– Boligeiere går glipp av flere hundre millioner kroner i året

Energibruken i husholdningene øker, og mange kan gjøre grep for å få en mer energieffektiv bolig. Samtidig som vi over strømregningen betaler inn millioner til nettopp dette formålet, er det få som mottar støtte til etterisolering, bytte av vinduer og installasjon av varmepumper. Foto: Linda Ørstavik Öberg.

Huseiernes Landsforbund mener norske boligeiere går glipp av hundretalls millioner i enøk-støtte hvert år. Enova ber om tålmodighet.

Hvert år betaler husholdningene inn rundt 400 millioner kroner til det statlige klima- og energifondet, som har som formål å fremme energieffektivisering og en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge.

Disse pengene kommer fra et påslag på ett øre per kilowattime (kWh) på strømregningen vår.

I tillegg får fondet årlige overføringer via statsbudsjettet, noe som også delvis er finansiert av boligeierne.

Det er Enova som er satt til å forvalte klima- og energifondet, og i avtalen med staten er selskapet forpliktet til å stille minst 250 millioner kroner til disposisjon for enøk-tiltak i private hjem.

Nå viser Enovas årsrapport at kun 165 millioner kroner gikk til å støtte boligeiere i fjor.

Les også: Bilekspert: – Selg dieselbilen så raskt som mulig, eller kjør den helt ut

Får kritikk av Huseiernes Landsforbund

Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund. Foto: Moment studio

– Her er det et stort ubrukt potensial, og landets boligeiere går glipp av hundretalls millioner i enøk-støtte, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund (HL), i en kommentar på egne nettsider.

– Dette viser at ordningen er for dårlig kjent og at boligeierne ikke ser på ordningen som særlig attraktiv, legger han til.

Ipsos har på vegne av forbundet gjennomført en spørreundersøkelse som i stor grad bekrefter dette.

Den viser nemlig at 67 prosent av alle boligeiere er opptatt av å gjøre boligen mer miljøvennlig, men at hele 58 prosent ikke er klar over at det er mulig å få støtte til slike tiltak.

Dessuten svarte hele 85 prosent av de som har gjennomført energisparende tiltak i egen bolig, og som har kjent til at støtteordninger eksisterer, at de lot være å søke om støtte.

Mange er heller ikke klar over at de selv betaler inn til ordningen over strømregningen.

Les også: Jan Helge (74) gikk for varmepumpe, fikk 39.000 kroner i støtte og reduserte energiforbruket med 45 prosent

Totalt tildelte Enova over 2,3 milliarder kroner i støtte i 2017. 165 millioner av disse, eller rundt syv prosent, gikk til boligeiere for gjennomføringen av i alt 8123 energitiltak (se oversikt over). De resterende 2,135 milliardene gikk til å sette i gang 931 energi- og klimaprosjekter i norske bedrifter. Bilde: Enova

Foreslår å flytte ansvaret fra Enova til Husbanken

Ifølge Huseiernes Landsforbund står norske husholdninger og fritidsboliger for omtrent en fjerdedel av innenlands energiforbruk.

– Vi er opptatt av miljøvennlig boligpolitikk. Boligsektoren har en nøkkelrolle dersom vi skal nå målene for energisparing, og tallenes tale er veldig klar — virkemidlene treffer ikke godt nok. Vi har et sterkt ønske om å bidra til å gjøre dem bedre, sier Meyer.

Han viser til flere mulige løsninger.

– Styrking av informasjonsarbeidet er det mest nærliggende, ikke minst mot håndverkere og ansatte i byggevarebransjen. Dersom forbrukere møter håndverkere med god kunnskap på energiområdet når det skal utføres nødvendig vedlikehold, øker dette sjansen for at det gjennomføres lønnsomme energitiltak, sier han.

Meyer tror dessuten at energisparing i boliger kunne blitt bedre ivaretatt av andre enn Enova, og foreslår Husbanken som en kandidat som bedre kan tilpasse støtteordningene til boligeiernes interesser og behov.

– Enovas hovedprioritering er å støtte nye tiltak som er klar for markedsintroduksjon, og i mindre grad prosjekter som baserer seg på å bruke moden teknologi. I boligsektoren er det jo, med noen få unntak, nettopp det å bruke moden teknologi som etterisolering, bytte vinduer og installasjon av varmepumper som gjerne er mest aktuelt for boligeierne, sier han.

Les også: Skattekalender for 2018: Her er alle de viktigste datoene

Bred støtte om å betale for energisparingstiltak

Både Huseiernes Landsforbund og de spurte i undersøkelsen har ikke noe i mot å betale for energisparingstiltak, så lenge pengene faktisk blir brukt til nettopp det.

Om valget står mellom å øke støtteutbetalingene eller å redusere avgiften, svarte over halvparten i undersøkelsen at de ønsket det første.

Bare en fjerdedel ønsket å kutte avgiften.

Annonse:

– Huseierne vil gjerne bevare denne ordningen. Men det avhenger av at en mer forholdsmessig andel av det boligeierne betaler inn til Enova, også kanaliseres tilbake til husholdningene. Det stiller krav til at støtteordningene for energisparing tilpasses bedre til boligeiernes interesser og behov, sier Meyer.

Les også: Vil fjerne dokumentavgiften. Mener den særlig rammer unge i etableringsfasen

Enova peker på at ordningen er forholdsvis ny

Kommunikasjonsrådgiver Espen Sletvold i Enova. FOTO: Enova

Kommunikasjonsrådgiver Espen Sletvold i Enova svarer følgende på kritikken i en epost til Pengenytt:

– Enova ga nesten 50 millioner mer til energitiltak i boliger sammenlignet med året før. Sammenligner vi med 2015, året da ordningen ble lansert ga vi nå 100 millioner kroner mer. Vi ser at bruken øker etter hvert som ordningen blir mer kjent. Stadig flere får med seg hvor enkelt det er å få penger tilbake for energitiltak gjennom den nye ordningen.

– Samtidig er det krevende å nå ut til denne målgruppen og vi trenger at alle gode krefter bidrar, både bransjen som Huseiernes Landsforbund viser til, og slike organisasjoner som HL selv. Derfor setter vi pris på at de med slike utspill er med på å sette søkelyset på ordningen.

Når det gjelder at boligeierne ikke får i nærheten av det de bidrar med, svarer Sletvold at ambisjonen er å bruke betydelig mer de neste årene.

– Ambisjonen er å bruke 250 millioner kroner på ordningen. Om den positive utviklingen fortsetter, så har vi et godt håp om å nå ambisjonen i løpet av ett eller to år.

Les også: Boligprisene på Kanariøyene er lavere nå enn i 2004

Støtten skal bidra til å gjøre enda flere tiltak lønnsomme

Kommunikasjonsrådgiveren i Enova minner om at hensikten med støtten er å gjøre enda flere prosjekter lønnsomme, og ikke å gi huseiere mer penger.

– Det er positivt at mange gjør energitiltak uten støtte fra oss, så lenge det ikke skyldes at de ikke kjenner til støtten. Målet med støtten vår er å sørge for at boligeierne velger gode løsninger de ellers ikke ville ha valgt – ikke å støtte de energitiltakene de uansett gjør uten støtte. Det ville ikke vært fornuftig bruk av offentlige midler å støtte allerede lønnsomme tiltak. Vår støtte skal bidra til at det blir gjort flere energitiltak og at flere løsninger på sikt blir lønnsomme for forbrukerne.

– Vi regner med at HL er enig med oss i at målet må være at det skjer mer energieffektivisering i boligmassen, ikke at huseierne skal få mer penger. Det skjer heldigvis mye god energieffektivisering uten vår hjelp, men her kan både vi, bransjen og aktører som HL være enda mer aktive i å informere om hva som allerede i dag er lønnsomme tiltak.

Les også: Så mye må strømprisen øke for at solcellepanel på taket skal bli lønnsomt

Andre satsinger kommer også forbrukerne til gode 

Sletvold mener dessuten at alle får nyte godt av satsingene de gjør i næringslivet.

– Vi minner om at andre satsinger i arbeidet med å omstille Norge til lavutslippssamfunnet også kommer forbrukerne til gode. De over to milliardene vi investerte i næringslivet i 2017 skal være med å bygge Norge. Når vi er med å bidra til framtidens verdiskaping og bidrar til utvikling av teknologier som styrker norsk næringslivs konkurransekraft, er det noe alle får nyte godt av, skriver han, og legger til:

– Og for de boligeierne som er opptatt av å redusere klimagassutslipp gjør vår støtte til ladeinfrastruktur både for biler og ferjer det lettere å reise utslippsfritt. Vi tror de fleste huseierne også synes dette er god bruk av pengene de bidrar med. En undersøkelse vi har gjort viser at 8 av 10 er enig i den politiske målsettingen om at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Nå dobler Enova støtten til dette energitiltaket

Dette er de billigste mobilabonnementene

Politiet oppfordrer deg til å sjekke passet ditt

Lærere kan få slettet halvparten av studielånet sitt

Banker anbefalte kunder med kredittkortgjeld å kjøpe aksjefond

Annonse