Nå er det duket for Norgeshistoriens største gruppesøksmål

Direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland Foto: Ole Walter Jacobsen/ Forbrukerrådet

DNB mottok i dag et søksmål fra Forbrukerrådet knyttet til forvaltningen av tre aksjefond. Bankkjempen hevder på sin side at de ikke har gjort noe galt. Det er dermed klart for en ny kamp i rettsalene mellom partene.

Drøye tre år etter at Ivar Petter Røeggen og Forbrukerrådet vant frem mot DNB i Høyesterett, er det på nytt duket for et rettsoppgjør. I alle fall mellom to av partene.

Forbrukerrådet har nemlig stevnet DNB til Oslo Tingrett på vegne av 150.000 småsparere. De mener at kundene i tre DNB-fond gjennom fem år urettmessig har blitt belastet 690 millioner for mye i gebyrer for forvaltningen av sparepengene.

– Det er aldri en ønskelig situasjon å møte kunder i retten. Vi skulle gjerne funnet løsninger sammen med Forbrukerrådet utenfor Tinghuset, sier administrerende direktør i DNB Asset Management, Torkild Varran, i en pressemelding i dag.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Sakens kjerne

Nå er det klart at Forbrukerrådet møter DNB i Oslo Tinghus. Tidspunktet for rettsaken er ennå ikke satt, men det skjer neppe før i 2017. Ankes saken til Høyesterett vil det gå mange år før utfallet av saken blir kjent. FOTO: Kent Øksnes/ Pengenytt

Nå er det klart at Forbrukerrådet møter DNB i Oslo Tinghus. Tidspunktet for rettsaken er ennå ikke satt, men det skjer neppe før i 2017. Ankes saken til Høyesterett vil det gå mange år før utfallet av saken blir kjent. FOTO: Kent Øksnes/ Pengenytt

Aksjefondet DNB Norge, med en forvaltningskapital på 6,4 milliarder kroner, fikk i mars 2015 knusende kritikk av Finanstilsynet. Bakgrunnen for kritikken var at tilsynet mente at fondet var et såkalt «skapindeksfond».

Det vil si at fondet har blitt forvaltet mer eller mindre som et indeksfond, men tatt seg betalt som om det var et aktivt forvaltet fond.

I etterkant av dette varslet Forbrukerrådet at de ville vurdere erstatningssøksmål på vegne av fondssparerne. Som et ledd i denne vurderingen ble professor Petter Bjerksund og førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøgskole i Bergen hyret inn for å se på fondets disponeringer.

Bjerksund og Døskeland bekreftet og forsterket Finanstilsynets konklusjoner. De mente at fondet hadde gitt kundene dårligere avkastning enn de burde hatt i hele ti år, og at kundene til sammen har betalt 750 millioner for mye i forvaltningshonorarer.

Fra 2005 og frem til våren 2015 var årlig forvaltningskostnad i aksjefondet på mellom 1,8 og 2,0 prosent. Etter Finanstilsynets kritikk i fjor, ble forvaltningskostnaden satt ned til 1,4 prosent.

Nå har Forbrukerrådet også valgt å inkludere aksjefondene DNB Norge I og Avanse Norge I i søksmålet mot banken, men begrenset søksmålet til kun å gjelde årene 2010 til 2015.

Les også: Globale aksjefond sliter med å levere god avkastning: Sjekk ut hvordan ditt fond har prestert

Vil ha tilbake prisdifferansen

DNBs falske aktive fond er hele seks ganger dyrere enn deres passivt forvaltede indeksfond (se graf under for finne ut hvor aktivt forvaltet fondet har vært).

– Vi mener derfor at kundene har krav på å få tilbakebetalt prisdifferansen. Beregninger så langt viser at dette dreier seg om 690 millioner kroner, uttaler direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland, i forbindelse med søksmålet.

DNB ser helt annerledes på saken.

– Hver dag gjennom disse fem årene har det sittet et team av forvaltere og analysert selskaper for å forsøke å finne de beste aksjene å investere i. Derfor har et aktivt fond høyere honorar enn et indeksfond. Vi har forvaltet fondet slik vi har fortalt kundene at vi ville gjøre det. Avkastningen til fondet viser også det, hevder Varran i DNB.

Saken fortsetter under graden.

Kursutvikling 2010-2015. Utviklingen til aksjefondet DNB Norge vises i blått. Utviklingen til referanseindeksen vises i rødt. Bilde: Skjermdump fra Morningstar

Kursutvikling 2010-2015. Utviklingen til aksjefondet DNB Norge vises i blått. Utviklingen til referanseindeksen vises i rødt. Hadde det ikke vært for at aksjefondet hadde forvaltningskostnader på 1,8-2,0 prosent årlig, ville verdiutviklingen vært tilnærmet helt lik. Bilde: Skjermdump fra Morningstar

Endret taktikk

Forbrukerrådet krevde altså først erstatning for en tiårsperiode fra 2005 til 2015. DNB hevder nå at Forbrukerrådet har konsentrert seg om de fem svakeste årene i den opprinnelige tiårsperioden.

– Kunder som setter penger i fond er opptatt av å få en god avkastning til en akseptabel risiko, ikke høyest mulig risiko for en hver pris. Dersom DNB Norge hadde vært forvaltet slik Forbrukerrådet ser ut til å ønske seg, er det godt mulig at kundene hadde fått lavere avkastning, sier Varran

– Dette er en viktig prinsipiell sak for oss, sier Randi Flesland. Ikke bare handler dette om at DNBs kunder skal få det de har betalt for, men også sørge for tilstrekkelig etisk standard hos bankene. Investering i fond er i ferd med å bli vår vanligste spareform nå når vi står overfor store endringer i pensjonssystemet. Fremover må hver enkelt i større grad finansiere pensjonene sine selv, før hun legger til:

– Vi mener vi har en svært god sak. Akademiske miljø er samstemte på de kritikkverdige forholdene i denne typen fond. Det samme er EUs finanstilsyn ESMA. Og når det gjelder DNBs tre fond slo også Finanstilsynet ned på disse i fjor. DNBs fond i søksmålet ligger langt innenfor de målegrensene både akademia og EUs finanstilsyn setter for å definere falske aktive aksjefond.

Eier du fondsandeler i nevnte DNB fond? Sjekk ut spørsmål og svar på Forbrukerrådets nettsider.

Annonse