Dette er tiltakene regjeringen kan innføre mot forbrukslån i 2018

Vår appetitt på forbrukslån bekymrer politikerne, med god grunn vil mange si. Derfor ønsker den å innføre flere tiltak for at nordmenn ikke skal havne i gjeldsfellen. Det er også grep hver og en av oss kan gjøre for å redusere rentebelastningen til slike lån.

Regjeringen ser med bekymring på veksten i markedet for forbrukslån, og har innsett at tiltakene som allerede har blitt innført ikke er nok.

Artikkelen er produsert av Sambla.

I starten av 2008 hadde nordmenn usikret gjeld, det vil si forbrukslån og kredittkort-gjeld, på totalt 39 milliarder kroner, ifølge Finanstilsynet.

Per utgangen av tredje kvartal i 2017 hadde summen passert 100 milliarder kroner, hvorav cirka 55 milliarder var kredittkort-gjeld. 

Selv om 100 milliarder kroner bare utgjør om lag tre prosent av vår samlede gjeld, utgjør disse lånene hele 14 prosent av vår samlede rentebelastning. 

Det kommer av at rentene på usikrede lån er betydelig høyere enn for eksempel et lån med pant i bolig (boliglån).

Mens typiske forbrukslån koster fra 6-7 prosent per år, er rentene på kredittkort-gjelden fra 20 prosent og oppover. Boliglån koster for tiden 2-3 prosent.

Få lavere rente med refinansiering

I og med at størsteparten av vår usikrede gjeld stammer fra kredittkort, som har de absolutt høyeste rentene, er mange tjent med å refinansiere gjelden sin.

Det innebærer enten å slå sammen flere små lån til ett større lån, eller flytte et lån fra en bank til en annen, i den hensikt å få en lavere lånerente.

Søk enkelt via Sambla.no, så kommer vi tilbake til deg med flere ulike låneforslag innen 24 timer. Slik kan vi finne de beste lånevilkårene for ditt forbrukslån.

Denne tjenesten er selvfølgelig både uforpliktende og gratis.

Regjeringen vil gjøre ytterligere innstramninger

I november i fjor trådte gjeldsinformasjonsloven i kraft. Den skal forebygge at vi ikke får innvilget mer lån en vi kan betjene.

I tillegg ble det også innført strengere regler mot markedsføring av usikret gjeld, samt nye retningslinjer for fakturering av kredittkort.

I år vil regjeringen vurdere behovet for ytterligere regulering av dette markedet. Det går frem av den politiske plattformen til den utvidede regjeringen, som ble lagt frem tidligere i år.

De tiltakene regjeringen vil vurdere fremover, er som følger:

  • Vurdere om det bør være en øvre grense for effektiv rente på usikrede forbrukslån.
  • Styrke forbrukernes rettigheter og arbeidet mot svindel og ulovlig markedsføring. Forbrukertilsynet har allerede varslet at det vil følge med på at det blir gitt riktige prisopplysninger og at reklamen ikke er aggressiv eller villedende.
  • Vurdere tiltak som kan gjøre det enklere å bytte bank, herunder mulighet for at kontonummer følger kunden, ikke banken

Alle disse tiltakene ønskes velkommen av oss. For ingen er tjent med at enkelte går i den såkalte «luksusfellen».

Liker du Pengenytt? Hold deg oppdatert via sosiale medier!