Partilederdebatten om strømkrisen sent i august var et frustrerende skue. I stedet for å diskutere effektive løsninger på problemet, brukte partilederne mesteparten av tiden på å prøve å overby hverandre i gavmildhet og kreative modeller for strømstøtte eller makspris.
Av: Carl Christian Strømberg, daglig leder i Solcellespesialisten.
Dette er kunstig åndedrett for å opprettholde en uholdbar kraftsituasjon. Avsporingen blir tydelig når strømdebatten går over i en krangel om sosial profil og om hva som treffer mest rettferdig.
Bakgrunnen for strømkrisen er sammensatt (lav fyllingsgrad, russisk aggresjon, flaskehalser i strømnettet, utenlandskabler osv.), men kjernen i problemet er egentlig ganske enkel: det produseres for lite kraft i forhold til hva som forbrukes. Da må politikerne sørge for at tiltakene stimulerer tiløkt kraftproduksjon eller endret atferd blant kraftkundene. Aller helst begge deler, samtidig.
Derfor bør en betydelig del av alle milliardene som politikerne nå rundhåndet vil kaste bort på kunstig åndedrett, heller brukes til å få opp produksjonen. Varmepumper og solceller krever nemlig investeringer som gjørat mange husholdninger kvier seg. Forskerne Olvar Bergland ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Magnus Korpås ved NTNU peker på at økt støtte til solceller bør være en del av løsningen.
Det vil både øke kraftproduksjonen (solkraften man ikke bruker selv kan selges), og samtidig redusere presset på tradisjonell strøm. Så, kjære politikere: slutt å bære havre til en død hest, sørg heller for å mangdoble støtten til private energitiltak gjennom Enova.
