I løpet av de første åtte månedene i år har Kripos hatt 244 pengeforfalskningssaker. Det er en betydelig økning fra tidligere år.
Annonse:
– I år har det vært en markant økning i antall pengeforfalskningssaker vi har bistått i, opplyser kommunikasjonsrådgiver Axel Wilhelm Due i Kripos til Pengenytt.
I løpet av de første åtte månedene i år fikk Kripos inn over 1000 falske sedler, fordelt på 224 saker.
Det er 33 prosent flere saker enn i hele 2016.
I diagrammet under kan du se utviklingen for de siste fem årene.
Merk at det i årene 2013, 2014, 2015 og 2016 er tall for hele året, mens det for 2017 kun er tall ut august.
Les også: Åtte kjennetegn som skiller en ekte seddel fra en falsk
Antall pengeforfalskningssaker per år. Tallene for 2017 gjelder fra 1. januar til og med 31. august. Kilde: Kripos
Nye sedler får noe av skylden
Kripos mener innføringen av nye sedler tidligere i år kan være én av årsakene til økningen.
– Norges Bank har begynt å innføre en helt ny seddelserie, hvor sikkerhetselementene er flere og bedre enn i den gamle serien. Det tar imidlertid tid for publikum å gjøre seg godt kjent med de nye sedlene, og dette tror vi kriminelle forsøker å utnytte, sier dokumentgransker Håkon Schjønsby i Kripos.
– Vil det si at vi alle har et ansvar for å bli kjent med de nye sedlene da?
– Ja, det ville gjort det enda vanskeligere å bruke falske sedler.
– Hvilke sedler er mest populære å forfalske?
– I år har vi har fått inn mange 50- og 200-kronesedler, og mye av dette kommer fra samme aktør.
Schjønsby sikter da til at politiet i september pågrep en Oslo-mann i 40-årene, mistenkt for produksjon av falske sedler.
Les også: Så lenge får du brukt de utgående norske sedlene
Mest falske sedler på Østlandet
På spørsmål om hvor i landet det oppdages flest falske sedler, svarer dokumentgranskeren følgende:
– I år har det meste kommet fra Vestfold, Østfold og Oslo, uten at jeg har noen eksakte tall på det. I sommer ble det oppdaget falske sedler flere steder på Østlandet, hvor Tønsberg utmerket seg spesielt.
Schjønsby opplyser dessuten at pengeforfalskning i Norge typisk er utført uproft av amatører.
– Det er sjelden det lages veldig gode falske sedler i Norge. Selv i Lade-Offset-saken på 90-tallet, hvor grafikere trykket 165 millioner kroner i falske tusenlapper på et trykkeri, var kvaliteten dårlig.
– For profesjonelle falsknere er det mer attraktivt å forfalske større valutaer, som for eksempel euro. Den valutaen kan brukes i mange land, og det er vanskeligere å bli oppdaget enn i et lite land som Norge, legger han til.
Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook
Les også disse sakene på Pengenytt.no:
Styr unna denne nye avtalen fra stømselskapene
Dette betalingsmiddelet kan ta over når kontantene forsvinner
Dette landet kan bli det første uten kontanter
