Bankenes rådgivningsroboter skal nå gjennom en autorisasjonsordning, på lik linje med 12.500 rådgivere i bransjen. Dette for å sikre at rådene som gis er basert på kundens behov.
Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) er en nasjonal autorisasjonsordning som fremmer og sikrer kunnskap, holdninger og ferdigheter hos finansielle rådgivere.
Da ordningen ble innført i 2009 var målet å styrke kvaliteten på finansiell rådgivning til ikke-profesjonelle kunder, samt å øke næringens tillit og omdømme.
Per i dag er 12.500 bankansatte autoriserte.
Fra og med neste år skal også robotrådgivning autoriseres gjennom Finansnæringens Autorisasjonsordninger (FinAut), av de samme årsakene.
Undersøkelsen Forbruker- og finanstrender 2020 viser nemlig at kun to av ti forbrukere har høy tillit til å motta rådgivning fra en digital løsning.
– Vi håper derfor at vår nye autorisasjonsordning for digitale rådgivningstjenester i finans vil bidra til å øke tilliten til slik rådgivning, sier Gry Nergård, styreleder i FinAut.
Ifølge henne er Norge først i verden med å innføre en slik autorisasjonsordning for rådgivningsroboter, noe hun synes er veldig spennende.
Les også: Pensjonsekspert mener at en halv million pensjonister er ført bak lyset av Nav
Annonse:
Robotene skal holde samme standard som de autoriserte rådgiverne
FinAut har i over ett år jobbet frem en autorisasjonsordning som stiller krav til både bedriften, til rådgivningsløsningen og til uavhengig kontroll av at kravene er innfridd.
Dette for å sikre at de digitale rådgivningsverktøyene som autoriseres tilfredsstiller kravene til bransjenormen «God skikk» og annet relevant regelverk, det vil si de samme strenge kravene som stilles til autoriserte rådgivere i finansnæringen.
– Det er utarbeidet detaljerte lister over hvordan robotene skal programmeres. Målet er at de skal holde samme standard som de menneskelige rådgiverne, sier Nergård.
Hun påpeker at dette er en møysommelig jobb, og at robotene må testes grundig før de kan bli godkjente.
– Betyr dette at vi vil få samme svar hvis vi stiller det samme spørsmålet til roboter i forskjellige banker?
– Nei, det skjer nødvendigvis ikke. Robotene i de forskjellige bankene blir satt opp ulikt og spørsmålene vi stiller kan bli tolket på ulike vis, svarer Nergård.
Hun trekker frem lån og kreditt som et eksempel hvor svarene kan bli ulike:
– Bankene kan ha ulike krav til sikkerhet, og ulik utlånspolitikk. I slike tilfeller vil også svarene kunne avvike noe fra hverandre, forklarer hun.
Les også: Du kan spare tusenlapper i gebyrer på å ta med riktig betalingskort til utlandet
Forventer ikke masseoppsigelser i bransjen med det første
En pilot med seks bedrifter er nylig gjennomført. Deltagere har vært DNB, Kron, Nordnet, Sbanken, SRbank og Storebrand.
– Vi er glade for å si at erfaringene fra piloten som er gjennomført i seks finansbedrifter er svært positive, forteller Nergård.
– Når rådgivningsløsningene har fått tildelt bransjens autorisasjonsstempel, skal forbrukeren kunne forvente at de følger bransjens etiske standard og lovverk på området, legger hun til.
Det blir foretatt stikkprøver for å sjekke at robotene fungerer som de skal, i tillegg til at eventuelle klager fra forbrukerne blir fulgt opp.
– Hva skjer nå med med de 12.500 menneskene som allerede jobber med dette. Blir de overflødige?
– Vårt inntrykk at det blir et større behov for menneskelige rådgivere. Dette kommer kanskje av at terskelen for å spørre en robot er mindre og at mange vil kontrollere svarene fra robotene med et menneske. I alle fall før vi blir mer vant med å bruke roboter, sier Nergård.
På grunn av økt kompleksitet i spørsmålene har også de ansatte fått et økt kompetansebehov, ifølge Nergård.
Autorisasjonsordningen for roboter ble enstemmig vedtatt i Finans Norges hovedstyremøte 11. juni, og er allerede vedtatt i Verdipapirfondenes forening. Det er disse organisasjonene som er eiere av FinAut.
Ordningen er planlagt å være operativ tidlig i 2021 ved at det åpnes for søknader fra bedrifter som har digitale rådgivningsløsninger.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Fersk oversikt viser at beste sparekonto nå gir 2,35 prosent i flytende rente
Nå kan du tjene flere tusen kroner risikofritt ved å ta opp lån og sette pengene i banken
Over hundre tusen aksjefondsparere betaler en tredjedel av forventet avkastning i gebyrer
Privatøkonom mener banker og forsikringsselskap bevisst sprer pensjonsfrykt
