Årsveksten i konsumprisindeksen (KPI) var på 1,8 prosent i 2017. Det er en halvering sammenlignet med 2016.
KPI , som skal speile prisutviklingen til varer og tjenester som kjøpes av en gjennomsnittshusholdning, steg med 1,8 prosent i fjor.
Det går frem av ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Til sammenligning var årsveksten i 2016 på 3,6 prosent, som for øvrig var den nest høyeste siden 1990.
Annonse:
Mens prisene på varer i gjennomsnitt steg med 1,4 prosent, ble tjenester 2,3 prosent dyrere.
Energivarer som strøm og drivstoff var de viktigste bidragsyterne til å drive prisnivået opp, i tillegg til tjenestegruppene feriereiser, pakketurer og overnattingstjenester.
Det som trakk i motsatt retning var spesielt møbler, klær og matvarer.
Les også: Derfor er det så viktig at prisene på varer og tjenester øker fra år til år
Store svingninger i matprisene gjennom året
Prisene på matvarer har hatt en klar økning de siste årene, ifølge SSB.
Fra 2016 til 2017 var det derimot tilnærmet nullvekst, men årsveksten skjuler store prissvingninger i løpet av året.
For i løpet av de siste årene har matvareprisene fulgt et tydelig sesongmønster; en prisoppgang på våren og frem til sommeren, med unntak av en nedgang rundt påske, etterfulgt av en prisnedgang fra august og ut året.
Prisnedgangen før jul og i påskemåneden skyldes tilbudsaktivitet, mener SSB.
Sesongmønsteret ellers kan til dels tilskrives en kombinasjon av sesongmønster i matproduksjon både i Norge og internasjonalt, samt sesongbestemte norske tollbarrierer på frukt og grønt.
Prisene på kjøtt, sjokolade, chips og frukt hadde en negativ årsvekst, og bidro til at matprisene ikke økte i fjor. Prisene på fisk steg betydelig i fjor, noe de har gjort i flere år.
Les også: Så mye tjente du på å ha boliglån i 2016
Prisene på klær har falt nesten sammenhengende siden 1996
Som tidligere nevnt, steg prisene på varer i gjennomsnitt med 1,4 prosent i fjor.
Det er imidlertid stor forskjell mellom norskproduserte og importerte varer, med årsvekst på henholdsvis 2,6 og 0,7 prosent.
Prisnedgang på klær og møbler bidrar mest til fallet i årsveksten for importerte varer.
Prisindeksen for klær hadde en negativ årsvekst i hele perioden 1996-2014. Etter to år med prisoppgang, gikk prisene på nytt ned i fjor.
Når det gjelder møbler og dekorasjonsartikler, så økte denne indeksen med over 25 prosent fra 2013 til 2016, for så å gå ned med 3,1 prosent i 2017.
Prissvingningene på klær og møbler kan i stor grad forklares med valutasvingninger, ifølge SSB.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Dette ville bensin og diesel kostet dersom oljeprisen falt til null
Skatteetaten ber deg sjekke skattekortet ditt for 2018
Må ut med 17.200 kroner i saksbehandlingsgebyr for å bygge garasje
