Ingen grunn til å bli opprørt over høyere avgift på drivstoff

Illustrasjonsbilde: Johnny Syversen/ Cirkle K

Fra 1. januar økte avgiftene på bensin og diesel med henholdsvis 34 og 55 øre per liter. Det burde ikke opprøre noen, i alle fall ikke om man studerer utviklingen til de totale avgiftene knyttet til bilhold de siste årene.

Det har vært mange kraftige reaksjoner på de økte drivstoffavgiftene som ble innført etter nyttår, og de fleste med negativt fortegn. Hva dette skyldes, er for meg ganske uklart.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kjører nemlig en gjennomsnittlig norsk personbil rundt 12.300 kilometer hvert år.

Forutsetter vi at gjennomsnittlig drivstofforbruk ligger på 0,5 liter/mil, betyr det at hver bil tankes med 615 liter drivstoff per år.

En økning på 34 eller 55 øre per liter bensin eller diesel vil da utgjøre en årlig kostnadsøkning på 200-350 kroner per bil.

Jeg er selvfølgelig klar over at mange kjører mye lenger enn gjennomsnittet og at noen biler har et høyere forbruk av drivstoff, men uansett er det ikke snakk om enorme summer.

Les også: Dette var de 10 mest leste sakene på Pengenytt i 2016

«Det er sluttsummen på kassalappen som teller»

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) uttalte følgende tidligere i år: «Selv om mange er irriterte over økte bensin- og dieselavgifter, er det de totale avgiftene som er avgjørende».

Annonse:

Dette er ikke ulikt mottoet til dagligvarekjeden Rema om at det er sluttsummen på kassalappen som teller. Både Solvik-Olsen og Rema vil frem til at vi ser den økonomiske helheten, og ikke bare er opptatt av enkeltavgifter eller prisen til enkeltvarer.

For mens avgiftene på drivstoff har økt, har regjeringen samtidig redusert andre avgifter knyttet til både å eie og bruke bil.

Reduksjonen på 315 kroner i årsavgiften (365 kroner for dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter) utgjør alene like mye som økningen i drivstoffavgiftene, uten at det snakkes noe særlig om.

I tillegg kommer blant annet reduksjon i bompengesatsene i distriktene og lavere engangsavgifter for ordinære familiebiler.

Les også: Den gamle årsavgiften på kjøretøy forsvinner, men erstattes av en ny

Bilavgiftene har vært rimelig stabile de siste årene

Faktum er at totalt innbetalte bilavgifter til staten i perioden 2008 til 2016 har vært rimelig stabile, målt i løpende priser. Selv om staten har tatt inn mer på enkelte avgifter, så har de tatt inn tilsvarende mindre på andre (se graf under).

Figuren viser samlede innbetalte bilavgifter til staten i perioden 2008 til 2016. Alle tall i millioner kroner. Kilder: OFV og SSB.

I tallene over er det dessuten ikke tatt høyde for følgende:

Kilde: OFV og Norges Bank

  • Generell prisvekst. Hvis de samlede inntektene til staten over hadde blitt justert til 2015-priser, ville de for eksempel vært nesten ti prosent mindre i 2015 enn i 2008 og tilnærmet på samme nivå som i 2009 (se eget diagram).
  • Rekordsalg av nye biler. Nybilsalget de siste to-tre årene har vært rekordhøyt, kun slått av enkelte år på midten av 80-tallet. Når vi vet at staten tar inn titusener av kroner i avgifter ved salg av hver nybil, burde dette isolert sett tale for høyere samlede avgiftsinntekter til staten de siste årene.
  • Kjøretøybestanden har økt. Mens det var registrert drøye 2.6 millioner person-, vare- og kombinerte biler i 2008, var tallet nesten 3,1 millioner ved utgangen av 2015. Tar vi med traktorer, busser, lastebiler, motorsykler og mopeder var tallene hhv 3,3 millioner og 3,8 millioner. De totale avgiftskronene som staten drar inn hvert år deles med andre ord på flere kjøretøy, og forhåpentligvis også flere eiere (se eget diagram).

    Kilde: OFV og SSB

  • Økt kjøpekraft. Vi tjener i gjennomsnitt betydelig mer enn vi gjorde for noen år tilbake, og vi har knapt aldri betalt så lite av gjennomsnittslønnen vår for å fylle opp tanken, viser beregninger E24 gjorde tidligere i år. Dessuten; selv om Norge hadde den nest dyreste bensinen i en undersøkelse gjort i 61 land, ble Norge 11. billigste land når prisen ble avregnet mot gjennomsnittsinntekten. 

Det bør også nevnes at statens utgifter til veiformål har gått fra 16,4 milliarder kroner i 2008 til 26,6 milliarder kroner i 2015.

Les også: Dette ville bensin og diesel kostet dersom oljeprisen falt til null

Et slag for miljøet

Finansminister Siv Jensen (FrP) under finansdebatten 5. desember 2016. Foto: Stortinget

For å nå målene om reduksjoner i klimautslippene, må regjeringen bruke sine avgifts- og skatteverktøy så godt de kan. 

Når det gjelder bilavgiftene har den vist at det ligger en klar plan bak.

Ved å endre engangsavgiften har nemlig flere fått råd til å kjøpe mer moderne, trygge og miljøvennlige biler. Til gjengjeld har engangsavgiften ved kjøp av de mest forurensende bilene økt.

Reduksjonen i årsavgiften har i tillegg gjort det billigere å eie bilen.

Økningen i drivstoffavgiftene gjør det dyrere å bruke bilen, men bompengesatsene i distriktene settes ned med rundt ti prosent for at ikke denne gruppen skal komme dårligere ut enn tidligere.

«Sluttsummen på kassalappen» blir nok ikke så ille for bileierne i 2017 likevel, og forhåpentligvis vil også miljøet komme bedre ut av det enn om nevnte endringer ikke ble gjort.

Les også: 15.120 kroner mer i engangsbeløp til nybakte foreldre

Les også: Så mye økte bøtesatsene i trafikken i 2017

Les også: Forsikringsselskap vil ha påbud om vinterdekk. NAF er uenig.

Annonse