Slik avslører du falske nettbutikker

Det er lett å bli lurt når du netthandler. Det kan derfor være smart å ta noen forholdsregler før du legger inn betalingsinformasjonen. Foto: Pixabay

Syv av ti sier de kunne blitt lurt av falske nettbutikker, ifølge undersøkelse. En rekordhøy netthandel kan gi svindlerne en god førjul, med mindre du ser forskjell på falske og ekte nettbutikker.

– Black Week er høydepunktet for handleglade nordmenn på nett. Vi sparer tid, slipper kø, vi får sammenlignet priser med få klikk, og det er smittevennlig, sier IT-sikkerhetsansvarlig i Frende Forsikring, Kristian Kastet, i en pressemelding fra selskapet.

Med koronatiltak verden over gir Black Week, Black Friday og Cyber Monday ekstra gode dager for nettbutikkene.

Virke forventer en historisk vekst i julehandelen fra 57 til 63 milliarder kroner fra i fjor til i år. 

– Svindlere vet selvsagt dette. De er klare til å lure nordmenn som er ute etter å gjøre et kupp på julegaver på nettet, sier Tina Jerstad, markedsansvarlig i cxLoyalty, et selskap som hjelper dem som har blitt rammet av ID-tyveri.

Ifølge Virke finnes det mer enn fire ganger så mange falske nettbutikker som ekte.

Les også: Er det egentlig tryggere å bruke kredittkort enn debetkort på nett?

Urovekkende tall fra spørreundersøkelse

En ny undersøkelse Norstat har gjort for Frende Forsikring avdekker urovekkende trekk ved nordmenns netthandel:

  • 7 av 10 (70 prosent) sier de kunne blitt lurt av falske nettbutikker
  • 2 av 3 (67 prosent) er redde for å bli svindlet på nett
  • 2 av 3 (67 prosent) er redde for å bli utsatt for ID-tyveri

Les også: Dette skjer om du overfører penger til feil konto

Annonse:


Menneskelig svikt

– Folk ønsker en enkel handleopplevelse. Nettbutikkene gjør det de kan for å oppfylle ønsket, slik at vi skal velge nettopp dem, sier Kastet i Frende.

Teknologien er god til å beskytte oss, men det er ofte vi mennesker som svikter.

– Vi lar oss manipulere. Vi handler ofte fra mobiltelefonen vår mens vi holder på med andre ting. Det kan også være vanskelig å oppdage en feilskrevet url som leder inn til en falsk nettbutikk på en liten mobilskjerm, sier Jerstad.

Forbrukertilsynet mottar mange henvendelser fra forbrukere som har opplevd problemer, og en stor del av disse har blitt lurt av annonser som dukker opp på Google, på Facebook eller i andre sosiale medier.

Ofte er det utenlandske svindelselskaper som oppretter sider med norsk språk og norsk domene.

Les også: Frekk svindelmetode med kredittkort brer om seg

Mange frykter ID-tyven

Frendeundersøkelsen avdekker at 2 av 3 er redde for å bli utsatt for ID-tyveri.

– Hvis du ikke klarer å oppdage en falsk nettbutikk kan frykten din fort bli en realitet, sier Kristian Kastet, og legger til:

– Havner du på en falsk nettside eller nettbutikk, kan de personlige opplysningene dine snappes opp av en ID-tyv. Disse kan selges videre på det mørke nettet. Tyven kan også beholde opplysningene og kjøpe varer i ditt navn.

Les også: Olav Thon, God morgen Norge og undertegnede journalist misbrukt i nettsvindel

Kan bli en omfattende ryddejobb

At noen utgir seg for å være deg kan være svært belastende og du vet aldri helt når kravene slutter å dukke opp i postkassa.

Et ID-tyveri kan dessuten ta svært lang tid å oppdage, og når det først oppdages har du en stor ryddejobb foran deg.

– I omfattende saker ser vi at det er svært tidkrevende å håndtere alle de urettmessige kravene, sier Tina Jerstad.

– Hvis du gjør gode, forebyggende tiltak nå, slipper du kanskje unna hele ryddejobben. Og hvis du tror du har blitt utsatt for ID-tyveri, sjekk med forsikringsselskapet ditt om du kan få hjelp til å rydde opp gjennom innboforsikringen din, sier Kristian Kastet.

Det viktigste rådet for å unngå å bli lurt på under Black Week er gammelt, men fortsatt like gyldig:

– Bruk hodet og sunn fornuft denne uka. I et hav av tilbud som nesten er for gode til å være sanne, finnes svindlerne som prøver å lure deg inn. Det kan koste deg mye mer enn hva du sparer på «tilbudet», sier Kastet.


Slik oppdager du en useriøs nettbutikk:

  1. Nettadressen har skrivefeil. Svindlere kopierer en ekte nettbutikk, og bruker en adresse som er nesten helt lik den originale nettbutikken. Tenk over det: Hvor ofte sjekker du egentlig skrivemåten på nettadressen når du surfer, og da spesielt på mobilen?
  2. Manglende kontaktinfo. En ærlig selger vil gjerne bli funnet av kundene sine, og er derfor raus med kontaktinformasjonen. Se etter navn, post- og e-postadresse, telefon- og organisasjonsnummer på et nettsted.
  3. Innhold fullt av skrivefeil. Dette kan være tegn på at noen har brukt google translate og publisert en useriøs nettbutikk for å lokke til seg intetanende nordmenn.
  4. Ingen hengelås eller sertifikat. Til venstre for nettadressen ser du ofte et tegn som ligner på en hengelås. Dette indikerer at kommunikasjonen mellom din datamaskin og nettstedet er sikker ved at opplysningene er krypterte. Selv om dette er et godt tegn for at siden er seriøs, kan det likevel være svindlere som opererer nettstedet. Her kan du finne ut hvordan du sjekker om sertifikatet til en nettside er ekte.

Slik handler du trygt på nettet:

  1. Gjør et Google-søk før du handler i en ukjent nettbutikk. Les anmeldelser fra andre brukere.
  2. Stopp og tenk deg om før du betaler for en vare eller en tjeneste på forskudd. Bruk heller kredittkort og betalingsløsninger som Paypal.
  3. Sjekk Forbrukertilsynet sin liste over falske nettbutikker.
  4. En nettbutikk som er sertifisert med merket Trygg e-Handel følger norske og EU-regler for kjøpers rettigheter og selgers plikter. Du finner alle nettbutikker med denne sertifiseringen på Trygg e-Handel sine nettsider.
  5. Ikke oppgi personlige opplysninger mer enn aller høyst nødvendig.
  6. Når du har betalt for en vare på nettet, sørg for at dine kortopplysninger ikke blir lagret på nettbutikken. Ofte blir du spurt om du vil lagre kortopplysningene. Svar nei til dette.
  7. Vil du sjekke om urlen er ekte? Dette kan du gjøre på Virustotal eller Sitesafefy.
  8. Fant du et kampanjetilbud? Skriv inn hele nettadressen, i stedet for å klikke på lenker fra kampanjer på nettet eller sosiale medier.

Kilder: Frende og Forbrukertilsynet


Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Wizz Air har nå åpnet 15 innenriksruter og slipper 10.000 billetter til 49 kroner

Vipps-brukere advares mot SMS-svindel

Du kan spare 10.000 kroner i året ved å kjøpe snus på nett

Politiet advarer mot svindlere som stjeler ansattes lønnsutbetalinger

Holder det å klippe utgåtte betalingskort i to?