Leserinnlegg: UBS kjøper Credit Suisse

etoro Jakob Westh Christensen, nordisk markedsanalytiker i eToro.

UBS kjøper erkerivalen Credit Suisse i en redningsaksjon, og skaper med det en sveitsisk bankgigant. Sveits’ største bank, UBS, kjøper sin mindre erkerival, Credit Suisse, for 3 milliarder sveitsiske franc. Prisen er godt under markedsverdien på ca. 7 milliarder Sveitsiske franc, som banken ble handlet til ved børsslutt fredag. Men det er en forbedring i forhold til det opprinnelige budet på 1 milliard.

Av: Jakob Westh Christensen, nordisk markedsanalytiker hos eToro.

Sveitsisk franc som ble presentert søndag ettermiddag, men ble avvist av Credit Suisses styre. UBS betaler 0,76 sveitsiske franc pr aksje, og handelen forventes gjennomført med UBS-aksjer som betaling – tilsvarende 22,5 Credit Suisse-aksjer for hver UBS-aksje.

Avtalen som ble forhandlet frem i helgen ble overvåket av den sveitsiske sentralbanken SNB og den sveitsiske finanstilsynsmyndigheten FINMA. Dette skjer bare en uke etter at amerikanske myndigheter la ned Silicon Valley Bank og Signature Bank, og dager etter at First Republic Bank mottok en redningspakke på 30 milliarder dollar fra en gruppe av de største amerikanske bankene.

Både Credit Suisse og UBS er blant de 30 systemviktige bankene globalt, såkalte G-SIBS. Med eiendeler på 573 milliarder dollar er Credit Suisse nesten dobbelt så stor som Silicon Valley Bank og Signature Bank. Den sveitsiske banken er også langt mer globalt knyttet til det finansielle systemet. UBS har ca. 1.100 milliarder dollar i eiendeler, og vil etter fusjonen skape en sveitsisk gigant med forvaltningskapital på ca. 1.700 milliarder kroner dollar. Det vil fortsatt være under halvparten av den amerikanske giganten JP Morgan Chase med ca. 3700 milliarder dollar, men ganske mye større enn norske DNB med forvaltningskapital på 300 milliarder dollar.

Det er ikke en gjentakelse av 2008

Men vi ser fortsatt at disse problemene er bankspesifikke og ikke systemiske for banksektoren. Banknedleggelsen i USA og uroen blant innskuddsgivere og investorer som spredte seg til Europa har vært katalysatoren som nok en gang drevet Credit Suisses langvarige problemer. Dette gjenspeiles i selskapets aksjekurs, som har falt jevnt siden begynnelsen av 2021, fra ca. 12 sveitsiske franc til 1,9 sveitsiske franc fredag ​​kveld. I tillegg har myndighetene lært mye av den globale finanskrisen i 2008 og den europeiske gjeldskrisen, som resulterte i ytterligere omfattende EU-regulering for å beskytte og håndtere kriser i den europeiske banksektoren. Europas banker er nå strengere regulert, har større likviditet og større kapitalbuffere, og myndighetene har vist at de reagerer raskere og kraftigere.

Måten UBS overtok Credit Suisse i helgen til en verdsettelse godt under den nylige markedsverdien er en påminnelse om prioriteringene og fokuset til regulative krefter i slike situasjoner. Deres første prioritet er å beskytte det bredere finansielle systemet og innskuddsgivere. Credit Suisses aksjonærer og visse obligasjonseiere må ta tapene.

Spenningene i banksektoren kan bidra til å bekjempe inflasjonen

Spenningene i banksektoren er med på å stramme de globale finansielle forholdene, med banker som blir mer forsiktige med utlån og selskaper mer forsiktige med å låne penger. Innstrammingen i de finansielle forholdene tilsvarer en kraftig økning i sentralbankens rente og gjør dermed noe av arbeidet med å bekjempe inflasjonen. Vi forventer at dette vil akselerere den økonomiske nedgangen, senke obligasjonsrentene og akselerere slutten av rentesyklusen som vi først så senere i år.