Banker anbefalte kunder med kredittkortgjeld å kjøpe aksjefond

Nordea kommer aller dårligst ut i Forbrukerrådets blindtest av bankenes rådgivere. Bildet viser Nordeas lokaler i Helsinki, Finland. Foto: Arto Alanenpää/ Wikimedia commons

— Det er svært urovekkende. I praksis har kunden da kjøpt aksjefond med kredittkort, og finansiert fondskjøpet med 25 prosent rente, sier Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet har sammen med Norstat og Forbrukerinspektørene foretatt en blindtest av rådgivningen i Nordea, DNB, Danske Bank og Storebrand.

Hver bank ble kontaktet 8-10 ganger, og i samtlige henvendelser opplyste den fiktive kunden at han/hun hadde arvet 300.000-400.000 kroner.

Spørsmålet «kunden» stilte bankenes rådgiverne var hva vedkommende burde gjøre med disse pengene.

Annonse:


At vedkommende hadde drøyt én million kroner i boliglån, samt 150.000 kroner i kredittkortgjeld, var opplysninger som ble holdt litt tilbake.

Undersøkelsen viste at kun halvparten av rådgiverne spurte sparekunden uoppfordret om kredittkort- eller forbruksgjeld. Det mener Forbrukerrådet er for lavt.

Rentene på kredittkortgjeld ligger typisk på rundt 25 og 30 prosent per år.

Les også: Skattekalender for 2018: Her er alle de viktigste datoene

– Svært urovekkende

Da «kunden» spurte bankenes rådgivere hva vedkommende burde gjøre med kredittkortgjelden, anbefalte de fleste rådgiverne i undersøkelsen å nedbetale denne før de vurderte å sette penger i fond.

Dessverre dukket det opp eksempler på det motsatte.

Hos Nordea, Storebrand og Danske Bank fant man rådgivere som oppfordret kunden til å la hele eller deler av kredittkortgjelden stå, og heller bruke penger på å kjøpe fond.

Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet. Foto: Forbrukerrådet

— Det er svært urovekkende. I praksis har kunden da kjøpt aksjefond med kredittkort, og finansiert fondskjøpet med 25 prosent rente. Det vitner om banker med lav egenkontroll på om rådene er til gunst for kunden, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Forventet avkastning i aksjefond er på rundt 5-8 prosent per år. 

— Det er helt grunnleggende å sjekke om kunden har gjeld før kunden anbefales å kjøpe fond. Særlig dyr kredittkortgjeld. Har kunden denne typen gjeld, skal rådgiver alltid anbefale nedbetaling før sparing, sier Jensen.

Les også: Velg riktig indeksfond: Store prisforskjeller

Anbefalingene preges av hva som er best for banken

Undersøkelsen gikk også ut på å sjekke i hvilken grad kunden ble bedt om å kjøpe dyre eller billige fond.

Konklusjonen til Forbrukerrådet er at bankenes råd i altfor stor grad preges av hva som er best for banken, fremfor hva som er best for kunden.

Nordea kommer aller dårligst ut av denne undersøkelsen. Bankens rådgivere er dårligst til å anbefale de billige fondene, og de skårer også lavest når det gjelder i hvilken grad de opplyser om priser på fondene. 

Dette svarer leder for personmarkedet i Nordea, Jon Sætre, til NRK Forbrukerinspektørene om kritikken.

– Vi må huske på at i disse tider, selv om det er en ny regulering i forhold til Mifid, er det fortsatt mennesker vi har å gjøre med. Bank handler om tillitt mellom to parter, og i dette tilfellet to mennesker, og da er det klart at det kan skje feil. Her har det skjedd en grov feil, og det skal ikke skje.

Hold deg oppdatert på privatøkonomiske nyheter – Følg Pengenytt på Facebook

Les også disse sakene på Pengenytt.no:

Nordea kutter også BSU-renten kraftig for kunder over 34 år

Ikke alle IPS-leverandørene lar deg spare i aksjemarkedet etter fylte 67 år

Historisk svak krone: Har ditt aksjefond valutasikring?

Disse aksjene var mest populære blant privatpersoner per nyttår

En analyse fra Norges Handelshøgskole har avdekket 41 lurefond