I den nye utgaven av «Nordea Economic Outlook» venter Nordeas økonomer at rentetoppen er nær og at nedkjølingen i norsk økonomi vil bli mer synlig i tiden som kommer. De tror likevel at første rentekutt fra Norges Bank vil la vente på seg, og ikke kommer før i 2025.
‑ Høyere pris- og lønnsvekst og en svak krone har ført til en mer markert renteoppgang fra Norges Bank. Så langt er det i all hovedsak byggenæringen og deler av varehandelen som har vist klare svakhets-tegn. Etter hvert vil trolig et bredere lag av norsk økonomi oppleve en mer dempet utvikling. Vi er nokså trygge på at mange norske husholdninger vil måtte justere konsumet framover som følge av lavere kjøpekraft. Også tjenestesektoren vil derfor kunne komme til å oppleve lavere etterspørsel i tiden som kommer. Høsten og vinteren kan komme til å bli litt seig, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
Norges Bank økte styringsrenten til 4,0% i august og signaliserte en ny heving i september. Da kan rentetoppen være nådd, men det kan ta tid før vi får noe rentekutt, ifølge Nordeas økonomer.
‑ Vi tror styringsrenten når en topp på 4,25% i september, men vi kan ikke utelukke at den ender opp enda høyere. Sentralbanken er fortsatt redd for at pris- og lønnsveksten skal feste seg på et for høyt nivå, selv om veksten og presset i norsk økonomi dempes. Prisveksten vil nok komme noe ned framover, men det vil ta langt tid før den nærmer seg inflasjonsmålet til Norges Bank på 2%. Vi tror derfor ikke Norges Bank vil redusere styringsrenten før i 2025, og når kuttene først kommer blir de trolig ikke store, forteller Olsen.
Vi må 15 år tilbake for å finne en like høy rente som nå, men dagens rente er kanskje ikke så unaturlig høy som mange tenker. Nordeas økonomer mener det heller er sånn at rentene vi har hatt etter finanskrisen og under pandemien, var unaturlig lave.
‑ Finanskrisen og etterdønningene ga svært lave renter ute, lenge. Det ga lave renter også her hjemme. Så kom pandemien og nullrente. Mange har trukket den konklusjonen at det er naturlig med så lave renter. Men både finanskrisen og pandemien var ekstreme hendelser som for lengst er lagt bak oss. Kanskje har vi bare helt nylig kommet over det naturlige nivået på renten. Det kan i så fall bidra til å forklare hvorfor økonomien så langt har holdt seg bedre oppe enn mange hadde ventet, ifølge Olsen.
Boligprisene har hatt en overraskende sterk utvikling gitt renteøkningene fra Norges Bank. Nordeas økonomer tror imidlertid vi står overfor et stemningsskifte i boligmarkedet.
– Lettelsene i boliglånsforskriften fra nyttår har trolig bidratt til at prisene på brukte boliger har utviklet seg bedre enn de ellers ville gjort. Nå er effekten av denne endringen trolig uttømt. Prisene har falt noe i sommer, og vi ser for oss at boligprisene kommer til å falle videre mot årsslutt. Dagens boligpriser reflekterer ikke de siste rentehevingene fra Norges Bank, og rentene skal litt mer opp. Samtidig trekker litt høyere arbeidsledighet også i retning av et tregere boligmarked. På den annen side bygges det lite nytt. Vi tror derfor det er snakk om kun et mindre boligprisfall, sier Olsen.