Gjeldsinformasjonsloven har trådt i kraft

Onsdag 22. november trådte gjeldsinformasjonsloven i kraft. Dette gir bankene muligheten til å stanse et lån som er større en hva kunden faktisk har muligheten til å betjene, ifølge Lånemegleren. Foto: Frankieleon/ Flickr.com

Forbrukslånet er som kjent et meget populært lån i Norge i dag, og dette gjenspeiler seg i den høye samlede gjelden nordmenn har av denne typen lån. Et nytt lovverk har akkurat trådt i kraft og bærer navnet gjeldsinformasjonsloven.

Artikkelen er produsert av Lånemegleren.

Målet med gjeldsinformasjonslover er å forhindre at personer som ikke skulle fått innvilget forbrukslån allikevel får det.

Det har vært snakk om å få inn et slikt lovverk i flere år, men onsdag 22. november trådte loven i kraft – endelig, vil nok mange si.

Ute etter forbrukslån? Lånemegleren hjelper deg med å sammenligne forbrukslån.

Hvis du er en leser fra Sverige kan du klikke her for den samme tjenesten.

Får muligheten til å hente inn gjeldsinformasjon

Loven som nå er lansert gir private aktører en mulighet til å starte opp med såkalte gjeldsinformasjonsforetak.

Med et slikt tilbud på markedet vil dermed utlånsbankene kunne kontakte disse foretakene og da få vite hvor mye forbruks- og kredittgjeld en lånesøker faktisk har.

Dette igjen vil gi bankene muligheten til å stanse et lån som er større en hva kunden faktisk har muligheten til å betjene.

Det er forbrukerminister Solveig Horne fra Frp som har fått gjennomført arbeidet med denne loven og hun sier at det over lang tid har vært for enkelt å skaffe seg kreditt som dette.

Hun sier samtidig at dette har medført problemer ettersom bankene ikke bestandig har hatt oversikt over hvor mye lån kundene har fra tidligere.

Hun er også bekymret over utviklingen denne typen gjeld har i Norge:

«Særlig er det mange unge mennesker som står i fare for å havne i luksusfellen, på grunn av altfor høy gjeldsbyrde. Nå får banker og andre finansforetak mulighet til å foreta mer korrekte kredittvurderinger.»

Det er bank- og finansbransjen selv som må søke om muligheten til å starte opp et foretak om gjeldsinformasjon.

Personvernet er sentralt

Det har lenge vært strid om gjeldsregisteret som dette og blant annet har Datatilsynet vært på banen og advart mot et slikt register.

Departementet påpeker at personvernet må ivaretas gjennom bruk av gode teknologiske løsninger.

Det er også et krav om at begrensningene skal være strenge med tanke på hvem som kan skaffe seg tilgang til gjeldsopplysningene til søkerne.

Som tidligere nevnt så er denne formen for gjeld i sterk fremgang i Norge i dag, og faktisk har den økt med så mye som 17 prosent i løpet av de siste 12 månedene.

Faktisk har gjelden nå nådd den magiske grensen på hele 100 milliarder kroner, og det er nettopp derfor man ønsker å gjøre det vanskeligere å få forbrukslån.

Det offentlige har store årlige kostnader når det kommer til behandling av saker som går på gjeldsordning og disse beløper seg til omtrent 120 millioner kroner.

I tillegg taper finansinstitusjonene penger på disse sakene og da i størrelsesordenen 1 milliard kroner.

Annonse