Tallene for årets oppgjør er klare – Negotia forventer lønnsvekst

negotia - Vi ser at vi er på vei tilbake til normalen i norsk økonomi igjen nå. Arbeidstakerne må få sin del av verdiskapingen, sier forbundsleder i Negotia Monica A. Paulsen. Foto: Terje Bergersen.

Fredag morgen offentliggjorde Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) sin foreløpige rapport om grunnlaget for årets inntektsoppgjør. Fjorårets lønnsvekst ble lavere enn prisveksten. Negotia krever reell lønnsvekst i årets oppgjør.

– I fjor ble lønnveksten for de fleste spist opp av prisvekst. Vi forventer reallønnsvekst for medlemmene våre i 2022, sier Monica A. Paulsen, forbundsleder i Negotia.

For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget foreløpig beregnet årslønnsveksten fra 2020 til 2021 til 3,4 prosent. På grunn av prisveksten har mange lønnsmottagere likevel fått dårligere kjøpekraft. Reallønnsveksten etter skatt for de store forhandlingsområdene er foreløpig beregnet til mellom -0,6 og 1,2 prosent fra 2020 til 2021.

Om kort tid er årets tariffoppgjør i gang. Her blir tallene fra TBU svært viktige. Utvalget anslår en konsumprisvekst på 2,6 prosent fra 2021 til 2022. Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i prisene på de varene og tjenestene husholdningene etterspør.

– Vi ser at vi er på vei tilbake til normalen i norsk økonomi igjen nå. Arbeidstakerne må få sin del av verdiskapingen, sier Paulsen.

– Vi ser også at frontfaget står seg som system, dersom du ser på lønnsutviklingen mellom private og offentlig ansatte over tid. For oss som forhandler lønn i det private næringsliv er derfor TBUs tall en viktig indikator på at frontfaget fungerer, sier Paulsen.

TBU-rapporten viser en stor variasjon innenfor bransjer.

– For mange av våre medlemmer innen varehandel, har det vært gode tider under pandemien, men andre medlemsgrupper har blitt rammet hardere av pandemien, sier Paulsen.

TBU peker på at det er usikkert hvordan prisutviklingen blir i år, og at dette særlig knytter seg til utviklingen i kronekursen og energiprisene. Det er også usikkert om de flaskehalsene som oppsto i den internasjonale produksjonen av varer og tjenester i 2021, også vil prege 2022.

– Usikkerheten pandemien har gitt, samt andre forhold som energipriser, valutapriser og en ustabil situasjon i verden, kan det ikke være arbeidstakerne som skal ta regningen for – heller ikke i dette oppgjøret, konkluderer Paulsen.

Tallene som ble lagt fram fredag er en foreløpig rapport. TBU kommer med et nytt anslag for prisveksten allerede 10. mars.