Finanstilsynet advarer mot kombinasjonsfond

Illustrasjonsbilde: Pixabay

Finanstilsynet har gjennomført en analyse av 47 norske kombinasjonsfond. Konklusjonen er blant annet at honorarene kundene betaler for forvaltning av fondenes aksjeinvesteringer ofte ligger vesentlig over nivået til rene aksjefond.

Mange fondssparere har valgt å benytte fond som kombinerer eksponering mot både rente- og aksjemarkedet. Siden inngangen til 2013 har forvaltningskapitalen i norske kombinasjonsfond vokst med over 170 prosent, og utgjør nå totalt 57 milliarder kroner.

Finanstilsynet, her representert med direktør Morten Baltzersen, har sett nærmere på 47 kombinasjonsfond som tilbys i Norge. Funnene var bedrøvelige. Foto: CF-Wesenberg/ Finanstilsynet

Finanstilsynet, her representert med direktør Morten Baltzersen, har sett nærmere på 47 kombinasjonsfond som tilbys i Norge. Funnene var bedrøvelige. Foto: CF-Wesenberg/ Finanstilsynet

Norske personkunder står for 34,8 milliarder kroner av disse, ifølge Verdipapirfondenes forening. Se for øvrig mer fakta om kombinasjonsfond nederst i saken.

Gitt den økende interessen for kombinasjonsfond, har Finanstilsynet ønsket å se nærmere på kostnadsnivået, utnyttelsen av allokeringsrammer og bruk av referanseindeks i disse fondene.

Konklusjonen er at mange fond stryker på flere av disse punktene.

Les også: Dette er Folketrygdfondets norske favorittaksjer

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Kombinasjonsfond er priset for høyt

Finanstilsynet skriver følgende om kostnader i kombinasjonsfond i sin sluttrapport:

«Forvaltningsgodtgjørelsen i aktivt forvaltede aksjefond er normalt betydelig høyere enn forvaltningsgodtgjørelsen i rene rentefond, da aksjefond forutsetter en høyere grad av analysekapasitet og således er mer kostnadskrevende å forvalte. Et kombinasjonsfond med høy aksjeandel kan dermed forsvare et høyere honorar enn et fond med liten aksjeandel.»

Konklusjonen til tilsynet er likevel at en stor andel av kombinasjonsfondene er priset for høyt. I analysen har de nemlig splittet opp honorarene til forvaltningen av aksjer og renter.

Analysen viser at 38 prosent av kombinasjonsfondene har en beregnet forvaltningsgodtgjørelse på over 2,0 prosent per år for aksjeforvaltningen. Det høyeste beregnede honoraret for aksjeforvaltningen er hele 3,8 prosent per år.

Til sammenligning koster aktivt forvaltede aksjefond mellom 0,75 og 2,0 prosent i årlig forvaltningshonorar. Indeksfond koster enda mindre, typisk 0,2-0,3 prosent.

Les også: Forbrukerrådet hardt ut mot deler av finansbransjen etter EU-undersøkelse

Beregnet pris for aksjeforvaltningen i kombinasjonsfond. Kilde: Finanstilsynet

Beregnet pris for aksjeforvaltningen i kombinasjonsfond. For å kunne sammenlikne honorarene på tvers av kombinasjonsfond med ulik aksjeandel, har Finanstilsynet beregnet honorarandelen som tilfaller aksjeforvaltningen på bakgrunn av en antatt markedsprising av renteforvaltningen på 0,5 prosent p.a. Dette nivået ligger i øvre del av skalaen for rene rentefond i det norske markedet i dag. Den resterende andel av forvaltningsgodtgjørelsen henføres til aksjeforvaltningen (implisitt honorar), og er i analysen fordelt på bakgrunn av gjennomsnittlig aksjeandel de siste tre år. Kilde: Finanstilsynet

Utnytter i liten grad muligheten til reallokering

Mange som anbefaler kombinasjonsfond argumenterer med at fordelingen av aksjer og rentebærende verdipapirer kan endres etter forvalters markedssyn, og at dette forsvarer noe høyere kostnader i slike fond.

Fondet kan med andre ord øke sin aksjeandel når det er medvind i aksjemarkedet, og motsatt; øke sin andel i rentepapirer når aksjemarkedet faller.

De fleste kombinasjonsfond tillater at investeringer i aksjer kan variere med 10 til 20 prosentpoeng opp og ned fra forventet aksjeandel.

Finanstilsynet fant derimot at 45 prosent av fondene avviker mindre enn 2,5 prosentpoeng fra gjennomsnittlig aksjeandel de siste tre år, og at 73 prosent avviker mindre enn 5 prosentpoeng.

Det beviser at mange fond i liten grad utnytter muligheten for å variere allokeringen mellom rente- og aksjeinvesteringer.

Les også: Slik bør du investere, gitt at du tror på stigende oljepris

Billigere å kjøpe rente- og aksjefond separat

Det høye honorarnivået i mange fond, i tillegg til at fondsforvalterne kun i begrenset omfang utnytter allokeringsrammene i fondene, gjør at Finanstilsynet mener at mange investorer kommer bedre ut ved å investere separat i rene aksjefond og rentefond.

– Liten reallokering over tid, kombinert med betydelig høyere forvaltningsgodtgjørelse kan tilsi at kundene vil være bedre tjent med å investere direkte i både aksje- og rentefond, sier Anne Merethe Bellamy, direktør for markedstilsyn i Finanstilsynet, i en pressemelding.

Hun utdyper:

– Det er uheldig om fondssparere må betale betydelig høyere forvaltningsgodtgjørelse for å investere i et kombinasjonsfond, sammenlignet med å investere direkte i både rente- og aksjefond. For å bedre kundenes mulighet til å vurdere kombinasjonsfond opp mot rene rente- og aksjefond, bør det informeres om fondets avkastning spesifisert på henholdsvis aksjeinvesteringene og renteinvesteringene, og ikke bare samlet avkastningstall.

Les også: Fondsforvalter røper hemmeligheten bak Norges beste aksjefond

Annen kritikk

Som om ikke det var nok, så er kombinasjonsfondene ofte strukturert slik at de oppnår eksponering mot henholdsvis aksjer og renter gjennom å investere i underliggende aksje- og rentefond, framfor å foreta direkteplasseringer i enkeltpapirer.

Kun to av kombinasjonsfondene benytter seg av indeksfond for å oppnå aksjeeksponeringen. Disse to fondene har et samlet forvaltningshonorar på cirka 0,3 prosent per år, noe som er betydelig lavere enn aktivt forvaltede kombinasjonsfond.

Dagens tilbud av kombinasjonsfond egner seg således dårlig for kunder som ønsker en passiv og mer kostnadseffektiv eksponering mot både renter og aksjer.

Til sist så peker Finanstilsynet på at flere kombinasjonsfond ikke bruker en relevant referanseindeks til sin renteforvaltning, og at den ofte ikke gjenspeiler risikoen i fondets plasseringer.

Les også: Historisk svak krone: Har ditt aksjefond valutasikring?


Noen fakta om kombinasjonsfond:

  • Norske personkunder hadde 183 milliarder kroner plassert i norske verdipapirfond ved inngangen til september.
  • Av disse er 109,1 milliarder kroner plassert i aksjefond, 36,2 milliarder i rentefond, 34,8 milliarder i kombinasjonsfond og 3,1 milliarder i andre fond.
  • Det finnes 55 ulike kombinasjonsfond.
  • Kombinasjonsfond hadde samlet sett 175.092 kundeforhold ved inngangen til september, hvorav 104.500 av disse var i et fond forvaltet av DNB Asset Management.
  • Følgende aktører dominerer i forvaltningen av kombinasjonsfond, målt etter andel av total forvaltningskapital: DNB Asset Management (39,8 %), Nordea Funds (21,5 %), Danske Capital (12,5 %) og Odin Forvaltning (12,3 %).

Kilde: Verdipapirfondenes forening (VFF)

Annonse