksgjelden til norske husholdninger utgjør for norsk økonomi, skriver regjeringen i en melding.

For boliglån har utlånspraksisen vært regulert i forskrift siden 2015.

Regjeringen mener, akkurat som Norges Bank flere ganger har påpekt, at den historisk høye husholdningsgjelden er en av de viktigste sårbarhetene i norsk økonomi.

Forbrukslån utgjør fremdeles en liten andel av husholdningenes samlede gjeld, i overkant av tre prosent, men veksten i forbrukslån har over flere år vært dobbelt så høy som den generelle gjeldsveksten.

Renteutgiftene på forbrukslån utgjør hele 14 prosent av husholdningenes samlede renteutgifter.

– Kredittkort og andre forbrukslån gir forbrukere handlefrihet, men den raske veksten i forbruksgjelden kommer på toppen av allerede rekordhøy boliggjeld. Det er viktig at vi har gode rammer for bankenes utlånspraksis, både for boliglån og forbrukslån, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i meldingen.

– Retningslinjene fra Finanstilsynet som kom i 2017, har ikke blitt fulgt, og det synes jeg ikke er godt nok. Derfor har vi nå fastsatt krav som alle banker må forholde seg til, sier finansministeren videre.

Les også: Er det egentlig tryggere å bruke kredittkort enn debetkort på nett?

Færre skal få forbrukslån

Finansminister Siv Jensen (FrP). Foto: Rune Kongsro

Regjeringen har fra før av iverksatt en rekke tiltak for å få markedet for forbrukslån til å fungere bedre.

Blant annet ble det i 2017 innført strengere krav til markedsføring og fakturering av slike lån.

Til sommeren vil dessuten informasjon om personers forbruksgjeld være tilgjengelig gjennom gjeldsinformasjonsforetak.

– Dette vil gi bankene bedre oversikt over kundenes forhold, slik at de kan gjøre mer korrekte kredittvurderinger, og dermed kunne bidra til at færre får forbrukslån dersom de vil slite med å betale tilbake, sier finansministeren, og legger til:

– Vi vil også få en enhetlig regulering av bankenes utlånspraksis for både boliglån og forbrukslån. Den nye forskriften vil være et viktig verktøy for å sikre en bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld.

Den nye forskriften inneholder blant annet krav til:

  • Betjeningsevne: Bankene skal ikke yte forbrukslån dersom kunden ikke har tilstrekkelig betjeningsevne til å tåle en renteøkning på fem prosentpoeng på samlet gjeld.
  • Gjeld i forhold til inntekt: Bankene skal ikke yte forbrukslån dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt.
  • Avdragsbetaling: Bankene skal kreve månedlig nedbetaling av forbrukslånet. Den månedlige nedbetalingen skal utgjøre et beløp som medfører at lånet nedbetales i løpet av fem år. For rammekreditter (som for eksempel kredittkort) skal minimumsbeløpet beregnes hver måned basert på benyttet kreditt.

Les også: Frekk svindelmetode med kredittkort brer om seg

Forskriften er midlertidig

For å sikre at bankene fortsatt skal kunne utvise skjønn i enkeltsaker, åpner forskriften for at en viss andel av bankens utlån kan bryte med enkeltkravene i forskriften.

Fleksibilitetskvoten i forskriften er fem prosent av verdien av innvilgede lån hvert kvartal.

Innvilgelse av kredittkort med ramme under 25.000 kroner er unntatt fra deler av kravene i forskriften, forutsatt at kunden ikke har andre kredittkort fra før.

Forskriften er ikke til hinder for å refinansiere eksisterende gjeld, så lenge ikke lånebeløpet eller kundens totale kostnader over lånets løpetid øker.

Bestemmelsene gjør ikke unntak fra finansavtalelovens regler om kredittvurdering og frarådningsplikt.

Forskriften er midlertidig, og skal gjelde til og med 31. desember 2020.

Forskriften trer i kraft straks, men bankene får frem til 15. mai 2019 til å tilpasse seg kravene.

Les også: Nye krav til bankene skal sikre oss kontanter i krisesituasjoner

Finans Norge: Mindre strengt enn det opprinnelige forslaget

– Regjeringens forskrift om utlånspraksis for forbrukslån som kom i dag er mindre streng enn det opprinnelige forslaget, skriver Finans Norge på sine nettsider.

Bransjeorganisasjonen peker da spesielt på at det innføres en fleksibilitetskvote som gir finansforetaket en generell adgang til å fravike reglene i inntil fem prosent av verdien av innvilgede lån hvert kvartal.

Den påpeker også at det ikke stilles noen krav til lånets løpetid ved refinansiering.

Finans Norge gikk dessuten eksplisitt imot en generell fleksibilitetskvote for innvilgning av forbrukslån.

Organisasjonen er derfor usikker på om forskriften vil være like effektiv som det opprinnelige forslaget.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook, Twitter eller LinkedIn.

Glem forbrukslån! Du kan låne gratis av staten

Høyere boliglånsrenter har ikke dempet låneiveren

Du kan spare 2500 kroner på å bruke riktig betalingskort i utlandet

Dette er de nye reglene for innskuddsgarantien fra nyttår

Disse «bensinkortene» gir størst rabatt i Norge og utlandet

Liker du Pengenytt? Hold deg oppdatert via sosiale medier!