Forbrukerrådet: De dyreste fondene kommer dårligst ut

Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet. Foto: Forbrukerrådet

De dyreste fondene gir lavest avkastning selv før fratrekk av forvaltningskostnader, viser Forbrukerrådets gjennomgang av obligasjonsfond de fem siste årene. Du betaler med andre ord dyrt for lavere avkastning.

Norske husholdninger har om lag ti milliarder kroner i obligasjonsfond. Hele 97 prosent av disse midlene er i fond som krever betydelig høyere pris enn det billigste fondet.

Resultatene fra Forbrukerrådet viser at dette ikke har vært særlig smart.

Før kostnader har de billigste obligasjonsfondene nemlig gitt 4,41 prosent årlig avkastning de siste fem årene, mens de dyre aksjefondene har gitt 3,95 prosent.

Selv uten hensyn til kostnadene, har altså de billige obligasjonsfondene gitt høyere avkastning.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Bruk forbrukermakten din og skift fond

På en investering på 100.000 kroner over ti år betaler fondskundene i dag typisk 5100 kroner for noe som tilbys til 1000 kroner av den billigste forvalteren.

Dette er en prisforskjell på over 400 prosent for tjenester hvor dyrt ikke har bedre kvalitet enn billig.

– I hvilke andre markeder godtar vi slike prisforskjeller uten å bytte til en annen og bedre tjeneste? Dette handler om hva vi sitter igjen med i pensjon i fremtiden, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet i en pressemelding.

Han oppfordrer fondssparerne til å sjekke finansportalen.no for de beste fondene.

Les også: Globale aksjefond sliter med å levere god avkastning: Sjekk ut hvordan ditt fond har prestert

Prislapp synliggjøres først etter flere år

Resultatene i Forbrukerrådets gjennomgang varierer noe utfra hvilke grenser som velges for minsteinnskudd, samt definisjonen av dyre og billige fond, uten at det forstyrrer konklusjonen: De billigste obligasjonsfondene kommer uansett best ut.

I dagens lavrenteklima er gebyrene ekstra viktige for renteplasseringer som obligasjonsfond. Det skal i dag lite til før gebyrene velter hele investeringen i minus.

– Det årlige forvaltningsgebyret oppgis alltid i prosent av hele pengeplasseringen, og dermed er prisforskjellene mindre synlige. Men over tid med renters rente-effekt har årsgebyrene stor betydning, sier Jorge Jensen.

Les også: Slik bør du investere, gitt at du tror på stigende oljepris


Om undersøkelsen:

  • Det er variasjoner mellom fondene. Enkelte dyre fond har klart å gi bedre avkastning enn de billige, men tallmaterialet indikerer at dette er forårsaket av tilfeldigheter.
  • Fem års avkastning er valgt da det gir litt større utvalg av billige obligasjonsfond. De billigste obligasjonsfondene gir høyest avkastning, også om 10 års historikk legges til grunn. Kun obligasjonsfond med minsteinnskudd på maksimalt 250.000 kroner er med.
  • Forbrukerrådet har gjennomgått obligasjonsfond i risikoklasse 3, som er den klart største obligasjonsklassen. Forskjellen i avkastning mellom billig og dyrt forblir om lag den samme dersom risikoklasse 4 inkluderes i tallene. Dataene er hentet fra Morningstar Direct.
  • Billige obligasjonsfond = under 0,4 prosent i årlig gebyr. Dyre obligasjonsfond = 0,4 prosent eller høyere årlig gebyr.
  • KLP Obligasjon 3 år er Norges billigste obligasjonsfond i risikoklasse 3. Årlig forvaltningsgebyr er bare 0,1 prosent. Eika Obligasjon er nest billigst med 0,2 prosent. KLP er også billigste i risikoklasse 4. Også deres fond KLP Obligasjon 5 år forlanger beskjedne 0,1 prosent. Begge med bare 3000 i minsteinnskudd.

Kilde: Forbrukerrådet

Annonse