Så mye må strømprisen øke for at solcellepanel på taket skal bli lønnsomt

Solcellepanel til norske hustak fra selskapet Otovo selges nå i Elkjøps butikker. Illustrasjonsfoto: Pixabay

Dersom du vurderer solceller på taket, så er du antagelig opptatt av økonomien i det også. 

Innlegget er skrevet av: Kent Øksnes, ansvarlig redaktør av Pengenytt.no

Nå er det mulig å kjøpe solcellepanel til bolighus i utvalgte Elkjøp-butikker, samt i kjedens nettbutikk, meldte elektronikk-kjeden i helga.

Selv om det har vært mulig å kjøpe det andre steder tidligere, blir det sannsynligvis ekstra oppmerksomhet rundt muligheten for å produsere egen solenergi nå når el-giganten har tatt inn solcellepanel i vareutvalget.

Gründer og ansvarlig redaktør av nettavisen Pengenytt.no, Kent Øksnes. Foto: Sjur Jansen

Elkjøp har inngått et samarbeid med energiselskapet Otovo, som vil stå for konfigurasjon og installasjon av panelene hjemme til kundene.

Otovo har for øvrig i lengre tid levert solceller til privathjem, men får nå i tillegg hjelp av Elkjøps salgskanaler mot en provisjon.

Ifølge nettsiden til Elkjøp står det at solceller på taket normalt sett vil dekke 20-50 prosent av strømforbruket ditt, mens resten suppleres fra det elektriske nettet.

Det må jo være fantastisk, eller?

Les også kommentaren: Hvorfor sparer ikke flere foreldre barnas penger i aksjemarkedet?

Så hva koster herligheten?

Ved å skrive inn bostedsadressen din på nettsiden til Otovo, blir det gjennomført en analyse av dine tak og bygninger med en programvare som utnytter alle byggemeldte data.

Dette for å kutte kostnader til befaring og oppmåling, ifølge selskapet.

Da undertegnede la inn egen adresse, som er på Lade i Trondheim, ble jeg anbefalt 14 paneler til en pris på 79.600 kroner.

I og med at Enova gir økonomisk støtte for både selve installasjonen av anlegget (10.000 kroner) og 1250 kroner per kW installert effekt (opp til 15 kW), blir nettoutgiften min på rundt 65.000 kroner.

NB: Jeg kan få mer i støtte hvis jeg kombinerer el-produksjon med andre energitiltak, som solfangere eller et varmestyringssystem, men det krever tilleggsinvesteringer som jeg vil se bort fra her.

Otovo beregner at anlegget mitt skal produsere i gjennomsnitt 2700 kWh i året, eller 81.000 kWh i løpet av de neste 30 årene, og dermed at hver kWh produsert vil koste meg 80 øre (65.000 kroner/81.000 kWh).

Les også kommentaren: Det er nesten umulig å finne frem til den billigste strømavtalen

Pengene har en alternativkostnad

Med et årsforbruk på rundt 15.000 kWh vil solenergien utgjøre i underkant av 20 prosent av undertegnedes forbruk. Andre boligeiere andre steder i landet vil sannsynligvis få et annerledes resultat.

Så til det store spørsmålet: Er dette lønnsomt for meg og min familie?

For at svaret skal bli ja, må jeg legge inn flere forutsetninger. Hva vil alternativkostnaden min være, for eksempel?

Alternativet til å investere 65.000 kroner i solceller de neste 30 årene, vil for min del være å nedbetale gjeld og/eller plassere pengene i aksjemarkedet.

Hvordan lånerenten og aksjemarkedet utvikler seg fremover er vanskelig å spå, men ifølge Finansportalen kan jeg binde boliglånet mitt i 20 år til i underkant av fire prosent. Det er derfor en brukbar pekepinn på hva boliglånet vil koste meg i årene som kommer.

Hvis jeg samtidig antar at aksjemarkedet gir en årlig avkastning på seks prosent i gjennomsnitt, vil en kombinasjon av nedbetaling av boliglån og sparing i aksjemarkedet gi meg en avkastning på rundt fem prosent.

Annonse:


Dette må skje for at egenprodusert strøm blir lønnsomt

Som jeg skrev litt tidligere vil hver kWh egenprodusert strøm fra taket koste meg 80 øre, målt etter dagens prisnivå.

De siste 5,5 årene har strømprisen, inkludert nettleie og avgifter, i gjennomsnitt vært på 85,7 øre/kWh (se utviklingen i diagrammet under). Altså noe høyere enn kostprisen min.

For at investeringen i solceller skal lønne seg, må imidlertid strømprisen stige like mye, eller mer enn hva jeg ville fått ved å nedbetale gjeld/spare i aksjemarkedet.

Det betyr at strømprisen må stige til rundt 370 øre/kWh høsten 2047, og at gjennomsnittlig pris i perioden blir på over 185 øre/kWh, for at dette skal bli en god økonomisk investering.

Gjennomsnittsprisen må med andre ord være dobbelt så høy som den er i dag.

Da hjelper det lite at jeg kan selge overskuddsstrømmen tilbake til det Otovo-eide selskapet Nabostrøm for 100 øre/kWh.

Les også: Denne strømfellen koster mange dyrt

Gjennomsnittlig strømpris, inkludert nettleie og avgifter, til norske husholdninger fra og med 1. kvartal 2012 til og med 2. kvartal 2017. Kilde: SSB/ NVE

Regnestykket til Otovo er feil

Jeg vet ikke hvordan strømprisen vil utvikle seg fremover, så det blir opp til eventuelle kjøpere av solcellepanel å vurdere om dette er realistisk.

Uansett, når jeg legger inn min adresse på nettsiden til Otovo, foretas det en automatisk beregning på hvor mye jeg kan spare ved å installere solceller på taket mitt.

I beregningen legger Otovo til grunn at strømprisen skal stige med 4,4 prosent i gjennomsnitt per år.

Ut fra det konkluderer selskapet med at jeg kan spare rundt 84.000 kroner i løpet av 30 år, eller om lag 2800 kroner i året.

Det blir imidlertid helt feil, i og med at de ikke tar hensyn til alternativkostnaden: Jeg vil jo komme bedre ut av de neste 30 årene ved bruke de 65.000 kronene til heller å nedbetale ekstra på boliglånet mitt med halvparten og spare resten i aksjemarkedet.

Les også: Jan Helge (74) gikk for varmepumpe, fikk 39.000 kroner i støtte og reduserte energiforbruket med 45 prosent

Mange usikkerhetsmomenter

I tillegg til usikkerheten rundt utviklingen i strømprisen de neste 30 år, vil jeg også stilt meg følgende spørsmål:

  • Vil jeg få ut 81.000 kWh i løpet av de neste 30 årene, eller er det et for optimistisk anslag?
  • Vil ny teknologi, eventuelt endringer i støtteordningene, gjøre det mer attraktivt å kjøpe nye solcellepaneler før beregnet levetid går ut i 2047 på det jeg eventuelt kjøper nå?
  • Vil jeg få tilbake investerte penger dersom jeg selger boligen før det har gått 30 år?
  • Kan det tenkes at det påløper vedlikeholdskostnader før høsten 2047?
  • Hvor mye vil det koste dersom deler som ikke omfattes av garantiordningen ryker?

Forholdene over gjør at strømprisen sannsynligvis må øke betydelig mer enn i regnestykket over for at investeringen skal lønne seg.

Les også: NVE-direktøren: – Nettleien kan stige med 30 prosent

Accenture og WWF: Tre årsaker som taler mot

I fjor publiserte Accenture og WWF Verdens naturfond en rapport om mulighetene for solkraft i Norge frem mot 2030.

[annonse]

Den slår fast at Norge ligger langt etter land som Tyskland, Sverige og Danmark når det gjelder utbyggingen av solcellepanel på taket til privatboliger som er tilkoblet strømnettet.

Det til tross for at ressursgrunnlaget for solkraft på Sør- og Østlandet er sammenliknbart med det i Sentral-Europa (lavere lufttemperaturer her øker systemeffektiviteten til solcellene, og veier opp for mindre mengder solinnstråling).

Årsakene til at Norge er en sinke på dette området er ifølge rapporten at vi har lave strømpriser, høye teknologikostnader og lite subsidiering.

Strømprisen i Norge er nemlig om lag halvparten av det den er i EU, og det er for eksempel 70 prosent dyrere å installere solcellepaneler i Norge enn i Tyskland.

Fra 2006 og fram til 2016 falt prisene på solcellemoduler i Norge med 60 prosent.

Accenture og WWF Verdens naturfond forventer at prisen per modul vil fortsette å synke med 40-55 prosent fram mot 2030, hovedsakelig på grunn av lavere produksjonskostnader, billigere materialer og høyere virkningsgrad.

Det er kanskje håp om lønnsomhet i egenprodusert solenergi på sikt, men du trenger altså ikke å forhaste deg.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Elbil-eier ble fakturert 3000 kroner av bomveiselskap

I år får én million norske strømkunder installert smarte strømmålere

Minst 650.000 husholdninger betaler mer for strømmen enn de må

Skattekalender for 2017: Her er alle de viktigste datoene

9 spørsmål du bør stille strømselgeren (annonsørinnhold)