Nekter å gi erstatning til fondssparerne i DNB Norge

DNB avviser krav fra Forbrukerrådet om å betale tilbake 750 millioner kroner til andelseierne i aksjefondet DNB Norge. Nå blir det oppgjør i rettsalene i stedet. FOTO: DNB

For en drøy måned siden sendte Forbrukerrådet et prosessvarsel til DNB på vegne av 137.000 av fondssparere. Forbrukerrådet mente at andelseierne i DNB Norge gjennom ti år har tapt 750 millioner kroner ved å betale for høye honorarer i aksjefondet. DNB har nå satt seg grundig inn i bakgrunnen for kravet og konkluderer med at de avviser dette blankt.

– Vi er ikke enige i at andelseierne har krav på erstatning, sier kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB til Dagens Næringsliv.

Han begrunner det blant annet med at de som har investert i fondet i perioden 2005 til 2015 har hatt 170 prosent i avkastning etter kostnader.

– I noen år har fondet levert over referanseindeks, i andre år har det levert godt under. Det viser at det har vært et aktivt forvaltet fond, sier Midteide.

Artikkelen forsetter under bildet.

Utviklingen til aksjefondet DNB Norge vises i blått. Utviklingen til referanseindeksen vises i rødt. Bilde: Skjermdump fra Morningstar

Utviklingen til aksjefondet DNB Norge vises i blått. Utviklingen til referanseindeksen vises i rødt. Bilde: Skjermdump fra Morningstar

Kostnadsforskjellen på et aktivt og et passivt fond utgjør rundt 1,5 prosentpoeng. Det er denne forskjellen Forbrukerrådet mener fondseierne i DNB Norge har betalt for mye.

– Når vi ikke klarer å få til enighet om hva som er passiv og aktivt forvaltede fond, må det bli domstolene som avgjør. Vi er klare til å ta saken til retten, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet i en pressemelding.

Sakens kjerne

Aksjefondet DNB Norge, med en forvaltningskapital på 6,4 milliarder kroner, fikk i mars 2015 knusende kritikk av Finanstilsynet. Bakgrunnen for kritikken var at tilsynet mente at fondet var et såkalt «skapindeksfond».

Det vil si at fondet har blitt forvaltet mer eller mindre som et indeksfond, men tatt seg betalt som om det var et aktivt forvaltet fond.

I etterkant av dette varslet Forbrukerrådet at de ville vurdere erstatningssøksmål på vegne av fondssparerne. Som et ledd i denne vurderingen ble professor Petter Bjerksund og førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøgskole i Bergen hyret inn for å se på fondets disponeringer.

Bjerksund og Døskeland bekreftet og forsterket Finanstilsynets konklusjoner. De mente at fondet hadde gitt kundene dårligere avkastning enn de burde hatt i hele ti år, og at kundene til sammen har betalt 750 millioner for mye i forvaltningshonorarer.

Fra 2005 og frem til våren 2015 var årlig forvaltningskostnad i aksjefondet på mellom 1,8 og 2,0 prosent. Etter Finanstilsynets kritikk i fjor, ble forvaltningskostnaden satt ned til 1,4 prosent.

Kan bli gruppesøksmål

DNB avviser gruppesøksmål. Banken vil heller ikke la pilotsaker automatisk bli førende for avgjørelser.

– Vi er svært uenige med DNB om at denne saken ikke egner seg for gruppesøksmål. I løpet av den nærmeste tiden vil vi ta stilling til hvordan vi går videre rettslig, sier Flesland.

Når det gjelder selve saken, er ikke Forbrukerrådet overrasket over synspunktene til DNB. Det er i tråd med hva man kunne forvente etter å ha sett hva de har svart Finanstilsynet tidligere, og hva som fremkom i årsrapporten fra banken.

Direktør i Forbrukerrådet Randi R. S. Flesland. FOTO: Ole Walter Jacobsen

Direktør i Forbrukerrådet Randi R. S. Flesland. FOTO: Ole Walter Jacobsen

Annonse