Det er flere som etterspør mathjelp fra de frivillige organisasjonene. Blant de som oppsøker mathjelp er halvparten barnefamilier og de fleste mottar en eller flere ytelser. Ukrainske flyktninger utgjør også en stor gruppe som står i matkø.
Gjennom en spørreundersøkelse har FAFO i rapporten «Mathjelp på dugnad» kartlagt både de som driver matstasjonene og de som mottar hjelpen. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Kartleggingen viser blant annet at:
Den største mottakergruppen har ukrainsk bakgrunn, og det er mange mottakere med syrisk bakgrunn. Hver fjerde mottaker har norsk bakgrunn.
Halvparten av mottakerne i kartleggingen bor sammen med barn, noe som innebærer at det er mange barn som vokser opp i familier med behov for mathjelp.
– Mange opplever en vanskelig økonomisk situasjon fordi levekostnadene øker. De som merker dette aller mest, er de som lever på lavinntekt, og en del barnefamilier. Det er viktig at NAV-kontoret er tilgjengelig for de som har behov for hjelp fra oss, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Det er første gang det er blitt gjennomført en landsomfattende undersøkelse av matutdelingstilbudet og hvem som oppsøker matkøene.
Flere mottar offentlig ytelse
Av de frivillige matstasjonene har så mange som 2 av 3 registrert økt etterspørsel siste halvår, og enda flere har sett en økning siden før pandemien.
Halvparten av de registrerte matmottakerne sier at de har besøkt en norsk matstasjon for første gang dette året, det vil si første halvår 2023. En firedel hentet mat første gang i fjor.
De aller fleste som kommer har en eller annen form for offentlig ytelse. 14 prosent sier de har en tilknytning til arbeidslivet. Det vanligste er å jobbe deltid eller innimellom, mens 3 prosent oppgir at de er i fulltidsjobb, kommer det frem av rapporten.
– Matkøene gjenspeiler at vi er inne i en dyrtid; det er flere som sliter økonomisk. Men matkøene illustrerer også at vi har noen strukturelle utfordringer. Det kan være grunn til å se på arbeidsmarkedets inkluderingsevne, boligpolitikken og integreringspolitikken. Studien viser også at mange av de som er avhengige av offentlige ytelser ikke klarer seg på den inntekten de har, sier Tone Fløtten, forskningsleder og rapportforfatter i FAFO.
Samarbeid mellom frivilligheten og NAV
I høst har også Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) inngått en intensjonsavtale med Frivillighet-Norge. Den skal blant annet sørge for at NAV og frivillig sektor sammen finner løsninger for å møte sårbare grupper bedre. FAFO har også sett på samarbeidet mellom kommunene og frivilligheten. Under halvparten av matutdelingene som besvarte spørreundersøkelsen oppga at de samarbeidet med kommunen.
– Veldig mange frivillige organisasjoner gjør en fantastisk innsats for mange. De økte levekostnadene gjør at flere trenger hjelp både av NAV og frivilligheten. Derfor er det så viktig at vi står sammen, og klarer å bruke hverandres kompetanse for å hjelpe dem som trenger det på best mulig måte, sier Holte.
Hovedinntrykket fra denne studien er at for mange er matutdelingene ikke et alternativ til NAV, men et supplement til ytelser og bistand fra NAV.
– NAVs oppdrag er å bidra til sosial og økonomisk trygghet. Undersøkelsen gir oss bedre oversikt over dagens situasjon. Det vil sette oss i stand til å gjøre jobben med å hjelpe dem som strever enda bedre, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
