DNB frifunnet i norgeshistoriens største gruppesøksmål

Oslo tingrett var første arena for Forbrukerrådets gruppesøksmål mot DNB. Rettsaken startet 20. november, og dommen ble klar i dag. Nå vurderer Forbrukerrådet om de skal anke dommen eller ikke. Foto: Kent Øksnes/ Pengenytt.no

Gruppesøksmålet som Forbrukerrådet reiste på vegne av rundt 180.000 andelseiere i tre DNB-fond, førte ikke fram.

Annonse:


Det konkluderte Oslo tingrett med i dag. Les hele dommen her.

Gruppesøksmålet dreide seg om hvorvidt DNB Asset Management AS har tatt seg betalt for forvaltningstjenester som ikke ble levert.

Forbrukerrådet mente nemlig at fondene DNB Norge, DNB Norge (I) og Avanse Norge (I) var såkalte skapindeksfond i perioden 2010 til 2015.

Det vil si at kundene har betalt for et aktivt forvaltet fond, men i realiteten fått et fond som følger en indeks.

Kravet var at DNB måtte betalte tilbake 690 millioner kroner til sine 180.000 fondskunder.

Les også: Aksjefondsforvalter: – Aktiv forvaltning er i gjennomsnitt et tapsprosjekt

Tingretten har konkludert

Retten mener imidlertid at andelseierne ikke hadde rettslig krav på noen høyere grad av aktiv forvaltning enn den de fikk.

Konklusjon er basert på følgende:

  1. Andelseierne betalte for en aktiv forvaltning som skulle gi en reell mulighet for meravkastning.
  2. Andelseierne hadde en reell mulighet til å tjene mer på DNB-fondene enn i et indeksfond, selv om denne muligheten var liten.
  3. Lovgiver har ikke satt en minstegrense for graden av aktiv forvaltning. Retten mener det er tvilsomt om en slik minstegrense er ønskelig, og at domstolene uansett ikke er rette instans til å sette den.

DNB er fornøyde med denne avgjørelsen.

– Forbrukerrådets påstand om at DNB har lurt kundene blir fullstendig tilbakevist, sier storbankens informasjonsdirektør Even Westerveld til E24.

Les også: Derfor vil ikke banker anbefale deg indeksfond

Forbrukerrådet vurderer å anke

– En trist dag for norske fondssparere, uttaler direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland, til egne nettsider.

Forbrukerrådet har hatt støtte for sine synspunkter fra både det norske Finanstilsynet, EUs finanstilsyn, akademia, samt utenlandske fondsanalysemiljøene, som blant annet Morningstar.

Men retten har altså lagt til grunn at det må være opp til lovgiver å sette grenser for gebyrer og aktivitet i aksjefond.

Vanligvis er det den tapende part som må dekke notpartens sakskostnader, men i dette tilfellet mente retten at det var tungtveiende grunner for å få saken prøvd og at den reiste prinsipielle spørsmål som ikke tidligere har vært prøvd av domstolene.

Dommen er ikke rettskraftig. Forbrukerrådet har en måned på seg til å anke.

— Det er mye i dommen som taler for en anke. Nå vil vi gjøre en vurdering av hva vi gjør videre, sier Flesland.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Velg riktig indeksfond: Store prisforskjeller

Bankrådgivere gir fondskostnadene lite oppmerksomhet i kundemøter

Dette er fondsbransjens argumenter for å legge ned fond

Slik investerer du i Bitcoin

Annonse