Statens tilbud i jordbruksoppgjøret møter jordbrukets krav et godt stykke på kostnadskompensasjon, men ikke på inntektsløft. – For at bonden skal fortsette å produsere mat, trenger vi et kraftig inntektsløft, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.
Staten la i dag fram sitt tilbud i jordbruksoppgjøret. Det er et svar på kravet fra jordbruket om betydelig tetting av inntektsgapet, kompensasjon for kraftig kostnadsvekst og et løft for alle bønder for å sikre matproduksjon og fortsatt matsikkerhet.
Det skiller i underkant av 3 mrd.kr mellom jordbrukets krav og statens tilbud.
– Vårt krav er en start på en helt nødvendig snuoperasjon i landbruket for å trygge matproduksjonen. Med dette tilbudet har regjeringen forstått alvoret med den store kostnadsveksten som næringa står i. Skal vi klare snuoperasjonen, vil det kreve mer for å håndtere den alvorlige økonomiske situasjonen, sier Bjørn Gimming.
Jordbruket la i sitt krav på 11,5 mrd.kr. til rette for å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet med 100.000 kr. Det sammenliknbare tilbudet på 8,9 mrd.kr. legger opp til å tette inntektsgapet med 30.000 kr.
– Vi må sørge for at de som er i næringen blir med videre, og at unge tør å ta steget inn. Det er en vesentlig avstand mellom kravet på 100.000 kr i tetting av inntektsgap, og tilbudet på 30.000 kr. Dette vil utgjøre en stor forskjell for bonden, sier Bjørn Gimming.
– Oppgjøret må bidra til at bondens inntekt faktisk kommer nærmere andre grupper i samfunnet, understreker Gimming.
Historisk høy kostnadsvekst: Staten følger jordbrukets vurdering av kostnadsutviklingen
I tilbudet følger regjeringen langt på vei den ekstraordinære kompensasjonen i 2022 som jordbruket krever, og kostnadsutviklingen i 2023.
– Kostnadsveksten er uten sidestykke. Det ser ut som regjeringen har forstått alvoret i den situasjonen næringen står i. Nå er det viktig at den ekstraordinære utbetalingen for 2022 kommer raskt. Det er viktig for å sikre årets matproduksjon i en urolig tid, sier Bjørn Gimming.
– Nå skal vi lese tilbudsdokumentet nøye, det er omfattende. Oppgjøret i år er komplisert, det er mange elementer som skal må på plass. Vi vil se nøye på hvordan dette slår ut for bonden og norsk matproduksjon, sier Bjørn Gimming.
På bakgrunn av gjennomgangen vil jordbruket, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, beslutte om det er grunnlag for å gå i forhandlinger eller ikke.
