I 2018 tok 575 personer kontakt med Skatteetaten for å rapportere verdier som ikke hadde vært meldt inn tidligere. Mange hevder de ikke har vært klar over at verdiene i utlandet skulle rapporteres.
Annonse:
Hvert år mottar Skatteetaten flere hundre saker om frivillig retting.
Det gjelder saker om folk som melder inn formue og inntekt som skulle ha vært oppgitt til beskatning.
De som får innvilget frivillig retting, må betale skatten de skylder med renter, men slipper straff, som tilleggsskatt og eventuell anmeldelse.
– Over tid ser vi at stadig flere kommer til oss og forteller om penger i utlandet og uoppgitte verdier i Norge. Det er bra at folk ønsker å gjøre opp for seg, sier skattedirektør Hans Christian Holte i en melding.
Les også: Skattekalender for 2019: Her er alle de viktigste datoene
Vanskeligere å skjule bankkontoopplysninger
Skatteetaten registrert 575 nye saker i 2018, en økning fra 515 saker i 2016.
Antall nye saker i 2017 var rekordhøyt; 924.
– Det er grunn til å tro at dette kan sees i sammenheng med vi i 2017 innførte automatisk utveksling av bankkontoopplysninger mellom skattemyndigheter i forskjellige land. Det at Skatteetaten får stadig mer informasjon fra andre skatteadministrasjoner, gjør det vanskeligere å skjule verdier i utlandet, sier Holte.
Det ble i 2018 ferdigbehandlet 845 saker med formuer for 6,3 milliarder kroner og 279 millioner kroner i inntekt, mot 8,7 milliarder og 280 millioner fordelt på 677 ferdigbehandlede saker i 2017.
I 2016 ble 428 saker ferdigbehandlet med formuer for 13,7 milliarder og 362 millioner kroner.
Les også: Skatt til gode eller restskatt? Du kan sjekke allerede nå
Unngår straff så lenge det skjer på eget initiativ
De som søker om frivillig retting må gi opplysninger til Skatteetaten på eget initiativ med en fullstendig oversikt over alle verdier.
Dette kan ikke komme som følge av kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller hvis Skatteetaten har fått opplysningene fra andre.
Ordningen gjelder for verdier i både utlandet og Norge, og for personer og selskaper.
– Livet har blitt mer internasjonalt for både personer og selskaper. Det har blitt vanligere å ha økonomiske forbindelser i flere land enn Norge, noe som betyr at flere har forhold hvor det kan være aktuelt å søke frivillig retting. Samtidig ser vi fortsatt at mange av sakene gjelder inntektsforhold i Norge, sier Holte.
Det er visstnok stor variasjon i sakene, både i størrelsen på beløpene og bakgrunnen for at pengene/verdiene ikke tidligere har blitt oppgitt til beskatning.
– Mange sier de ikke har vært klar over at verdiene i utlandet skulle rapporteres til norske skattemyndigheter. De forteller at de har antatt at verdiene bare er skattepliktige i landet kontoen eller eiendommen er i, sier Holte.
Les også: Glem forbrukslån! Du kan låne gratis av staten
Hva skal oppgis til skattemyndighetene?
Alt av inntekter og formue skal rapporteres i skattemeldingen, også formue og inntekt i andre land.
Du skal også oppgi verdier du har betalt skatt av til et annet land.
Norges internasjonale skatteavtaler sørger for at du ikke blir dobbelbeskattet.
Selv om du har plikt til å opplyse om all formue og inntekt, er det ikke sikkert at alt er skattepliktig i Norge.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Slik blir den nye skattemeldingen
Skatteetaten tror at minst 22.000 nordmenn ikke oppga kryptovaluta på skattemeldingen
Unngå dobbeltbeskatning ved arbeid i utlandet
Skattebetalerforeningen: – Skattekortendringer kan gi deg for høyt skattetrekk i 2019
