Forbrukerrådet om DNB-grep: – En bransjeomveltning

Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, er imponert over at DNB nå kutter kostnadene i sine fond. Foto: John Trygve Tollefsen.

I dag kutter DNB kostnadene i mange av sine aksjefond. – Banken røsker trolig opp i en hel bransje med sitt overraskende store priskutt på fond, mener Forbrukerrådet.

Annonse:


DNB senker nå de årlige gebyrene på flere av sine fond.

Reduksjonen er i gjennomsnitt 25 prosent, ifølge Forbrukerrådets beregninger.

DNB er dessuten den første aktøren i Norge som endrer sin distribusjonsmodell for egne og eksterne fond som selges gjennom bankens salgskanaler.

Det betyr at banken ikke lenger vil tjene mer på å anbefale dyre eksterne fond enn rimelige.

— Dette grepet reduserer den uheldige interessekonflikten mellom kunde og selger som har ledet mange nordmenn til å plassere sparepengene i unødvendig dyre fond, sier Jorge B. Jensen, direktør for finans i Forbrukerrådet, i en kommentar.

— Altfor lenge har avkastningen i fond blitt hemmet av høye årlige gebyrer. DNBs reduksjon av forvaltningshonorarer og lavere distribusjonskostnader vil ha stor betydning for hele fondsbransjen. Vi måtte klype oss litt i armen da vi så disse endringene, legger han til.

Les også: Forbrukerrådet anker dommen i DNB-saken

Røsker opp i hele bransjen

Fra før av har KLP og Nordnet vært ledende lavprisaktør i fondsbransjen, men nå strekker altså Norges største bank seg i samme retning.

— Når Norges desidert største bank tar disse grepene, blir det vanskelig for de øvrige fondstilbyderne å ikke møte priskonkurransen. Vi tror derfor DNB nå røsker opp i hele bransjen. Tiden for å lede kundene inn i de dyreste fondene fordi det er til banken beste er en forhistorisk forretningsmodell. All forskning viser at hovedregelen er at dyrt ikke har vært bedre enn billig i fondsbransjen, sier Jensen.

Dersom hele fondsbransjen følger etter og setter ned prisene tilsvarende som DNB, anslår Forbrukerrådet at det vil gi forbrukerne en årlig gebyrbesparelse på 1,2 milliarder.

DNBs priskutt gjelder også fond innenfor IPS og aksjesparekonto.

Fondsmidler opptjent gjennom pensjonsordninger med investeringsvalg fra arbeidsforhold er foreløpig utelatt fra priskuttet.

Les også: Snart får du samlet pensjonen på en egen pensjonskonto

Suksesshonorar gjør kostnadsstrukturen mer komplisert

Professor Trond M. Døskeland ved Norges Handelshøyskole (NHH) mener også det er bra at DNB kutter i de faste kostnadene, men liker ikke at de aktivt forvaltede aksjefondene får et resultatbasert honorar.

– Suksesshonorarer gjør kostnadsstrukturen mer komplisert, og det blir vanskelig for kunden å vite hva den totale prisen vil bli, sier han til Dagens Næringsliv i dag.

Ifølge beregninger fra DNB vil likevel ni av ti kunder komme bedre ut med den nye kostnadsstrukturen enn den gamle.

Dette mener Døskeland er en innrømmelse av at fondene ikke slår referanseindeks veldig ofte, og implisitt at kundene heller bør gå for billige indeksfond.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook, Twitter eller LinkedIn.

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Historisk svak krone kan få store konsekvenser for fondssparere

Stor oversikt: Dette er de billigste indeksfondene

Kraftig vekst for indeksfond

Kommunen kan stikke av med din IPS dersom du blir syk

Strømregningen ble 3400 kroner dyrere i fjor enn i 2017

Så mye strøm sparer du med varmepumpe

Liker du Pengenytt? Hold deg oppdatert via sosiale medier!