Dette betalingsmiddelet kan ta over når kontantene forsvinner

Flere sentralbanker, også vår egen Norges Bank, vurderer å innføre elektroniske sentralbankpenger som et alternativ til kontanter. Bildet viser sentralbanksjef Øystein Olsen som signerer de nye pengesedlene. Foto: Troll Toftenes/ Red Ant Productions.

Flere sentralbanker, deriblant Norges Bank, vurderer nå om de skal innføre elektroniske sentralbankpenger, også kalt e-penger.

Det finnes i dag to former for penger. Den ene er fysiske sedler og mynter utstedt av sentralbankene. Den andre er kontopenger, som vi bruker når vi betaler med kort eller bruker nettbank.

Nå vurderer altså flere sentralbanker en tredje variant, nemlig statlige digitale valutaer.

Dette skal i første omgang være et alternativ til kontanter, men på sikt kan e-pengene erstatte kontantene helt.

E-penger skal i prinsippet fungere som dagens kontanter, dvs. at du blant annet får muligheten til å gjøre betalinger anonymt, at pengene er tilgjengelige uten nett-tilgang og at de kan sørge for umiddelbart oppgjør.

De elektroniske sentralbankpengene vil få flere likheter med private digitale valutaer, som for eksempel Bitcoin. Hovedforskjellen er likevel at valutaen blir utstedt av en sentralbank, og følgende det fører med seg.

Les også: Dette landet kan bli det første uten kontanter

Kontanter har en viktig funksjon i samfunnet

Allerede i fjor skrev Financial Times (FT) at store og viktige økonomier som Russland, Storbritannia, Canada, Australia og Kina har vurdert e-penger en stund.

Dette kommer hovedsakelig som følge av mindre bruk av kontanter, samt den økte populariteten til de uregulerte digitale valutaene.

Både fraværet av kontanter og bruken av uregulerte private valutaer skremmer tydeligvis sentralbankene.

For hva skjer dersom betalings- og oppgjørssystemet bak våre kontopenger stopper å fungere i kortere eller lengre tid? Betalingskort, apper, nettbank er kjekt så lenge det fungerer og vi har nettilgang, men i krisesituasjoner kan teknologien bli slått ut.

En annen problemstilling er muligheten til å foreta anonyme betalinger.

Du trenger jo ikke å være kriminell for å ønske at ikke alle betalinger blir registrerte ett eller annet sted, og uten kontanter vil uregulerte digitale valutaer være eneste alternativ.

Les også: Digitaliseringen i bankene: – Vi kan ikke løpe fra kundene

Bitcoin kan ikke være løsningen

Bitcoin og andre private digitale valutaer er ikke noe godt alternativ til kontanter, mener myndighetene i noen av verdens viktigste nasjoner.

Annonse:


Dette kommer blant annet av at det typisk ikke står noen statlige institusjoner bak dem, de svinger mye i verdi, du er avhengig av nett-tilgang for å bruke dem og at de generelt mangler den tillitten som trengs for å bli veldig utbredt.

Viktige konsepter som innskuddsgarantier og bankreguleringer er fraværende for disse private valutaene.

Leder for Det internasjonale pengefondets (IMF) forskning på digitale valutaer, Dong He, uttalte i intervjuet med FT at han tror statlige digitale valutaer kan ta over for fysisk valuta innen fem til ti år.

Les også: Nå kommer neste generasjon bankkort for fullt

Vurderer e-kronen i Sverige

Svenskene bruker mindre og mindre kontanter. Foto: Riksbanken

I vårt naboland Sverige har andelen kontantbetalinger i varehandelen falt fra rundt 40 prosent i 2010 til om lag 15 prosent i 2016.

Dette i en periode hvor betalingstjenesten Swish på mobil har blitt en stor suksess.

Nå undersøkes det om en svensk digital valuta, kalt e-kronen, kan være et godt supplement til kontantene, eller sågar erstatte dem helt på sikt.

Det går frem av en fersk rapport fra Sveriges sentralbank, Riksbanken.

E-kronen skal etter planen kunne inneha mange av egenskapene kontantene har i dag, og én av disse er at du skal kunne gjøre betalinger anonymt.

Ett annet viktig formål med e-kroner er at svensker som ikke vil ha, får eller kan ha kontakt med bankene, også skal kunne betale elektronisk, står det i rapporten.

Les også: Mange private bankkontoer blir forsøkt tappet av svindlere

Et todelt system kan bli løsningen

I rapporten fra Riksbanken står det også følgende:

«Ved å ha en frittstående infrastruktur fra det kommersielle banksystemet, vil e-kronesystemet kunne gjøre betalingssystemet mer robust ved eventuelle driftsproblemer i for eksempel systemet for kortbetalinger.»

Det er to mulige modeller for den svenske e-kronen. Den ene går ut på å gjøre e-kronen registrerbar, mens den andre er verdibasert.

Med det første menes at tilgodehavende på kontoen blir lagret i en database sentralt.

En verdibasert løsning er derimot mer lik dagens kontanter, ved at verdien kun blir lagret lokalt i en app eller på et kort.

Riksbanken ser for seg en kombinasjon av disse to modellene, der en verdibasert e-krone kan brukes til mindre betalinger offline.

Les også: Valutafelle lurer nordmenn på ferie for én milliard kroner

Norge planlegger noe tilsvarende

Visesentralbanksjef Jon Nicolaisen. Foto: Norges Bank/ Nils S. Aasheim

Norges Bank er også klar over at kontopenger ikke har alle egenskapene som trengs for å ha en fullgod beredskap når kontantene forsvinner.

Det må derfor finnes reserveløsninger i tilfelle avanserte angrep mot systemene.

Denne reserveløsningen bør ifølge Norges Bank kunne tilby anonyme betalinger og muliggjøre et direkte og umiddelbart oppgjør mellom to personer, uten bruk av en tredjepart (typiske bank eller kortselskap, red.anm.).

I en tale på Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) før sommeren uttalte visesentralbankjef Jon Nicolaisen blant annet følgende:

«En mulighet som nå diskuteres, er å innføre elektroniske sentralbankpenger. Det kan gjøres på flere måter: Publikum kan få tilbud om en konto direkte i sentralbanken eller i et system som sentralbanken har kontroll over. En annen mulig løsning er at sentralbanken utsteder et plastkort eller utvikler en app som folk kan betale med anonymt.»

Les også: Nå trenger du ikke lenger betalingskort for å handle på nett

Bare i startfasen ennå

Han sa videre at det er viktig at fremtidens betalinger kan gjøres raskt, sikkert, billig og brukervennlig. Dessuten må pengene våre være utbredt, fordi penger er bare nyttige hvis mange bruker dem. Det krever tillit.

«Tilliten fremmes gjennom innskuddsgaranti og bankreguleringer. Pengepolitikken har som formål å holde pengeverdien stabil. Norges Bank bistår de private aktørene med å gjøre betalingene raske og trygge. Sammen med andre myndigheter overvåker og fører vi tilsyn med infrastrukturen for å sikre at den er robust og effektiv. Personvernregler motvirker at uvedkommende kan få tilgang på informasjon om våre betalinger», sa Nicolaisen.

Utfordringen med å innføre sentralbankpenger blir å avgjøre hva som skal være det lovfestede, tvungne betalingsmiddelet, ifølge han. 

Skal det være kontanter, Norges Banks elektroniske penger eller begge deler?

Visesentralbanksjefen presiserte videre at Norges Bank bare er i startfasen i arbeidet med å vurdere hva som skal være våre penger i fremtiden.

«Dette er et langsiktig arbeid. Uansett vil vi nok ha kontantene med oss i mange år ennå. Mest sannsynlig vil bankenes kontopenger fortsette å dominere som betalingsmiddel, også hvis vi innfører elektroniske sentralbankpenger», sa han.

Les også: Så lenge får du brukt de utgående norske sedlene

Japan først ute?

Ifølge Financial Times (FT) skal Japan lansere sin egen digitale valuta; J Coin, før OL i Tokyo 2020. 

Med det vil landets banker og Japans sentralbank møte konkurransen fra det kinesiske selskapet Alibabas betalingsløsninger, som nylig ble lansert i landet.

Den digitale mynten J Coin skal kunne brukes til å betale for varer og overføre penger mellom brukere gjennom bankenes mobilapp.

Ifølge FT har bankene lagt til grunn at bruken av den nye digitale valutaen skal være så enkel som mulig, også i samhandling med den eksisterende valutaen.

Planen er derfor at en J Coin alltid skal være like mye verdt som en japansk yen.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Bank har stengt 26.300 kontoer med 200 millioner innestående

Slik kan du lære barna dine å bli pengesmarte

15.120 kroner mer i engangsbeløp til nybakte foreldre

Ny rapport: Du betaler 4150 kroner for mye i rentekostnader på boliglånet

NAF-medlemmer lures med dekk-tilbud