15.120 kroner mer i engangsbeløp til nybakte foreldre

Fra nyttår vil noen nybakte foreldre få bedre ytelser fra Nav. Illustrasjonsfoto: Pixabay

Nybakte foreldre, som ikke har tjent opp rett til foreldrepenger, vil nå få 15.120 skattefrie kroner mer i engangsstøtte. Nav har også innført andre endringer i regelverk og satser fra 1. januar 2017.

Engangsstøtten ved fødsel eller adopsjon var i fjor på 46.000 kroner per barn. Den nye satsen gjeldende fra 1. januar 2017 er på 61.120 kroner.

Det betyr 15.120 kroner mer å rutte med for foreldre som ikke har tjent opp rett til foreldrepenger.

Det vil se de som ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før fødsel.

Studenter er et eksempel på en gruppe som faller inn under denne kategorien.

Les også: Dette var de 10 mest leste sakene på Pengenytt i 2016

Overgangsstøtte blir beskattet annerledes

Overgangsstøtte skal i en periode på opp til tre år sikre inntekt til deg som er alene om omsorgen for barn, typisk etter et samlivsbrudd.

Den utgjør 2,25 ganger grunnbeløpet i Folketrygden, eller rundt 210.000 kroner.

Fra 1. april 2014 ble det innført flere endringer i regelverket for overgangsstøtte. Én av disse endringene var at ytelsen for nye mottakere ble skattet som personinntekt, i stedet for pensjonsinntekt.

Det betydde blant annet at retten til skattebegrensning falt bort, og at flere mottakere måtte betale en høyere skatt.

Fra 1. januar 2017 vil denne endringen gjelde for alle mottakere av overgangsstøtte.

Les også: Husbanken: – Flere kan ha krav på bostøtte

Satsene på tiltakspenger oppjusteres

Dersom du deltar på et arbeidsrettet tiltak, kan du ha rett på skattefrie tiltakspenger. Disse, og eventuelt barnetillegg, gis de dagene du deltar på tiltaket og skal dekke utgiftene til nødvendig livsopphold.

Størrelsen på tiltakspenger avhenger av alderen. Du får høy sats hvis du er over 19 år, og lav sats hvis du er under 19 år.

Fra nyttår økte den høye satsen fra 355 til 365 kroner og den lave satsen fra 257 til 264 kroner.

Frem til i år har nyankomne innvandrere i introduksjonsprogrammet også hatt rett til tiltakspenger og tilleggsstøtter. Fra 1. januar opphørte derimot denne retten.

Deltakere i introduksjonsprogrammet vil fortsatt motta introduksjonsstøtte med hjemmel i introduksjonsloven.

Les også: I disse landene tviholder befolkningen på å bruke kontanter

Overgangsreglene for barnetillegg til uføretrygd blir forlenget

Barnetillegg til uføretrygd kan fra 1. januar 2016 maksimalt utgjøre 95 prosent av oppjustert inntekt før uførhet.

Personer med uføretrygd og barnetillegg innvilget før 1. januar 2016 har overgangsregler med en nedtrappingsperiode. Nedtrappingsperioden blir endret fra 1. januar 2017.

Nedtrappingen blir forlenget med to år og taket blir redusert med tre i stedet for fem prosent hvert år.

Det vil si at taket blir 107 prosent i 2017, 104 prosent i 2018, 101 prosent i 2019, 98 prosent i 2020 og 95 prosent i 2021.

Les også: Pensjonist trakk fra eiendomsskatten på selvangivelsen

Økning i tolk- og ledsagerhjelp

Fra 1. januar blir regelverket for ledsagerhjelp for døvblinde endret.

Retten til tolk og ledsaging blir utvidet slik at døvblinde skal få en reell mulighet til å delta i trenings- og fritidsaktiviteter.

Det skal ikke lenger stilles som vilkår at det må være planlagt kommunikasjon med andre. Det er tilstrekkelig at det er et behov for å få tolket omgivelsene.

Les også: Fondsforvalter røper hemmeligheten bak Norges beste aksjefond