Mange dagligvarer har én pris ute i butikken og en annen i kassen, og min erfaring er at denne feilprisingen svært sjelden går i kundenes favør. Nå må bransjen tvinges til å rydde opp.
Innlegget er skrevet av: Kent Øksnes, ansvarlig redaktør av Pengenytt.no.
Gründer og ansvarlig redaktør av nettavisen Pengenytt.no, Kent Øksnes. Foto: Sjur Jansen
«Dagligvarebransjen er i dag preget av flere utfordringer, med blant annet for få aktører og store etableringshindringer. Det er også en uheldig forretningskultur i deler av bransjen.»
Det skrev Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding i starten av desember.
Regjeringen varslet samtidig at den ville fremme en ny lov om god handelsskikk i bransjen.
– Målet med denne loven er å få ryddigere forhandlinger i dagligvarebransjen, og mer forutsigbare avtaler mellom dagligvarekjedene og deres leverandører. Vi ønsker bedre utvalg i dagligvarebutikkene og lavere priser til forbrukerne, uttalte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i forbindelse med lovforslaget.
Tanken er at et nytt dagligvaretilsyn skal håndheve loven, og at det skal holde til i de samme lokalene som Forbrukertilsynet.
Flott, sier jeg, men det er også en annen ukultur i bransjen som må til livs.
Les også kommentaren: Glem forbrukslån! Du kan låne gratis av staten
Prisene øker fra butikkhyllene til kassen
Etter mange års erfaring har jeg lært at kassalappen må sjekkes nøye.
For ofte har jeg opplevd at det har stått én pris ute i butikken, og at jeg har fått en helt annen i kassen.
Det skjedde blant annet på siste handletur, da jeg skulle kjøpe med en pose potetgull hos den lokale Rema-butikken.
Kroner 20,20 sto det på et stort prisskilt.
Annonse:
Etter at jeg hadde betalt og gått ut av butikken, sjekket jeg kvitteringen litt nærmere. Der sto det at jeg hadde betalt 29,90 kroner.
Prisen var med andre ord 48 prosent høyere enn det jeg hadde lagt til grunn da jeg besluttet å legge varen i handlekurven.
I forrige uke hadde jeg en lignende erfaring da jeg valgte å kjøpe med en halvliter lett-øl.
I butikken sto det at den kostet 15,90 kroner, men i kassen ble den registrert til 20,90 kroner. Altså en pris som var drøye 31 prosent høyere enn det jeg trodde.
Les også kommentaren: Derfor er det så viktig at prisene på varer og tjenester øker fra år til år
Mange bekker små gjør en stor å
Dette er dessverre ikke enkeltstående eksempler. Min oppfatning gjennom mange år at slik feilprising forekommer regelmessig.
Det er ikke snakk om veldig mye penger hver gang, men det er nok til å gjøre meg irritert. Dette handler om prinsipp.
En butikktur består nemlig av flere titalls valgmuligheter, om ikke flere, og ofte kan valget mellom kjøp og ikke kjøp avhenge av nettopp prisen.
For hvis det i mine eksempler nevnt over hadde stått at potetgullet kostet 29,90 og lett-ølet 20,90, hadde jeg enten valgt et annet produkt eller ikke handlet dem i det hele tatt.
Resultatet blir at jeg må bruke 5-10 minutter ekstra på å stå i ny kø foran kassen, slik at jeg kan kreve tilbake mine kronestykker eller levere varen tilbake.
Andre, og jeg mistenker at det gjelder det store flertallet, oppdager ikke at de har betalt for mye, eller velger å la det passere.
På denne måten kan butikkjedene håve inn enorme summer på «luretilbud».
Les også kommentaren: Styr unna denne nye avtalen fra stømselskapene
«Det er prisen i butikken som er feil»
Et typisk svar jeg får når jeg går tilbake til kassen for å informere om feilprising av varer, er at det er hylleprisen som er feil.
«Vi har ikke rukket å henge opp nye prisskilt etter at varen var på tilbud», får jeg ofte forklart.
Ja, det kan godt hende det er slik, men hvorfor går det da nesten aldri den andre veien? Altså at butikken har tilbudsvarer der de ansatte har glemt å henge opp skilt med lavere priser?
Jeg kan i alle fall ikke huske at jeg har handlet varer hvor prisen i kassen har vært lavere enn det som har stått ute i butikkhyllene.
Ifølge Forbrukertilsynet, tidligere Forbrukerombudet, er markedsføringsloven klokkeklar:
«Varer i butikkene skal prismerkes slik at prisene lett kan ses av forbrukerne. Prisene må være riktige, og prisen på hyllen må være den samme som den man betaler i kassen,» står det på deres nettsider.
Les også kommentaren: Så mye må strømprisen øke for at solcellepanel på taket skal bli lønnsomt
Forbrukertilsynet er klar over problemet
Forbrukertilsynet har gjennom flere år fått mange klager på at særlig dagligvarebutikker ikke merker varene med pris, eller at prisen på vare eller hylle og i kassen ikke er den samme.
Høsten 2016 ble det derfor foretatt stikkprøver i syv dagligvarebutikker i Oslo.
I fem av de syv butikkene manglet det pris på over 20 varer, og de fleste av varene det gjaldt befant seg i promoteringsstativer eller i stativer ved kassen.
Stikkprøver viste dessuten at plakatprisen på flere varer ikke samsvarte med prisen i kassen. I tre av butikkene var det avvik på hver femte vare som ble sjekket!
Selv om kjedene har blitt bedt om å følge med på at alle medlemmene følger reglene, er likevel problemet tilbakevendende, innrømmer Forbrukertilsynet.
Da er det kanskje på tide med tiltak som faktisk endrer adferden til dagligvarebutikkene?
Hva med hyppigere tilsyn og kraftige bøter for brudd på markedsføringsloven?
Ett annet alternativ kan være å innføre krav om elektronisk hylleprising, slik at prisene i hyllene automatisk blir oppdatert med prisene i kassen.
Riktig pris er nødvendig for å kunne sammenligne ulike tilbud, slik at vi forbrukere kan gjøre fornuftige valg.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Du kan spare 10.000 kroner i året ved å kjøpe snus på nett
Mange banker gir nå null i innskuddsrente. Her er de beste sparekontoene
Forsikringsselskap: Mange eldre risikerer millionregning etter ferieturen
Til neste år får vi en helt ny skattemelding, og den sendes ut på forskjellige datoer
Du kan spare 2500 kroner på å bruke riktig betalingskort i utlandet
