Statsbudsjettet 2018: Dette vil det bety for din lommebok

I dag ble statsbudsjettet for neste år lagt frem. Bildet viser statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (FrP) sammen i Stortingsalen ved en tidligere anledning. Foto: John Greiner Olsen/ Stortinget/ Flickr.com

I dag ble statsbudsjettet for 2018 presentert, og her kan du lese hvordan det kan påvirke din privatøkonomi.

– Statsbudsjettet for 2018 er fremtidsrettet. Regjeringen prioriterer tiltak som styrker velferden i dag, skaper flere jobber og trygger Norge for fremtiden, uttaler finansminister Siv Jensen (Frp) i en melding i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet.

Planen er at staten skal bruke 1325 milliarder kroner neste år, opp fra 1286 milliarder i år.

Her følger en oppsummering av hovedpunktene som vil få betydning for din økonomi neste år:

Les også: Her er alt du må vite om den nye IPS-ordningen

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Inntektsskatt

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 til 23 prosent i 2018, både for selskap og privatpersoner.

Samtidig blir trinnskatten justert, men likevel vil de aller fleste få lavere skatt på sist tjente krone (marginalskatt), lover regjeringen.

Satsene i trinnskatten foreslås satt til 1,4 prosent i trinn 1, 3,3 prosent i trinn 2, 12,4 prosent i trinn 3 (10,4 prosent i Finnmark og Nord-Troms) og 15,4 prosent i trinn 4.

Dagens satser er hhv 0,93, 2,41, 11,52 og 14,52.

Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst (3 prosent).

Reduksjonen i marginalskatten fra 2017 til 2018 blir dermed størst for personer med lave inntekter, men også personer som betaler trinnskatt etter trinn 2, 3 og 4 får lavere marginalskatt.

Trinnskatten ble innført i 2016 for å dekke inn hoveddelen av provenytapet i personbeskatningen som følge av lavere skattesats på alminnelig inntekt.

Reduksjonen i skattesatsen for alminnelig inntekt gjør også at rentefradraget reduseres fra 24 til 23 prosent av renteutgiftene.

Les også: Skatteklagene hoper seg opp i Skatteklagenemda

Minstefradraget økes

Det gis minstefradrag i lønns-, trygde- og pensjonsinntekt når alminnelig inntekt fastsettes.

I 2017 utgjør minstefradraget 44 prosent av samlet lønn og trygd, med et maksimalt nivå på 94.750 kroner.

Regjeringen foreslår nå å øke satsen i minstefradraget til 45 prosent, med et maksimalt nivå på 97.610 kroner.

Fra og med 2005 har det vært et eget minstefradrag i pensjonsinntekt.

Maksimalt fradragsbeløp ble sist økt fra 75.000 kroner til 81.200 kroner for 2017. Samtidig ble satsen i minstefradraget økt fra 29 til 31 prosent.

Minstefradraget i pensjonsinntekt er lavere enn minstefradraget i lønn, blant annet fordi det ikke skal dekke utgifter til inntektens erverv.

Samlet skatt er likevel betydelig lavere for pensjonister enn andre skattytere med like store inntekter.

Det skyldes dels at pensjonister betaler lavere trygdeavgift (5,1 prosent i stedet for 8,2 prosent), dels at det gis et særskilt skattefradrag for pensjonsinntekt for alderspensjonister på inntil 29.940 kroner i 2017.

Regjeringen foreslår nå å øke det maksimale minstefradraget i pensjonsinntekt til 83.000 kroner.

Les også: Dette er forskjellen mellom prosent og prosentpoeng

Frikortgrensen på stedet hvil

Frikortgrensen foreslås beholdt på samme nivå som før, noe som betyr at du kan tjene opptil 55.000 kroner i 2018 uten å måtte betale skatt.

Innstramming i dagpengeordningen

For å få rett til dagpenger stilles det i dag krav om arbeidsinntekt på minst 1,5G i siste avsluttede kalenderår, eller minst 3G de siste tre avsluttede kalenderårene.

Regjeringen foreslår nå å avvikle opptjeningsperioden på tre år.

For å sikre at endringen ikke rammer personer som har hatt lengre fravær fra arbeidslivet som følge av sykdom, foreslår regjeringen at arbeidsinntekten som blir vurdert i tilknytning til minsteinntektskravet, blir utvidet til også å omfatte sykepenger, pleiepenger samt opplærings- og omsorgspenger.

Les også: Nye tall fra Nav: Nesten én av ti mellom 18 og 67 år er uføre

Aksjerabatt i formuesskatten

Regjeringen ønsker å øke verdsettelsesrabatten for aksjer i formuesskatten fra 10 til 20 prosent.

Dermed får aksjeeiere fra neste inntektsår rabatt i formuesskatten, og betaler kun formuesskatt for 80 prosent av aksjenes reelle verdi.

Verdsettelsesrabatten for sekundærboliger og næringseiendom direkte eid av formuesskattepliktige opprettholdes på hhv 10 og 20 prosent.

Ellers er det ingen endringer i formuesskatten, bortsett fra at innslagspunktet reelt sett blir mindre i og med at det ikke inflasjonsjusteres. Det blir fortsatt på 1.480.000 kroner.

Les også: Pensjonist trakk fra eiendomsskatten på selvangivelsen

Annonse:


Skatteklasse 2 forsvinner

Regjeringen vil fjerne skatteklasse 2.

Denne skatteklassen gir høyere personfradrag, og dermed gunstigere beskatning, for ektepar der den ene parten har tjent lite eller ingenting.

En typisk situasjon kan være hvis den ene er student eller hjemmeværende og den andre yrkesaktiv.

Da har den yrkesaktive med inntekt til nå fått utnyttet personfradraget til den som er student/ hjemmeværende og ikke har inntekt.

Personfradraget i klasse 1 for inntektsåret 2017 er 53.150 kroner, mens fradraget i klasse 2 er 78.300 kroner.

Personen med inntekt har på denne måten fått drøyt 6000 lavere skatt, sammenlignet med om begge hadde blitt lignet i klasse 1.

Endringen gjøres for å fremme integrering ved å få flere ut i arbeidslivet.

Les også: Dette er de økonomiske fordelene med å være gift

Aksjesparekonto (ASK)

Regjeringen foreslår å endre overgangsregelen for aksjesparekonto slik at den også gjelder for 2018.

Det vil si at du kan flytte aksjer, egenkapitalbevis og aksjefondsandeler til aksjesparekonto med kontinuitet, det vil si uten at det utløser skatt, også i 2018.

Aksjer og fond med tap anbefales ikke flyttet til ASK.

Les også: Langer ut mot konkurrentens markedsføring av ny IPS

Eiendomsskatt

Regjeringen vil redusere maksimal sats på eiendomsskatt i innføringsåret fra 2 til 1 promille.

Tilsvarende kan eiendomsskatten bare økes med maksimalt 1 promille i året, ikke 2.

Skatt ved kortidsutleie av egen bolig (Airbnb-skatt)

Regjeringen ønsker å fjerne skattefritaket for inntekter fra korttidsutleie av egen bolig.

For utleieforhold over 30 dager vil skattleggingen være uendret.

Les også: Hvorfor tåler vi ikke rikinger?

Hever den lave momssatsen

Den lave momssatsen økes fra 10 prosent til 12 prosent.

Det betyr blant annet at det blir dyrere å gå på kino og museum, alt annet likt.

Drivstoffavgifter

Veibruksavgiften på bensin settes opp med 1,5 prosent, fra 5,19 til 5,27 kroner per liter.

For diesel settes den opp med 1,6 prosent, fra 3,80 til 3,86 kroner per liter.

Les også: Dette ville bensin og diesel kostet dersom oljeprisen falt til null

Dyrere Tesla

Regjeringen vil fjerne fritaket for engangsavgift for elbiler og innføre samme vektfradrag som for ladbare hybridbiler.

Dette innebærer at bare de aller tyngste elbilene får engangsavgift, og det kommer i hovedsak til å gå ut over elbilene fra produsenten Tesla.

De tyngste Teslaene får et prispåslag på rundt 70.000 kroner, mens de letteste modellene blir omtrent 7000 kroner dyrere, melder TV2 og Aftenposten.

Regjeringen vil samtidig frita elbiler for trafikkforsikringsavgift (det som nå kalles årsavgift, red.anm.) og omregistreringsavgift, samt avvikle den særskilte fordelen for elbiler i firmabilbeskatningen.

Nullsats for merverdiavgift for elbiler videreføres til 2020.

Les også: Tesla-eierne tjener i gjennomsnitt 1,15 millioner kroner

Hybridbiler

Regjeringen foreslår å fjerne vektfradraget for ikke-ladbare hybridbiler. Det var tidligere på 5 prosent.

Når det gjelder ladbare hybridbiler, vil disse få mindre avgiftskutt på vekt enn tidligere ved at satsen senkes fra 26 til 23 prosent.

I tillegg vil regjeringen at ladbare hybridbiler med lang elektrisk rekkevidde (mer enn 50 km) kommer bedre ut enn biler med kort rekkevidde.

Kjøretøy med elektrisk rekkevidde under 50 km før kun en andel av maksimalt vektfradrag.

Les også: Den gamle årsavgiften på kjøretøy forsvinner, men erstattes av en ny

Ingen endringer i vrakpanten

Vrakpanten er i dag på 3000 kroner. Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2018.

Avgifter på tobakk og brennevin

Avgiftene på tobakksvarer og alkoholholdige drikkevarer økes med mellom 1,5 og 1,9 prosent, noe som er på linje med forventet prisstigning.

Les også: Her er alt du må vite om den nye IPS-ordningen

NRK-lisensen

NRK-lisensen økes med 55 kroner. Dagens lisens er på 2867,70 kroner (inkludert moms).

Jobbpendler?

Jobbpendlere får ikke lenger trekke fra merutgifter til mat dersom de har kokemuligheter i pendlerboligen.

Pendlere som ikke har mulighet til å tilberede mat i pendlerboligen, vil fortsatt få fradraget.

Les også: Ny rapport: Du betaler 4150 kroner for mye i rentekostnader på boliglånet

Barnetrygden blir uendret

Satsen for barnetrygden holdes fast på 970 kroner i måneden.

Annet

Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret, noe som betyr en reell nedgang i og med at de ikke justeres for inflasjon.

Dette gjelder blant annet

  • fagforeningsfradraget
  • kilometersatsene i reisefradraget
  • foreldrefradraget
  • særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms
  • jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradraget
  • maksimal årlig sparing med BSU-ordningen

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Dette bruker du mest strøm på hjemme

Det er nesten umulig å finne frem til den billigste strømavtalen

Så mye må strømprisen øke for at solcellepanel på taket skal bli lønnsomt

Nå kommer neste generasjon bankkort for fullt

Annonse