16 tips til en sunn studentøkonomi

Et av rådene for en sunnere studentøkonomi er å droppe kostbar medlemsavgift på treningssenteret. Tren heller ute i frisk luft. Foto: Pixabay

Fadderukene med fest og moro er over. Nå står studiehverdagen for tur, med alt det fører med seg. Ikke la dårlige økonomiske valg ødelegge den, men ta kontroll over økonomien fra dag én.

Skrevet av: Kent Øksnes, ansvarlig redaktør av Pengenytt. (Dette innlegget ble først publisert på ABC Nyheter 31.08.2016).

Da jeg selv studerte rundt årtusenskiftet fikk vi studiestøtten fra Lånekassen utbetalt to ganger i året. Støtten for høst- og vårsemesteret kom i hhv august og januar.

Rett etter utbetaling, kunne de fleste føle seg som småkonger. Men ved nærmere ettertanke skulle beløpet rekke i mange måneder. For dem som da ikke budsjetterte og fordelte summen jevnt over perioden, ble det økonomisk trangt før neste utbetaling.

Nå periodiserer Lånekassen studiestøtten for deg ved at de utbetaler støtten i ti omganger i løpet av et studieår. Det betyr likevel ikke at alle studenter automatisk får en sunn økonomi. Det må du selv stå til ansvar for.

Det er viktig å se på både det som går inn og ut av bankkontoen. For å få en romsligere økonomi gjelder det å se etter muligheter som kan øke din disponible inntekt, samt å redusere de unødvendige kostnadene til et minimum.

Her er 16 tips for å oppnå nettopp dette:

  1. Sett opp et budsjett. Før inn hva du har å rutte med fra Lånekassen og eventuelle arbeidsgivere. Deretter trekker du fra hva du må bruke på husleie, transport, mat, pensumbøker og annet. Budsjettering gjør det enklere å få oversikt over hva du faktisk har til disposisjon og hvor mye du har igjen til fri bruk etter at de viktigste utgiftene er betalt.
  2. Sjekk at du har fått med deg alle støtteordningene du har krav på fra Lånekassen. Du kan lese mer om det her.
  3. Søk legater. I tillegg til ordinær studiestøtte fra Lånekassen kan du søke på en rekke legater og stipender utenom. Disse er gjerne rettet mot spesifikke studieretninger eller søkere bosatt i et bestemt geografisk område. For å finne ut om du er kvalifisert til noen av dem, kan du sjekke ut Legathåndboken, Legatsiden og Skandinavisk Stipendinformasjon.
  4. Finn deg en deltidsjobb. Med frikort kan du tjene inntil 50.000 kroner i år uten at du trenger å betale skatt. Sparer du maksimalt på BSU, er beløpet hele 69.650 kroner.
  5. Ta på deg småjobber i tillegg. Dersom du jobber hjemme hos noen, dvs. bidrar med leksehjelp, monterer flatpakker fra Ikea, klipper plen, måker snø og/eller passer barn, kan du tjene inntil 6000 kroner skattefritt fra hver arbeidsgiver hvert år. Dersom arbeidsgiver er en ideell organisasjon, som f.eks. idrettslag, musikkorps e.l., kan du tjene inntil 10.000 kroner per år skattefritt. Dette er uavhengig av om du har frikort eller ikke, så totalt kan du derfor raskt tjene et sekssifret beløp uten å måtte betale skatt av det. Husk at du får avkortning i stipendet dersom du tjener mer enn 168.059 kroner i 2016.
  6. Utnytt delingsøkonomien. Tjenester som for eksempel Über og Airbnb har lagt til rette for at du enkelt kan tjene noen kroner ekstra. Lei ut hybelen/ boligen din dersom du selv er bortreist. Les mer om skattereglene her.
  7. Utnytt studentbeviset. Som student får du rabatt nærmest alt du kjøper. Skal du for eksempel klippe hår, besøke tannlegen, reise kollektivt, spise på restaurant eller abonnere på en avis trenger du ikke å betale full pris. Ikke vær redd for å spørre om rabatt uansett hva du skal gjøre. Sjekk dessuten ut nettsider som for eksempel Studenttorget.no og mecanat.com.
  8. Gå eller sykle. Bil, taxi og kollektivtransport koster mye penger. Dersom du går eller sykler får du dessuten mye gratis trening.
  9. Tren ute. Treningssentre koster som regel flere hundrelapper i måneden. Over et år utgjør det tusenlapper. Det finnes mange naturlige treningsapparater både i byen og i naturen du kan bruke gratis. Du får i tillegg frisk luft. Vær kreativ!
  10. Kjøp pensumbøker brukt. Du sparer mye penger ved å kjøpe skolebøkene brukt. Sett opp en lappe på skolen, snakk med tidligere studenter eller let på internett.
  11. Dra på ferie når andre jobber. Utenfor skoleferiene og fellesferien er flyreiser, hotellopphold og opplevelser betydelig billigere enn ellers i året. Som student har du en større fleksibilitet til å reise på andre tidspunkt enn barnefamilier har. Utnytt dette. Bruk heller feriene til å jobbe. Det er ofte enklere å få seg en jobb når «alle» andre er på ferie.
  12. Kutt ut lommetyvene. I løpet av en vanlig dag gjør de fleste av oss mange småkjøp som hver for seg ikke trenger å merkes. Samlet kan de koste deg titusener av kroner i løpet av et år. 70 kroner hver dag blir for eksempel 25.550 kroner per år. Spør deg selv om du kan klare deg uten kaffen fra kaffebaren, brusen fra bensinstasjonen eller den ferdigoppsmurte lunsjen i kantinen. Ta heller med deg pulverkaffe, varmt vann på termos og matpakke før du forlater studentboligen. For at matpakken skal holde seg frisk lenge, kan du legge noen flasker med frossent vann i en pose sammen med den.
  13. Hold et øye med leiemarkedet. Bolig er ofte den største utgiften til studenter. Selv om du har funnet deg et sted å bo, kan det være lurt å følge med på leiemarkedet utover høsten og vinteren. Det kan dukke opp et billigere og bedre alternativ enn det du har i dag.
  14. Få ting billig eller gratis. Internett florer av brukte møbler, klær, sportsutstyr med mer, som du enten kan få svært billig eller gratis. Gjenbruk er både miljøvennlig, trendy og økonomisk. Du kan dessuten fiske din egen middag, i stedet for å betale dyrt i butikken.
  15. Sjekk om du dekkes av innboforsikringen til dine foreldre. Selv om du bor hjemmefra, kan du være dekket av innboforsikringen til din mor og far. Sjekk med forsikringsselskapet før du flytter for å være sikker på at du har forsikringen i orden.
  16. Betal i tide. Betal alltid regningene dine ved forfall for å unngå purregebyr og inkasso.