Regjeringen innfører ikke strengere boliglånsregler fra nyttår

Regjeringen innfører ikke strengere boliglånsforskrift fra nyttår, noe som er stikk i strid med det Finanstilsynet anbefaler. Bildet viser finansminister Siv Jensen under bedriftenes dag på Karmøy i oktober. Foto: Kenneth Hætta/ Finansdepartementet

– Boliglånsforskriften virker etter hensikten, og boligmarkedet er i bedre balanse. Derfor viderefører vi boliglånsforskriften uten nye innstramminger, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en uttalelse.

Finansdepartementet har i dag fastsatt en ny boliglånsforskrift som trer i kraft 1. januar 2020, skriver departementet i en pressemelding.

Kravene i dagens boliglånsforskrift videreføres i den nye forskriften som skal gjelde frem til 31. desember 2020.

– Høringen har vist at det er bred enighet om at forskriften bør videreføres. Når varigheten nå settes til ett år, kan vi gjennomføre en helhetlig vurdering av boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften neste år, sier finansministeren i meldingen.

Boliglånsforskriften stiller krav til lånets belåningsgrad, avdragsbetaling, kundens betjeningsevne og gjeld i forhold til inntekt.

Bankene kan gi en viss andel lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften. Denne fleksibilitetskvoten er ti prosent av utlånsvolumet hvert kvartal, med unntak av i Oslo, der den er åtte prosent.

– En uendret fleksibilitetskvote gjør at bankene fortsatt kan utøve godt bankhåndverk, for eksempel når de behandler lånesøknader fra førstegangskjøpere med god betjeningsevne uten tilstrekkelig egenkapital, sier Jensen.

Les også: Nå kan du få boliglån med automatiske rentekutt etterhvert som lånet nedbetales

Husholdningenes gjeld er fortsatt en risiko

Det er bred enighet i norske og internasjonale fagmiljøer om at den høye gjelden i husholdningene utgjør en sårbarhet for norsk økonomi.

I september publiserte det europeiske systemrisikorådet (ESRB) en advarsel om at det norske boligmarkedet utgjør en kilde til systemrisiko for finansiell stabilitet.

Annonse:


Den siste tiden har imidlertid kredittveksten kommet noe ned, og boligprisene har stabilisert seg.

– Utviklingen i kreditt- og boligmarkedet og hensynet til stabilitet og forutsigbarhet tilsier at vi bør videreføre kravene i gjeldende forskrift. Samtidig deler jeg Finanstilsynets bekymring for at stadig flere lån gis til låntakere med gjeld tett opp mot forskriftens grenser. Det er viktig at bankene gjør forsvarlige kredittvurderinger også innenfor forskriftens rammer, sier Siv Jensen.

Les også: Finanstilsynet foreslår innstramminger i boliglånsforskriften

Lar unge med BSU låne mer enn i dag

Samtidig som at boliglånsforskriften videreføres, åpner departementet for at bankene kan ta hensyn til innestående beløp på boligsparekonto for ungdom (BSU-konto) ved beregning av gjeld i forhold til inntekt, den såkalte gjeldsgraden.

Det betyr at innestående midler på kundens BSU-konto på innvilgelsestidspunktet kan trekkes fra lånebeløpet ved beregning av gjeldsgraden.

I praksis betyr dette at en boligkjøper under 34 år kan låne fem ganger inntekt pluss beløpet som står på BSU-konto.

Dermed vil ikke forskriften være til hinder for at unge kan fortsette å dra nytte av den gunstige boligspareordningen etter at de har kjøpt sin første bolig.

Selv om boligkjøper har penger innestående på BSU-kontoen, trenger altså ikke disse realiseres for å oppfylle gjeldskravet.

Les også: Slik unngår folk boplikten

Opprettholder særskilte krav i Oslo

I 2017 ble det innført enkelte særskilte krav for utlån i Oslo som svar på den høye prisveksten.

Bankenes fleksibilitetskvote ble satt til åtte prosent mot ti prosent i resten av landet.

Kravet om maksimal belåningsgrad for lån med pant i sekundærbolig i Oslo ble satt til 60 prosent mot 85 prosent i resten av landet.

Disse kravene videreføres i den nye forskriften.

– Selv om boligprisveksten i Oslo nå har stabilisert seg noe, kan vi ikke utelukke nye perioder med urovekkende høy prisvekst. Økte priser vil gjøre det vanskeligere for folk å komme inn på boligmarkedet. Særkravene har trolig bidratt til å redusere omfanget av boligkjøp for investeringsformål i Oslo, sier Jensen.

Det var i juni 2015 Finansdepartementet for første gang fastsatte en forskrift som regulerer bankenes utlånspraksis for lån med pant i bolig.

Boliglånsforskriften har senere blitt videreført og endret to ganger.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

En vannmåler kan spare deg for flere tusen kroner per år

– Bytt bank hvis renten din nå går over 3 prosent

Så mye strøm sparer du med varmepumpe

Bygger du hus her, sponser kommunen deg med opptil 300.000 kroner

Nordeas største eier: Kundene bør betale for å ha penger i banken