Forbrukerrådet: Bankene tjener rått på skjulte pensjonsgebyrer

Redaktør og daglig leder i Finansportalen, Elisabeth Realfsen. Foto: Ole Walter Jacobsen

Regjeringen bestilte i fjor en oversikt som skal gjøre det lettere å sammenligne prisene på pensjonssparing. Problemet er at enkelte pensjonsleverandører unnlater å informere om sine priser, hevder Forbrukerrådet.

– Pensjonsmarkedet er veldig uoversiktlig, og forbrukerne mangler mulighet til å sammenligne priser og orientere seg i markedet, sier Elisabeth Realfsen, daglig leder av Forbrukerrådets nettjeneste Finansportalen, i en melding.

Derfor fikk Forbrukerrådet i fjor et oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet om å få på plass en slik tjeneste.

– Med den kommende tjenesten vil det bli tydelig for folk at det ikke lønner seg å la pensjonsleverandørenes gebyrer spise opp den oppsparte pensjonen. Lavere gebyrer gir deg mer i pensjon, sier Realfsen.

Les også: Finanstilsynet advarer mot kombinasjonsfond

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Tar opptil seks prosent i gebyrer hvert år

Flere leverandører tar inntil seks prosent i gebyrer for å forvalte penger du og jeg har stående i såkalte pensjonskapitalbevis, skriver NRK på sine nettsider.

Pensjonskapitalbevis får du dersom du bytter jobb og har hatt innskuddspensjon hos din gamle arbeidsgiver. NRK skriver at vi totalt har 45 milliarder kroner fordelt på 1,2 millioner pensjonskapitalbevis.

Realfsen mener høye gebyrer spiser opp avkastningen på mange av dem.

– For en liten saldo på 10.000 kroner, som det er mange av, kan den samlede gebyrbelastningen bli inntil 600 kroner i året. Altså at seks prosent av saldoen går med i gebyrer, sier Realfsen til statskanalen.

– Det er helt avgjørende at prisene kommer opp på bordet, det må være mulig å sammenligne dem og ta seg frem i markedet for den enkelte forbruker. Hele vellykketheten ved ordningen med obligatorisk tjenestepensjon hviler på dette, sier Realfsen videre.

Les også: Forbrukerrådet hardt ut mot deler av finansbransjen etter EU-undersøkelse

Medlemmene til Finans Norge unnlater å bekrefte sine priser

Før sommeren sendte forbrukerdirektør Randi Flesland derfor brev til pensjonsleverandørene og ba konkret om priser på pensjonsprodukter for privatmarkedet.

– Til nå har vi bare fått opplysningene vi ba om fra leverandører som ikke er medlemmer av Finans Norge. Vi håper fortsatt at Finans Norges medlemmer vil bidra, og stiller oss litt undrende til hvorfor de eventuelt ikke ønsker å oppgi priser, sier Elisabeth Realfsen, før hun legger til:

– Vi tror at bransjen vil tjene på større åpenhet om prisene sine, fordi det bidrar til tillit.

Forbrukerrådet har ingen planer om å la dette hindre forbrukerne fra å få tilgang til prissammenligningstjenesten. Dersom leverandørene selv ikke vil oppgi prisene til Forbrukerrådet, vil det være opplysninger hentet fra selskapenes nettsteder som brukes til å beregne pris i tjenesten.

– Vi vil gjøre det helt tydelig for forbrukerne om selskapene har bekreftet prisene eller ikke, sier Elisabeth Realfsen.

Les også: Dette er Folketrygdfondets norske favorittaksjer

Er positive til portalen, men venter på en fullgod løsning

Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge. FOTO: CF-Wesenberg/ Kolonihaven

Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge. FOTO: CF-Wesenberg/ Kolonihaven

Finans Norge svarer på sin side at de og næringen er svært positive til alle initiativ som tas for å gi forbrukerne bedre oversikt over produkttilbudet i markedet, men at en halvgod hasteløsning ikke tjener forbrukerne og vil kunne forvirre og gi mer skade enn gavn.

De mener at det er vesentlig at denne sammenligningstjenesten er så gjennomtenkt og komplett som mulig.

– Finans Norge og våre medlemsselskaper har derfor bedt om mer informasjon om hvordan Finansportalen skal løse de informasjons- og rådgivningsutfordringene som påhviler pensjonsleverandørene. Det er helt vesentlig at selskapene ikke kommer i en situasjon der de utleverer ufullstendige opplysninger til bruk i Finansportalen. Det vil føre til at den enkelte forbruker ikke får et godt beslutningsgrunnlag, uttaler Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge, til egen nettside.

Han peker da på at kostnader både ved administrasjon og forvaltning, men også historisk avkastning og risiko, er informasjon som må fremkomme i sammenligningsgrunnlaget. Dessuten vil alder, antall år igjen til pensjonsalder og risikovillighet være av betydning.

– Vi må sikre oss at dette er godt ivaretatt før pensjonsportalen lanseres. En komplett og gjennomarbeidet portalløsning gir langt bedre og riktigere informasjon til forbrukerne enn en mangelfull og halvferdig løsning, sier Fåne.

Les også: Historisk svak krone: Har ditt aksjefond valutasikring?

Les også: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån

Annonse