Finanstilsynet foreslår forskriftsregulering av forbrukslån

Direktør for Finanstilsynet, Morten Baltzersen, ønsker strengere utlånspraksis for forbrukslån. Her er han avbildet under sentralbanksjefens årstale tidligere i år. Foto: Tore Sætre/ Wikimedia commons

Finanstilsynet har i dag oversendt Finansdepartementet forslag til forskrift om forsvarlig utlånspraksis av forbrukslån, basert på tilsynets eksisterende retningslinjer.

Bakgrunnen for forslaget er Finanstilsynets uro for gjeldsproblemer i sårbare husholdninger og store mangler i bankenes oppfølging av retningslinjene som Finanstilsynet fastsatte i 2017, ifølge tilsynets nettsider.

Foruten norske foretak, vil forskriften også omfatte utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge gjennom filial eller grensekryssende virksomhet.

– Retningslinjene som Finanstilsynet fastsatte i fjor, er ikke fulgt tilstrekkelig opp av banker og andre finansforetak. Finanstilsynet foreslår derfor nå, som varslet, at retningslinjene fastsettes som forskrift, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i en kommentar, og legger til:

– Forskriftsregulering av utlånspraksis vil bidra til et bedre forbrukervern gjennom redusert risiko for at folk tar opp lån de senere ikke vil være i stand til å betjene. Redusert risiko for utlånstap vil også bidra til solide finansforetak. Hensynet til å verne forbrukerne tilsier at foretakene ikke gis mulighet til å gjøre unntak fra kravene som stilles til utlånspraksis, og forskriften bør omfatte alle foretak som yter forbrukslån i det norske markedet.

Annonse:


De siste årene har det vært en kraftig vekst i forbrukslån basert på til dels aggressiv markedsføring.

Forbrukslån er usikrede lån som banker og andre finansforetak yter til forbrukere, noe som omfatter kredittkortgjeld og gjeld fra bruk av betalingskort med utsatt betaling.

Finanstilsynets forslag til forskrift stiller blant annet følgende krav til utlånspraksis:

  • Lånsøkerne skal vurderes på grunnlag av utfyllende informasjon om lånesøkers inntekter og utgifter og gjelds- og formuesforhold. Inntekts- og formuesforhold skal sjekkes mot likningsdata og gjeldsopplysninger skal sjekkes mot gjeldsregister.
  • Dersom kunden ikke har tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold etter en renteøkning på fem prosentpoeng på den samlede gjelden, eller samlet gjeld utgjør mer enn fem ganger årsinntekten, skal lån ikke innvilges.
  • Låneavtalen skal inneholde krav om avdragsbetaling og lengste løpetid, og det skal ikke innvilges lån med løpetid over fem år.

Disse kravene gjelder ikke når det innvilges søknader om kredittkort med lav kredittramme, forutsatt at søker ikke har andre kredittkort.

Refinansiering av eksisterende lån er på gitte vilkår unntatt fra kravene om betjeningsevne og gjeldsgrad.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Glem forbrukslån! Du kan låne gratis av staten

Har avdekket mye ulovlig markedsføring av forbrukslån

I disse bankene får du best sparerente nå

Dette skjer om du overfører penger til feil konto

Nye krav til bankene skal sikre oss kontanter i krisesituasjoner

Liker du Pengenytt? Hold deg oppdatert via sosiale medier!