Grensehandelen øker: Somling koster arbeidsplasser

nho Administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, Petter Haas Brubakk.

Nye tall fra SSB viser at grensehandelen fortsetter å stige jevnt og trutt mot nivåene fra før pandemien. Samtidig er det lite som tyder på at regjeringen vil klare å oppfylle ambisjonene om å redusere grensehandelen fra Hurdalserklæringen. – Arbeidet går altfor sakte, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) publiserte fredag 24. februar statistikk for grensehandelen i fjerde kvartal 2022. Ifølge SSB reiste nordmenn på nær 1,5millioner dagsturer på grensehandel i fjerde kvartal, og handlet for 2,8milliarder kroner. I hele 2022 var antallet dagsturer 5,6millioner, og nordmenn handlet for totalt 10,4milliarder kroner over grensen.

Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, sier bedriftene i mat- og drikkenæringen allerede har begynt å se konsekvensene av den gjenopptatte grensehandelen.

– Medlemsbedriftene forteller om fallende volumer og redusert lønnsomhet som kan knyttes direkte til grensehandelen. Dette har allerede fått konsekvenser for omsetning og lønnsomhet hos mat- og drikkeprodusentene og i dagligvarehandelen, og det vil etter hvert få konsekvenser for sysselsettingen, forteller Brubakk. Han viser konkret til salgstall fra Vinmonopolet, der det er kommunene langs grensen som mister mest omsetning, og husholdningenes utenlandskjøp, som var tilbake på gamle nivåer ved fjorårets slutt.

Brubakk mener regjeringen må få opp farten. – Hurdalsplattformen har gode, forpliktende formuleringer om grensehandelen, og regjeringen har sagt at de ønsker å finne tiltak som henter hjem omsetning, verdiskaping og arbeidsplasser fra grensehandel etter modell fra hva de gjør i Danmark. NHO Mat og Drikke etterlyser målrettede tiltak som reduserer grensehandelen.

-Vi ser at høy og økende grensehandel skaper usikkerhet om fremtidsutsiktene i mat- og drikkenæringen. Den stengte grensen under pandemien viste oss hva redusert grensehandel kan gi av økt produksjon, lønnsomhet og sysselsetting. Derfor er det uheldig at regjeringen ikke allerede har benyttet seg av de gode erfaringene fra Danmark, sier Brubakk

Danmark har lenge hatt en tverrpolitisk enighet om en kunnskapsbasert tilnærming til grensehandelen med Tyskland, og har gjennomført målrettede tiltak, som avgiftsendringer, som effektivt reduserer grensehandel. Denne tilnærmingen har vært vellykket, og offisielle tall fra Skatteministeriet i Danmark viser at grensehandel med mat- og drikke mellom Danmark og Tyskland ble redusert med 40 prosent fra 2012 til 2019. Tiltakene dreide seg om å redusere prisforskjellene på lokkevarer, som fikk danskene til å reise over grensen.

– Vi vet at grensehandelen drives opp av prisforskjeller som forverres av særnorske, høye avgifter. Da er en harmonisering av avgiftsnivået mot Sverige et opplagt tiltak man må vurdere med samme kunnskapsbaserte tilnærming om i Danmark. Det vi opplever nå er at verdiskaping og arbeidsplasser tapes til grensehandelen hvert eneste år, og regjeringens somling gjør at dette tapet øker for hver dag som går. Pandemien ga oss bedre kunnskap, men den kunnskapen har ingen verdi om vi ikke bruker den til å gjøre noe konkret med grensehandelen, avslutter Brubakk.