Statsbudsjettet 2017: Dette vil det bety for din lommebok

Finansminister Siv Jensen (FRP) la i dag frem Statsbudsjettet for 2017. Foto: Rune Kongsro/ Flickr.com

I dag la finansminister Siv Jensen (Frp) frem statsbudsjettet for 2017. Dette er også et såkalt valgbudsjett, i og med at det er stortingsvalg i 2017. Her kan du se hvordan det vil slå ut på din privatøkonomi til neste år.

– Vi har klart å finne rom for viktige satsinger som handler om å trygge hverdagen for den enkelte, som trygger arbeidsplasser og trygger velferden, sa finansminister Siv Jensen da hun møtte pressen utenfor sin egen bolig i dag tidlig.

Her følger en oppsummering av hovedpunktene som vil få betydning for din lommebok:

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Lavere inntektskatt

Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres med én prosentenhet i 2017, til 24 prosent, for både selskap og personer. Satsen skal videre ned til 23 prosent i 2018. Trinnskatten justeres, men slik at de aller fleste får lavere skatt på sist tjente krone. Da blir det litt mer attraktivt å jobbe litt ekstra. Skattesatsen reduseres mest for personer med lav og middels inntekt.

Regjeringen anslår at 97 prosent av skattyterne får netto skattelettelser eller om lag uendret skatt. En person med en inntekt tilsvarende en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn får i gjennomsnitt 1000 kroner i skattelettelse.

Lavere formueskatt

Det innføreres ti prosent verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler (unntatt næringseiendom) og tilordnet gjeld. Gjeld tilordnet sekundærbolig og næringseiendom verdsettes til 80 prosent.

Regjeringen foreslår også mulighet for utsatt formuesskatt der bedriften går med underskudd.

Bunnfradraget settes til 1.480.000 kroner og 2.960.000 kroner for ektepar. Dette er opp hhv 80.000 og 160.000 kroner fra gjeldene beløpsgrenser.

Satsene foreslås uendret.

Frikortgrensen økes

Neste år kan du tjene 55.000 kroner før du må betale skatt. I år er grensen på 50.000 kroner. Dette vil være til fordel for elever og studenter.

Skattekutt for bilister

Det blir høyere drivstoffavgifter, men redusert årsavgift og bompenger.

Regjeringen vil øke dieselavgiften med 35 øre og bensinavgiftene med 15 øre, noe som betyr hhv 43,75 og 18,75 øre inkludert moms.

Samtidig vil regjeringen redusere årsavgiften med 12 prosent, redusere bompengene med om lag 10 prosent på riks- og fylkesveiprosjekter og øke pendlerfradraget for de med lang reisevei.

I kroner og øre settes årsavgiften ned med 380 kroner fra 3135 kroner til 2820 kroner for vanlige personbiler. Ny årsavgift for dieseldrevne personbiler uten partikkelfiler settes ned fra 3655 til 3290 kroner.

Dermed flyttes avgiftsbelastningen fra å eie til å bruke bil, ifølge regjeringen.

Totalt skal dette gi bilistene et netto skattekutt på 900 millioner kroner.

Mer til studenter

Våren 2017 vil heltidsstudenter få 2600 kroner mer i studiestøtte, noe som er første etappe mot 11 måneders studiestøtte. Når opptrappingen av studiestøtten er fullført i studieåret 2019-2020, vil heltidsstudenter få en årlig støtte som ligger på ti prosent over dagens nivå.

Kostnaden ved å innføre 11 måneders studiestøtte i 2020 er beregnet til 600 millioner kroner.

Det bevilges dessuten penger til bygging av 2200 studentboliger til neste år.

Studielånsrenten blir 0,35 prosentpoeng dyrere fra 1. januar. Dette gjelder både fast og flytende rente.

Endret bostøtteordning

Satsene justeres med prisutviklingen.

Dette vil koste 100 millioner kroner.

Støtte til pleie av kronisk syke barn

Foreldre med kronisk syke barn skal få økonomisk støtte gjennom pleiepenger.

Regjeringen setter av over 500 millioner kroner i året til dette.

Avgifter på tobakk og brennevin

Avgiftene på tobakksvarer og alkoholholdige drikkevarer økes med mellom 2,0 og 2,1 prosent, noe som er på linje med forventet prisstigning.

NRK-lisensen

Satsen blir uendret på 2834 kroner. Det betyr en reell avgiftslette, da de ikke økes i takt med den generelle prisstigningen.

Barnetrygd

Satsen blir uendret på 970 kroner, noe som betyr en reell nedgang i barnetrygden i og med at den ikke justeres for inflasjon.

Fagforeningsfradrag

I år kan du trekke fra inntil 3850 kroner i fagforeningsfradrag. Denne summen forblir den samme til neste år, noe som betyr en reell innstramming.

Les også: Dette er forskjellen mellom prosent og prosentpoeng

Les også: Dette ville bensin og diesel kostet dersom oljeprisen falt til null

Les også: Historisk svak krone: Har ditt aksjefond valutasikring?

Les også: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån

Annonse