Ny rapport: Du betaler 4150 kroner for mye i rentekostnader på boliglånet

Bankene har tjent ekstra mye penger på boliglånskundene de siste årene, ifølge nye beregninger. Bildet viser Konsernsjef Rune Bjerke og finansdirektør Kjerstin R. Braathen i DNB under bankens resultatfremleggelse for første kvartal i år. Foto: Stig B. Fiksdal.

Utlånsmarginene på boliglån har vært ekstra store de siste årene som følge av bankenes kapitaloppbygging, ifølge en ny rapport. 

En fersk rapport som Oslo Economics har laget på oppdrag for Huseiernes Landsforbund (HL) viser at utlånsmarginene på boliglån har vært betydelig høyere de siste årene enn tidligere.

Utlånsmarginen er differansen mellom bankenes utlånsrenter til kundene og pengemarkedsrenten Nibor, som er renten bankene betaler i markedet.

Rapporten viser at utlånsmarginen i gjennomsnitt har vært 0,43 prosentpoeng høyere fra 2011 til 2. kvartal 2017 enn den var i perioden 2002-2006.

Marginene under finanskrisen er bevisst holdt utenfor for å ikke gi et skjevt bilde.

Les også: Bankene kan bli erstatningsansvarlige for dine gjeldsproblemer

Koster oss i gjennomsnitt 4150 kroner per år

Denne økningen i utlånsmargin har i perioden 2011–2017 kostet norske boliglånskunder 56 milliarder kroner ekstra, ifølge HL.

Det tilsvarer 12,4 prosent av det samlede beløpet som boliglåntakerne faktisk har betalt.

Hvis man tar utgangspunkt i SSBs levekårsundersøkelse, så betalte vi eksempelvis i gjennomsnitt 33.472 kroner i boliglånsrenter i 2015.

Ved å trekke fra den estimerte besparelsen på 12,4 prosent, så ville den enkelte boligeier i gjennomsnitt spart 4150 kroner i boligrenter hvert år.

Økningen i utlånsmarginene har altså medført en betydelig økning i rentekostnader for norske boligeiere.

Les også: Husbanken krever tilbake 186 millioner kroner fra 8100 personer

Annonse:


– Forlang lavere rente

HL mener at rapporten dokumenterer hvordan norske boliglånskunder har betalt for bankenes kapitaloppbygging.

Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund. Foto: Moment studio

Samtidig som forbundet påpeker at det er i alles interesse at vi har sterke og trygge banker, mener det at økte utlånsmarginer og økte overskudd burde komme boliglånskundene til gode i form av lavere renter.

– Alle landets lånekunder må ta kontakt med sin bank for å forlange lavere rente på boliglånet. Hvis du får nei, bytt bank. Det er det eneste språket eierne og ledelsen i bankene forstår, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund, i en melding.

Meyer viser til at DNBs aksjekurs som et eksempel. Den har gått fra 58,55 kroner den 30. desember 2011 til 160,80 kroner den 25. september i år.

Det tilsvarer en økning på 175 prosent, noe som er nesten dobbelt så mye som hovedindeksen på Oslo Børs har steget i samme periode.

I tillegg har DNBs overskudd økt fra 13 milliarder kroner i 2011 til 19 milliarder kroner i fjor.

Les også: Finanstilsynet snur etter Pengenytts avsløring om eiendomsmeglerforetakene

Andre burde også være med på spleiselaget

Finanstilsynets rapport om finansforetakene for 1. halvår i år, fastslår følgende:

«Bankenes netto renteinntekter økte og var på det høyeste nivået sett i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital, GFK, siden 2005. Synkende pengemarkedsrente bidro til betydelig bedring i rentemarginen på utlån (i forhold til NIBOR) siden årsskiftet».

– I en tid med synkende og lav rente, så er det lett å glemme at det likevel er penger å spare på lavere boliglånsrenter. En besparelse på 4000 kroner er mer enn det folk flest har fått i skattekutt de senere årene. Det er ikke riktig at det er kundene, og bare kundene alene, som skal betale for at bankene innfrir myndighetenes økte kapitalkrav, avslutter Meyer.

Han sikter da til aksjonærene og de ansatte i banken.

Du kan sjekke om din boliglånsrente er konkurransedyktig på Finansportalen.no.

Les også: Sjekk fastrente-fellen i disse bankene

DNB er uenig i kritikken

Informasjonsdirektør i DNB, Even Westerveld. Foto: DNB

Ifølge informasjonsdirektør i DNB, Even Westerveld, er rapporten til Huseiernes Landsforbund mildt sagt problematisk.– Den tar forutsetninger som gjør regnestykkene helt meningsløse, skriver han i en epost til Pengenytt, og utdyper: 

– Blant annet bruker Oslo Economics feil grunnlag for å beregne bankenes innlånskostnader, som etter finanskrisen er mye mer komplekse enn NIBOR alene (kortsiktig markedsfinansiering, red.anm.). Rapporten ser helt bort fra risikopåslaget og kapitalkostnadene bankene må dekke før vi kan begynne å snakke om marginer.

Les også: Dette er forskjellen mellom prosent og prosentpoeng

Mer markedsfinansiering enn tidligere

Ifølge en rapport fra Finans Norge utgjorde markedsfinansiering (både kortsiktig og langsiktig) om lag 47 prosent av bankenes samlede finansiering ved utgangen av tredje kvartal 2014, noe som er ti prosentpoeng mer enn det var i 2004.

Det er også verdt å nevne at de største bankene, som DNB, i langt større grad benytter markedsfinansiering enn de mindre bankene.

I de senere årene har dessuten obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), som er obligasjonslån med sikkerhet i boliglån, blitt en stadig viktigere finansieringskilde for bankene.

Fra å utgjøre nærmere null prosent av bankenes samlede finansiering i 2007, utgjorde det over 20 prosent i 2014.

Lavere kredittrisiko enn øvrig markedsfinansiering gjør at OMF sikrer norske banker langsiktig finansiering til lavere priser enn øvrig langsiktig markedsfinansiering.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Så mye må strømprisen øke for at solcellepanel på taket skal bli lønnsomt

Samboerpar fikk 27.000 kroner fra bank etter dårlig rådgiving

Så lenge får du brukt de utgående norske sedlene

Dette landet kan bli det første uten kontanter